Veien inn i utviklerbransjen kan være vanskelig, enten du velger fagbrev eller høyere utdanning.
Over flere år har det vært mangel på lærlingplasser for de som vil ta utviklerutdanning på videregående. Samtidig har flere selskaper blitt mer selektive med om de tar inn "uerfarne" utviklere fra høyere utdanning.
Nå vil regjeringen ha flere lærlinger innen IT-utvikling, men lover ingen hjelp til dem som har valgt et akademisk løp.
Skjerper kravene
Som kode24 tidligere har omtalt, er det mangel på lærlingplasser i utviklerfaget.
– I IT-driftsfaget og IT-utviklerfaget sto henholdsvis 100 og 49 søkere uten læreplass i 2023, sier statssekretær Sindre Lysø fra Arbeiderpartiet (Ap) til kode24.
Søkere i de to fagene utgjør rundt fire prosent av de som i 2023 ble stående uten en læreplass.
Nå blir altså kravene om å ta inn lærlinger skjerpet for selskaper som vil levere til det offentlige, og IT-bransjen er ikke skjermet for de nye kravene.
Lærlingklausulen trer i kraft når mer enn 10 prosent av søkerne står uten læreplass innenfor et utdanningsprogram, forklarer Lysø.
– Det er tilfelle for utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon, som både IT-driftsfaget og IT-utviklerfaget inngår i, fortsetter han.

Mange kvier seg mot å ta i mot lærlinger, men VG er kjempefornøyd: - De suger til seg kunnskap!
Lærlingene må få bidra mer
I pressemeldingen blir det vist til rapport fra Oslo Economics, som skal vise at klausulen ikke fungerer godt nok i dag.
De påpeker at dagens krav kan innfris ved å ansette en lærling – uten at denne får være med på arbeidet, og på den måten bare kan være et "alibi" i ulike kontrakter med det offentlige.
Fra august må bedriftene fortsatt ha minst én lærling, og i tillegg kommer det til et nytt krav: Minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger. Dermed vil det i praksis være krav om flere lærlinger ved store kontrakter.
– Dagens krav til lærlinger skiller ikke på store og små oppdrag. Nå får vi en enda mer treffsikker forskrift som sikrer at antall lærlinger øker med størrelsen på kontraktene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Statssekretæren påpeker likevel at det må vurderes fra prosjekt til prosjekt om kravet og klausulen er relevant.
– Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger gjelder når kontrakten omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev. Dette vil variere i de ulike oppdragene og prosjektene.

– Framtidas seniorer er 18 år gamle i dag. Og de trenger mentorer
Vil samarbeide for økt kjennskap
Utvikleren Mathias Henriksen fortalte i fjor høst om hvordan mange arbeidsgivere oppgir at de «aldri har hørt om» fagbrev som IT-utvikler. Og dermed også sliter med å få seg jobb.
Så hvordan vil regjeringen få dette utdanningsløpet mer kjent?
Lysø påpeker at både drifts- og utviklerfaget er relativt nye fag, og at det vil ta tid før de blir godt kjent i bransjen. Han viser til at antallet lærekontrakter økte til 666 i 2023, 100 kontrakter opp fra året før.
– Bransjen selv er den beste ambassadøren for fagene, men fra statlig hold er vi opptatt av å jobbe tett med partene i arbeidslivet gjennom blant annet de faglige rådene, sier Lysø, og fortsetter:
– Sammen skal vi jobbe for å bidra til at elever og lærlinger får en kompetanse som er relevant, og som verdsettes i arbeidslivet.

Får ikke jobb med fagbrev: «De har aldri har hørt det»
Har etterlyst statlig drahjelp
Samtidig er det også godt kjent i bransjen at det er vanskelig å få jobb som nyutdanna utvikler, også om du har en grad fra høyskole eller universitet.
- Flere selskaper har oppgitt at noe av årsaken er at kundene etterspør erfarne utviklere, noe som gjør det mer krevende å ansette juniorer i frykt av at det kan mangle oppgaver til dem.
- Henrik Holum, daglig leder i bSpoke, har tidligere sagt at staten bør ta mer ansvar for at de nyutdanna får erfaring i statlige virksomheter, framfor å rekruttere unge etter at privat næringsliv har gitt dem erfaring.
- Også Hanne A. Hugem, koordinator i Forente IT-foreninger, var klar på at staten måtte ta mer ansvar for å få nyutdanna utviklere i jobb. – Det viktigste staten kan gjøre er å legge til rette for at det blir ansatt flere nyutdannede. Da vil man om noen år ha mange, dyktige IKT-spesialister som kan dekke behovet Norge har, sa Hugem da.
På spørsmål fra kode24 kommer regjeringen likevel ikke med noen konkrete tiltak for å få ansatt flere juniorutviklere.
I stedet peker Lysø på at utdanningsinstitusjonene og næringslivet må samarbeide for å «gjøre utdanningene relevante og dimensjonert i tråd med samfunnets behov».

Norge mangler folk: «Da må de ansette flere juniorer!»
Har ikke vurdert "junior-krav"
– Det er viktig at det legges til rette for prosjektoppgaver og praksis slik at studenter får praktisk erfaring fra arbeidslivet, og innsikt i hvilke spesialiserte ferdigheter som er etterspurt, sier Lysø.
Lysø mener det kan være med på å lette overgangen fra utdanning til jobb, og mener arbeidslivet må vurdere hvordan de kan utnytte kompetansen til en nytilsatt på best mulig måte.
– Hvor aktuelt er det for regjeringen å innføre et lignende regelverk som dere nå lanserer for lærlinger, også for nyutdannede utviklere fra høyere utdanning?
– Det er ikke vurdert å innføre en lignende ordning i høyere utdanning. Det er ikke samme obligatoriske krav om praksisplasser for utviklere i høyere utdanning som det er for lærlinger i videregående opplæring, svarer Lysø.
