– Kompetanse­krisa handler ikke om koderne, men sjefene

Kompetansekrisen vi står i nå er ikke ny. Den ble sparket i gang i 2002, da fornuften ble kastet ut av styrerommene og følelsene tok over. 

Siden da har løsninger blitt kjøpt inn som om de var moter, ikke verktøy. 

Skal vi løse dagens krise, må vi forstå hva som skjedde for over 20 år siden. 

Vi må slutte å skylde på "varen" og heller begynne å stille krav til kjøperen.

Fra behov til FUD

I etterkant av en konferanse for noen år siden, kom jeg i prat med en ledelseskonsulent fra et av de store konsulenthusene. Vi hadde begge opplevd hvordan IT-bobla sprakk i 2002. 

Den gangen sleit konsulenthusene med å få folk ut i oppdrag. IT-selskapene kollapset som dominobrikker. 

Fram til da hadde salgsargumentene vært passe rasjonelle: IT og folk som sammen skulle løse konkrete og målbare behov. 

Så endra alt seg: Markedsføringen dreide fra rasjonell problemløsning til følelsesstyrt påvirkning. Ledelseskonsulenten fortalte meg at FUD, eller Fear (frykt), Uncertainty (usikkerhet) og Doubt (tvil), ble innprentet i frontallappen på enhver konsulent og selger. Gjerne supplert med Urgency (hast) og Scarcity (mangelvare). 

Det funka. Konsulenthusene reiste seg igjen. De er rike nå. Men det fikk altså konsekvenser.

– Vi utdanner talenter vi ikke tør å ansette

– Vi er mange som ser at bransjen vår er i ferd med å sage over grenen vi selv sitter på, ved å stenge døren for neste generasjon utviklere, skriver Cristhian Gertner.

En ond sirkel

Jeg mener FUD var startskuddet for det Cathy Doss har beskrevet som "Løsningsleveransens onde sirkel". Hun er kanskje ukjent for mange, men budskapet hennes traff meg som en habanero-shot:

1. Løsninger anskaffes eller bygges før man forstår virksomhetens behov.
2. Virksomheten sliter med implementeringen. Man lapper det sammen i front-end.
3. Arkitekturen vokser i kompleksitet. Kunnskapen blir fragmentert og personavhengig.
4. Kompleksiteten fører til økt bemanningsbehov og stigende kostnader.
5. Symptomene får oppmerksomhet – og løsningen blir enda en ny plattform.
6. (Gjenta)

Forenkla sagt: Alt går til helvete når man kjøper på følelser – og tilpasser butikken til løsningen, i stedet for løsningen til butikken. 

Dette mønsteret gjentar seg. 

Meningsløs måling

Nå står vi midt oppi neste FUD/FOMO-drevne hypebølge: AI. Igjen ropes det om kompetansekrise. 

Forrige gang krevde man flere studieplasser og høyere utdanning. Det Norske Folk leverte. 

Likevel har studenter rapportert om arbeidsgivere som trakk seg fra avtaler før siste eksamen. Lærestedene melder om tomme plasser på IT-studier. AS Norge bidrar ikke nok i løftet. Det er for få lærebedrifter til å ta imot lærlinger. Unge, kompetansetørste kodere som valgte yrkesfag som 15-åringer står nå med fagbrev, men uten jobb. 

Det er hjerteskjærende.

– Framtidas seniorer er 18 år gamle i dag. Og de trenger mentorer

– Å ta inn en praksiselev eller lærling er en langsiktig investering både for samfunnet, butikken og for oss som brenner for koding, skriver Karl-Christian Thomle.

Denne gangen påstås det at "kompetansekrisen" skyldes mangel på seniorer og AI-kompetanse. Men hva betyr egentlig senior? Det kan bety alt fra én mastergrad og ett års erfaring, til ti år med et rammeverk som bare har eksistert i fem. 

Samtidig flommer det over av innlegg og innhold om hvor farlig AI er, og hvordan teknologien vil gjøre oss overflødige.

AI har allerede vist seg overlegent på det man kalte produktivitet i gamle dager – altså output. Likevel måles vår verdi fortsatt ut fra hvor mye vi leverer, hvor raskt og hvor effektivt – altså output. 

Det er fullstendig meningsløst. Fremtidens verdi ligger i kreativitet, kritisk tenkning og dømmekraft – altså ikke output. Det kan maskiner verken forstå eller erstatte. 

Lederne må skjerpe seg

For å få ut dette potensialet, trenger vi ledere og beslutningstagere som forstår teknologi, og som forstår hvordan de skal sette mennesker i arbeid med det bare mennesker kan gjøre.

Dagens kompetansekrise handler ikke om mangel på teknologer og kodere, men om manglende teknologiforståelse hos beslutningstagere. Fortsatt tas beslutninger basert på følelser, magefølelse og FOMO, og rasjonaliseres i etterkant. 

Konsekvensene lander alltid på dem som må rydde opp og få teknologien til å funke i praksis. Hype-er har vist seg å være nyttig for å drive global innovasjonskraft, men det er du som betaler for det.

Virksomheter krever kontinuerlig påfyll av kompetanse fra kodere, designere, testere og arkitekter, men stiller sjelden krav til de som faktisk fatter beslutningene. Mange av dem forstår verken hvordan teknologien funker, konsekvenser eller potensial. 

Likevel har de avgjørende innflytelse på retning, investeringer og prioriteringer. 

Derfor er det ikke vi som skal “oppgradere kompetansen” denne gangen. Det er de som fortsatt sier: "Vi er ikke en teknologibedrift."

Har fått 500 avslag: «Føles som at jeg er i et spill»

NSM mener mangelen på sikkerhetsfolk er svært alvorlig. Likevel står Shivan Salihi uten jobb, etter 500 søknader.