– Viktig å være ingeniør først, utvikler deretter

Jeg er enig med Jørgen Jacobsen, som skrev «Er det verdt å studere utvikling i 2025?» på kode24.no, at markedet for utviklere har vært tøff den siste tiden. 

Det er skuffende når en nyutdannet utvikler får avslag på jobbsøknadene sine, i begynnelsen av karrieren. 

Er det verdt å studere utvikling i 2025?

Dårlig jobbmarked og AI-bølgen gjør mange usikre; bør man studere IT i 2025? kode24-Jørgen tror svaret er det samme som han fikk i 2002.

Jeg synes det er skrevet mye om de negative aspektene, og vil balansere den pågående debatten fra et helhetlig perspektiv. 

Det er sant at IT-bransjen de siste 25 årene har blitt rammet av en rekke store og små kriser. Men hver gang har bransjen respondert, og blitt mer moden:

Jeg har alltid vært ingeniør, og det er nettopp det perspektivet som har fått meg gjennom alle utfordringene i IT-bransjen.

Som Einstein sa: "I vanskeligheter ligger muligheter". Og hver gang IT-bransjen har blitt rammet, så har ingeniører funnet løsninger. 

Dette er noe vi ingeniører gjør hele tiden: Finner kloke løsninger på problemer. 

Svaret mitt til Jørgen Jacobsens spørsmål "Er det verdt å studere utvikling i 2025?", er derfor "Ja! Det er gull verdt å ta dataingeniørstudiet, nå."

Helhetlig utvikling

Når det gjelder programvareutvikling, er selve utviklingen bare en del av en større prosess. I tillegg til utvikling, gjelder det en rekke andre faser blant annet:

• Planlegging
• Kravinnsamling og analyse
• Systemdesign
• Testing
• Implementering
• Vedlikehold

Fikk 744 søkere – ansetter 10 av dem

– Vi vet at mange nyutdannede i år må søke på alt som finnes av stillinger for å ha en sjanse.

Videre trenger bedrifter:

• IT-arkitektur
• Digital infrastruktur
• Domenekompetanse
• Cybersikkerhet
• Risikostyring
• Prosjektstyring
• Økonomikompetanse

...og flere andre kompetanser, for en vellykket gjennomføring av IT-prosjekter. 

I bunn og grunn, er utvikling bare én liten brikke i et stort puslespill, mener jeg.

Ingenting slår ingeniør-tankesett

Etter min mening reduseres behovet for én kompetansetype, samtidig som behovet øker for en annen, i kriseperioder. 

Derfor er det svært viktig å være en flink ingeniør først, og utvikler deretter. 

Reisen det er å bli en ingeniør, handler ikke bare om å få et vitnemål, men å utvikle og kjenne tankesettet og de personlige ferdighetene til å:

• Løse problemer og tenke kritisk
• Lære kontinuerlig og tilpasse seg
• Kommunisere budskapet godt
• Være nysgjerrig, løsningsorientert, samarbeidsvillig og en lagspiller

Med andre ord ruster ingeniørutdanningen oss, og det norske samfunnet, mot fremtidens usikkerheter og ukjente risikoer. 

Nylig har de allierte landene i NATO forpliktet seg til å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvarsrelaterte mål. Jeg mener at en vesentlig del av denne økningen bør brukes til å:

• Ruste opp IT-arkitektur
• Øke cybersikkerhet
• Modernisere applikasjoner, med hensyn til innebygget personvern
• Bærekraftig digitalisering
• Bærekraftig IT-drift

– Krisa handler ikke om koderne, men sjefene

– Kompetansekrisa vi står i nå ble sparket i gang i 2002, da fornuften ble kastet ut av styrerommene og følelsene tok over, skriver Karl-Christian Thomle.

Usikkerhet i markedet

Jeg tror usikkerheten i markedet og IT-bransjen vil fortsette i framtiden. 

Men jeg er overbevist at nyutdannede dataingeniører, med et motstands- og tilpasningsdyktig tankesett og riktige personlige ferdigheter, vil ha høy sannsynlighet for å lykkes fremover.

Norge, og verden, trenger flinke norsk dataingeniører.

Så jeg oppfordrer av hele mitt hjerte studenter til å vurdere dataingeniør som studieretning til bachelor- og mastergrader. 

Dagens situasjon er bare en bølge – bare surf på den som ingeniør.

Færre unge fristes: – Det må vi ta tak i, vi trenger dem!

– Det er på høy tid at vi snakker om hva juniorene tilfører, skriver Siv Midtun Hollup i Kantega, og går gjennom fordelene.