– Hvorfor skal flere utviklere flytte til Nord-Norge?
– Hvorfor ikke?! ler Mathilde Winther, leder for Ilder Nord.
– Det er veldig mye bra folk som søker. Samtidig skulle vi ønske at det var flere søkere, for vi er nødt til å ha inn erfarne folk, sier hun til kode24.
Når kode24 sjekker NAV og Finn sine sider for ledige stillinger, viser de at rundt bare 3,5 prosent av de ledige stillingene innen IT-utvikling er basert i Nord-Norge.
Men: Flere av disse har lave krav til formell kompetanse eller erfaring, selv om ingen bruker begrepet «junior».
Og mange av dem har svært gode utsikter for at du får faktisk får deg en sikker jobb i lang tid, skal vi tro nettopp de kode24 snakker med.
Viktig å være lokal
Winther og kollegaene jakter nå på en seniorutvikler til frontend, som skal ha base i Nord-Norge, mer spesifikt Bodø og Fauske.
Ilder opprettet avdelingen i nord i 2023. Winther sier det første året er blitt brukt på å etablere seg, skaffe prosjekter, og nå er det oppbemanning som står for tur.
– Vi har store og komplekse prosjekter, så da handler mye om å få inn rett kompetanse. Det viktigste er at den er på plass, sier hun, og understreker samtidig at det er viktig at en majoritet av de ansatte er på plass i landsdelen der de jobber, sier hun.
– Den lokale tilstedeværelsen er viktig! Det er en stor forskjell på om du sitter i problemstillingene som folk opplever lokalt, og det å sitte på et kontor langt unna, presiserer Winther.
«For mange er det jo en ny landsdel.»
Mener gullalderen for utviklere ikke er over: «Det kommer flere!»
Lettere i vest
Ilder har også kontorer i Bergen og Stord, i tillegg til avdelingen i nord. Selv om det ikke er umulig å skaffe gode folk i nord, så er det nok lettere i vest.
– Det er flere folk i Bergen, så det er ren logikk og matematikk i at det er flere kandidater der. Samtidig ser vi jo at de får tak i mange gode kandidater på Stord, blant annet utflyttere som har ventet på en spennende jobb på hjemplassen, slik at de kan flytte hjem. Det er jo noe sånt vi håper på også her i nord, sier Winther.
Hun forstår at det er et stort steg å søke seg nordover, og vil være forsiktig med å si at «alle» arbeidsledige utviklere i sør bør søke seg nordover.
– For mange er det jo en ny landsdel, der de verken har familie, bolig eller noe annet. Da skal jeg love at jeg personlig skal være behjelpelig med å finne boplass og barnehageplass hvis det trengs, sier hun.
Prosjekter med lang horisont
– Jeg kan jo ikke tvinge noen hit, ler Winther.
– Men vi ser jo en verden som er i endring. Mye har skjedd på bare få år. Pandemien har nok gjort at flere har fått nye perspektiver på livene sine. Det å søke jobb, flytte til et nytt sted eller «hjem» - det er et personlig valg for hvert enkelt menneske, sier hun.
Faktumet at de søker etter folk, gjør at hun håper at de som tenker at Nord-Norge kan være noe for dem, faktisk søker på jobbene i nord. Landsdelen har både behov og arbeidsoppgaver som trenger folk.
– Vi jobber med store, strategisk viktige prosjekter for virksomheter. Dette er prosjekter med lange tidshorisonter. I tillegg er det flere andre store og viktige prosjekter som venter, så vi har nok av oppgaver for dyktige utviklere som ønsker seg nye omgivelser og utfordringer, sier Winther.
«Der hadde vi fire søkere.»
Søker junior i Alta
Det siste året har kode24 skrevet om mange nyutdannede utviklere som sliter med å få seg en jobb. Jobber uten krav til erfaring «kan få flere hundre søkere».
Grovt forenklet er budskapet at alle vil ha seniorutviklere, men ingen vil ansette juniorer.
Men det finnes også unntak. Ett av disse er i Alta.
– Ja, vi har lyst ut en stilling som juniorutvikler hos oss, sier Kjell Magne Gabrielsen, leder for IKT og digitalisering i Alta kommune.
Dropper nyutdanna: «Risikabelt»
Fikk fire søkere
– Dette er en ny type stilling hos oss, som vi har ventet litt med å lyse ut. Vi har fagsystemer som dekker mange av behovene våre, men vi ser også at vi har behov for en utvikler som kan være et lim mellom disse. En som kan hente jobbe med API-ene og mindre snutter, forklarer han.
Gabrielsen forteller om blandede erfaringer i kommunen med å søke etter ansatte med IT-kompetanse. Næringslivet har stort sett fått greit med søkere på jobber som konsulenter innen drift, men det var vanskeligere da de lette etter noen som skulle jobbe med cybersikkerhet.
– Der hadde vi fire søkere, sier han.
– Fire kvalifiserte søkere?
– Fire søkere.
Også lokale IT-selskap med base i Alta har vansker med å skaffe utviklere, ifølge Gabrielsen.
«Du må ha utdanning, bo i Oslo, kunne alt»
13 søkere: "Overraskende mange"
Derfor hadde han edruelige forventninger til antallet søkere på stillingen. Den har tidligere vært fokusert mer mot drift, men han har ønsket å vri den over mot utvikling for å møte digitaliseringsarbeidet i kommunen.
– Jeg hørte det kunne være noen lokale kandidater, så da lyste vi ut. Det passet også godt å gjøre det nå, siden det klaffer med et avsluttet skoleår, sier Gabrielsen.
Per 20. juni var det kommet inn 13 søkere.
– Det er overraskende mange. I alle fall ni stykker har bachelor innen IT her, og de møter de faglige kravene vi har stilt, sier han.
Størst mangel i nord
– Norske private og offentlige virksomheter skriker etter IKT-kompetanse, og kompetansemangelen er størst i våre nordligste fylker, sier Øystein Eriksen Søreide.
Han er administrerende direktør i Abelia, NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter.
Søreide viser til en rapport Samfunnsøkonomisk Analyse laget på vegne av EL og IT, Tekna, NITO, Negotia, IKT-Norge, Abelia og Digital Norway i 2021. Den viser at Norge innen 2030 vil mangle 40.000 IKT-folk. Og Søreide kan bekrefte at det er utfordringer for selskapene i blant annet nettopp Alta.
– Våre medlemmer i Alta sier for eksempel at de sliter med å få tak i utviklerkompetanse. De har derfor måttet ansette utviklere på hjemmekontor bosatt andre steder i Norge. En medlemsbedrift i Alta oppgir at når de søker etter IKT-folk, så får de flere søkere til sitt kontor i Tromsø enn i Alta, sier Søreide.
Han forteller at flere enn 50 prosent av bedriftene som har svart på NHOs kompetansebarometer, har skrinlagt eller utsatt utvidelser som følge av kompetansemangel – og mangelen er større i nord:
- Rundt 70 prosent av Abelia-bedriftene i hele Norge melder om et udekket kompetansebehov.
- Andelen i Troms og Finnmark er rundt 75 prosent.
- I Midt-Finnmark svarer hele 81 prosent at de har et udekket behov.
