– Vi forholder oss mindre aktivt til koden vår. Med AI-verktøy risikerer vi å sakte, men sikkert gå over til auto-tabbing og autofullførings-forslag fra AI, uten at vi forholder oss nok til konsekvensene av den koden, advarte Laila Bougria i sin keynote på NDC Oslo.
Bougria er løsningsarkitekt og utvikler med mer enn 15 års .NET-erfaring. Selv om hun var rask til å understreke at hun ikke er motstander av å bruke AI-assistenter til koding, advarte hun mot å bruke dem ukritisk.
– Det er veldig stor forskjell mellom aktiviteten koding, og håndverket å bygge programvare i produksjon.
«Over tid kan det svekke læringsevnen vår, og til slutt til og med evnen vår til å fungere uten disse verktøyene.»
Hjernen lærer bare det den må
Mange snakker om at AI-assistenter er fine til å automatisere rutineoppgaver. Men det er viktig å være bevisst på hva dette betyr for læringen, fortalte Bougria.
Hun viste til forskning fra Carnegie Mellon og Microsoft som viser at når man automatiserer rutineoppgaver, så tar du også bort muligheten for å trene på disse oppgavene.
Hjernen lærer bare det den trenger å lære. Hvis du slutter å skrive den tilsynelatende enkle kodesnutten selv og overlater det til AI, så vil du aldri få trent opp muskelminnet.
I likhet med hvordan Google, kalkulatorer og andre verktøy gjør at mange kanskje ikke lenger husker hvordan man gjør enkle matematiske operasjoner, eller hvor lenge du må koke et egg, gjør AI-assistenter at du ikke lenger husker selv enkel kode-syntaks.
– Det som skjer er det vi kaller "kognitiv avlastning", der hjerneintensive oppgaver delegeres til verktøy. Det kan faktisk være utrolig nyttig, spesielt fordi det gjør at vi kan frigjøre noen kognitive ressurser, noe som igjen lar oss fokusere på de mer avgjørende problemene som krever dypere tenkning, sa Bougria.
Spesielt utfordrende for juniorer
Men selv om det kan være nyttig å avlaste hjernen litt av og til for å få hjelp med rutineoppgavene, så kan det være problematisk om vi overlater for mye til AI.
– Over tid kan det svekke læringsevnen vår, og til slutt til og med evnen vår til å fungere uten disse verktøyene.
Bougria mener dette kan være spesielt utfordrende for juniorer. De som har kodet noen år, har allerede fått "kodingen i fingrene" – mens juniorer kommer inn i en bransje med et overveldende antall rammeverk, språk og mye annet – samtidig som det er krav til effektivitet.
«Det er et muskelminne vi har bygget opp etter årevis med skriving av kode, og å fikse opp i både vårt eget og andres rot.»
AI kan kanskje ses på som en "redning", men kan ikke erstatte den erfaringen de som har vært i bransjen en stund har fått ved å kode "på gamlemåten".
– Det er et muskelminne vi har bygget opp etter årevis med skriving av kode, og etter å ha fikset opp i både vårt eget og andres rot. Dagens AI-juniorutviklere risikerer å bli fratatt denne erfaringen.
Fire anbefalinger
Så hva skal du egentlig bruke AI til? Bougria har fire konkrete oppgaver hun mener AI-assistenter er gode på – og som hun bruker det til selv.
- Prototyping. Bruk AI til å raskt utforske mulige løsninger. Men når du er ferdig, så kaster du koden AI-en har laget – og bygger det selv.
- Rubber ducking. Bruk AI som samtalepartner for å utforske bedre eller alternative måter å løse et problem på.
- Parprogrammering. Bytt mellom å la AI generere kode eller validere/forbedre koden din, og skriv kode selv for å opprettholde "kodemuskelen".
- Kodegjennomgang. Be AI om en gjennomgang av koden, spesielt hvis du gir den retningslinjer. Så sender du den etterpå til en menneskelig kollega for grundig gjennomgang.
