For noen uker siden delte kode24 historien til Mads Bjerke-Jørgensen, som fortalte om hvordan han hadde fått trukket tilbake det eneste tilbudet etter 100 jobbsøknader.
– Noen ganger tenker jeg at alderen kanskje spiller inn, fortalte 40 år gamle Bjerke-Jørgensen.
Fikk høre han var sikra jobb – har søkt 100 uten napp
Denne opplevelsen deler også Nina Jones, også hun 40 år, som nå har fått rundt 200 avslag.
Hun forteller også om upassende spørsmål på intervjuer, som om hun «kom til å ta på seg en morsrolle på arbeidsplassen».
Utelukker eldre nyutdanna
Jones var i likhet med Bjerke-Jørgensen ferdig utdanna i fjor. Og i likhet med ham, har også hun møtt mange stengte dører.
– Vi er 3 stykker av 15 i min klasse, som jeg kjenner til, som fortsatt står uten jobb. Og vi er alle over 35 år, forteller hun til kode24.
Hun har en bachelorgrad i digital etterforskning fra Noroff, og en fagskolegrad i IT-sikkerhet fra tidligere.
For Jones er det påfallende at mens yngre medstudenter med like resultater har fått jobber, så sliter de over 35 år med å bli kalt inn til intervju.
Hun viser også til konkrete eksempler på aldersdiskriminering.
– Det har vært noen trainee-stillinger jeg ikke har kunnet søke på, fordi det spesifikt står at de er forbeholdt folk under 30 eller 35 år. Hva er forskjellen på en nyutdanna 29-åring og 39-åring? undrer Jones.
Hun har tidligere skrevet i kode24, om hvordan det oppleves å være kvinne i IT-bransjen, og at det kan skyldes holdninger hos enkelte i bransjen.
Har søkt på det meste
På spørsmål om hva slags jobber hun har søkt på, lister Jones opp en utfyllende liste av jobber.
- Hun har søkt på jobber i hele landet.
- Jobbene har vært både midlertidig og faste, heltid så vel som deltid.
– Jeg har søkt på alle roller som inneholder IT-support, IT-konsulent, SOC, trainee, graduate, internships, spesialetterforsker i politiet, OSINT-roller, risikostyring og hendelseshåndtering, forteller hun.
Jones var optimist da hun var ferdig med studiene. Hun forteller om professorer som ga positive tilbakemeldinger og møter med folk i bransjen som uttalte at de gjerne ville ha henne med på laget etter studiene.
– Derfor var jeg ikke så bekymret da jeg først fikk avslag på noen jobbsøknader, sier Jones.
«Jeg skjønner at når én dør lukkes, åpnes en ny. Men nå er jeg så lei av de forbanna dørene!»
Denne følelsen har derimot endret seg etterhvert som tiden gikk, og avslagene ble stadig flere. Nylig fikk hun avslag på en rolle innen IT-support.
– Når jeg vet at en tidligere medstudent som gikk ett år på nettverks- og systemadministrasjon i 2020 fikk jobb i en bank som IT-support, og så sitter jeg her med to år fagskole og tre år høyskole og fortsatt får beskjed om at jeg ikke har nok erfaring – da slår det til hardt tilbake, sier Jones, og fortsetter:
– Jeg skjønner at når en dør lukkes åpner en ny, men nå er jeg så lei av de forbanna dørene!
'I dag har kollegaen min sagt at jeg ikke duger til jobben fordi jeg er kvinne'
Mista håpet
I sammenheng med avslagene, er det gjerne med begrunnelsen «vi har valgt å gå videre med kandidater med mer erfaring», forteller Jones.
Et annet eksempel var da hun fikk beskjed om at hun ikke bodde nært nok, selv om hun var villig til å flytte. Jobben gikk da til en intern søker, som flyttet fra Frankrike til Norge.
Nå sitter hun med en følelse av at noe prøver å fortelle henne at hun bør gi opp.
– Jeg sender fortsatt søknader, men jeg har mistet håpet som jeg en gang hadde. Og nå må jeg også konkurrere med alle studentene som blir ferdig med studiene om to måneder. Det er en skremmende tanke, sier Jones.
Vil kreve flere utvikler-lærlinger, men ikke juniorer
Vanskelig økonomisk
Bjerke-Jørgensen fortalte om hvordan det er å stå i situasjonen som nyutdanna samtidig som han var i en etablert livssituasjon.
Jones er i en lignende situasjon, og har som leietaker måtte flytte flere ganger på få år, som følge av at utleier skulle selge boligen. I tillegg til usikkerheten, har dette også vært dyrt.
Sparekontoene er tømt, og hun må ha hjelp av NAV. Hun beskriver hele situasjonen som kjempesår.
– Så er det også kjedelig å ha to store tenåringer som helst vil ha hjelp til å betale for førerkort, og da er det kjipt å ikke kunne bidra, forteller Jones.
Økonomien fører også til utfordringer med jobbletingen. I noen av intervjuene har arbeidsgivere etterlyst hva hun har gjort etter studiene, om hun jobber med å ta sertifiseringer, og hvordan hun holder seg oppdatert.
– Jeg har ikke råd til å betale for dyre sertifiseringer, så akkurat nå bruker jeg Alison til å ta utdaterte gratissertifiseringer som fører til «diplom». Det er ikke all verdens, men det er noe, forklarer hun.
Norge mangler folk: «Da må de ansette flere juniorer!»
Spurt om «morsrolle» på kontoret
Jones forteller at arbeidsgivere også har tatt opp livssituasjonen hennes under rekrutteringsprosessene.
– Jeg er blitt spurt om jeg har en kjæreste, hva han jobber med, hvilke hobbyer han har, om jeg har barn, hvor store de er og hvilke hobbyer de har, sier hun og deler også et eksempel på upassende spørsmål under intervjuer:
– Jeg er også blitt spurt om jeg kommer til å ta på meg en morsrolle på arbeidsplassen, der det fantes et «yngre guttemiljø», som jeg syntes var et særdeles merkelig spørsmål.
Hun svarer likevel på alle spørsmål, uavhengig av hvor personlige de er.
– Men jeg tenker mitt, når spørsmålene kommer min vei, legger Jones til.
«Jeg er også blitt spurt om jeg kommer til å ta på meg en morsrolle på arbeidsplassen.»
Får avslag på lagerjobber
Opprinnelig satt hun en frist i november, og etter det skulle hun begynne å søke på andre type stillinger. Derfor har hun også begynt å søke på lagerjobber, som hun har jobbet med i fem år tidligere.
– Ironisk nok får jeg avslag også på disse stillingene, fordi arbeidsgiverne er redd for at jeg skal forlate dem så snart jeg får en IT-stilling, forteller Jones.
Selv om hun selv er begynt å tvile på om hun noen gang vil få en jobb som passer, gir hun ikke opp. Men Jones har fått føle på desperasjon, håpløshet og frustrasjon.
– Men det er noen mennesker som fortsatt tror på meg, som sender meg meldinger med tips og oppmuntring, som heier på meg i kommentarfelt og som er fantastiske hverdagshelter. Jeg setter enormt stor pris på disse menneskene, og jeg vet at de vet hvem de er. Det er de som holder fast ved meg når det føles som alt håp er ute.
Målet som holder henne gående er fortsatt like klart.
– Det er drømmen om å pensjonere meg hos en bedrift som har turt å satse på meg, der jeg har fått muligheten til å vokse i en rolle og der jeg kan være lojal i en jobb jeg elsker.
