Er det verdt å studere utvikling i 2025?
Dårlig jobbmarked og AI-bølgen gjør mange usikre; bør man studere IT i 2025? kode24-Jørgen tror svaret er det samme som han fikk i 2002.
"IT-bransjen: Er det verdt å studere informatikk nå, med tanke på dagens marked? Hvordan har jobbsøkingen vært for dere?"
Et spørsmål som ville vært helt utenkelig da vi startet kode24 i 2018, men som nå er en helt reell spørsmål på sub-redditen r/norge.
Er utviklingsbransjen i ferd med å gå i dass?
Og vil det bare fortsette?
Vil en utvikler-utdanning i 2025 føre til et gigantisk studielån og en jobb på nærmeste Shell-stasjon?
Ta utviklerutdanning, nå!
"Jeg lurer på om jeg kanskje skal ta en enkel utviklerutdanning jeg, hva tror du?".
Det spørsmål fikk jeg minst én gang i uka i 2018, og svaret mitt var alltid: "Hvis du tenker på det, så gjør det – det er megalett å få jobb!".
Utviklerutdanningen det var snakk om var en eller annen form for webutvikler-studie. Det var ingen hardcore C-utvikler som skulle komme ut i andre enden av de korte studiene folk tok for å få en fot inn i bransjen på 2010-tallet.
Greia var at det så ut som det var en umettelig trang på nettopp webutviklere i 2010. Derfor var det ikke noe skummelt å anbefale andre å ta utdanningen, det var tross alt plass til mange flere. Spesielt hvis du var villig til å jobbe som konsulent!
For utviklingsmarkedet gikk fra et entusiastyrke på 2000-tallet, hvor kun de mest hardcore-nerdene som leste Wheel of Time og siterte Richard Stallman gadd å jobbe, til et sted hvor selv folk som så vidt hadde rørt en PC før, og hadde middels interesse av koding, så en mulighet til en karriere.
Kast utviklere på problemet
Skal jeg være helt ærlig skjønte jeg aldri hvorfor disse selskapene trengte så sinnsykt mange webutviklere på 2010-tallet. I 2018 hadde jeg selv hatt plenty jobber hvor det var helt åpenbart at vi var for mange utviklere.
Jeg husker at noen kunne sitte og skrive om login-skjermen, uten et prosjekt-mandat, uten en plan, og uten en tidsfrist, bare for å forkaste hele greia en måned senere når de for ørtende ganske skulle omorganisere Scrum-teamene. Det var webutvikling i 2010.
Det virket som at strategien for alle IT-bedrifter i 2010-åra var jo flere utviklere man kastet på et problem, jo raskere og bedre ble det løst. Webutviklingsprosessen var et stort mysterie for de fleste, og den eneste måten å kommer fra A til B var å ansette så mange utviklere som budsjettet tålte.
Resten av organisasjonen skulle bare passe på at utviklerne hadde det kult på jobb, så de ikke slutta. Og at de hadde nok kaffe.
Plutselig kunne du få deg jobb bare ved å hviske lavt gjennom munnbindet at du hadde hørt om JavaScript til en tilfeldig person på t-banen.
40 avslag på søknader
Så kom pandemien, og eskalerte hele greia opp til tusen. Alt skulle digitaliseres, og plutselig kunne du få deg jobb bare ved å hviske lavt gjennom munnbindet at du hadde hørt om JavaScript, til en tilfeldig person på t-banen. Før du visste ordet av det var du i et Teams-møte og fikk en fersk kontrakt i hånda.
Så tok pandemien slutt, alle stakk tilbake til det virkelige livet, og renta gikk opp.
Poff, så gikk proppen ut av utviklingsbransjen. Prosjekter ble satt på hold, konsulenter mista oppdrag, og de som stod lavest i kurs, de nyutdanna konsulentene, ble kastet til hundene.
"Det føles paradoksalt å få avslag på alle søknadene man sender når denne kompetansen er så etterspurt", fortalte nyutdannede Vegard Fassbender Paulsen til kode24 i 2023.
Han stod på bar bakke med ferdigstilt bachelor i mobilutvikling, etter rundt 40 avslag på jobbsøknader. Og han var langt fra alene. Nå ville nemlig bransjen bare ha seniorer.
I 2025 er 40 avslag barnemat – nå forteller kode24 historier om folk med hundrevis av avslag.
AI-krise?
Alt dette var før AI kom på banen, som mange mener skal få direkte følger for hvor mange utviklere man trenger i bedriften.
Sjefen i AI-selskapet Anthropic mener at AI vil skrive all kode snart, og Klarna sjefen er i full gang med å bytte ut utviklere sine med AI.
Det skrives stadig vekk om hvor vanskelig jobbmarkedet er for utviklere i USA, og mye av skylda legges visstnok på AI.
Det er ikke utenkelig at denne bølgen vasker innover Norges kyst snart.
Flinke folk får alltid jobb
Så, hva slags råd skal man gi til en ung fyr som lurer på om IT-bransjen er verdt å gjøre seg til studielåns-gjeldsslave for i 2025?
Tilbake i Reddit-tråden, ser det ut som gjengen i kommentarfeltet er like usikre som resten av bransjen.
Noen mener at man bør droppe IT-studiene. "Finn deg en annen ingeniør-utdanning", "Markedet suger", og "AI tar jobbene" er argumenter som blir brukt.
Men så er det andre igjen som mener man bør kjøre på, og bemerkningen de kommer med går igjen hos flere: "Er dette et studie du er interessert i"?
Det tror jeg er nøkkelen. Det du har lyst til selv, legger du ekstra flid i. Om det er webutvikling, lavnivå-koding, eller devops-arbeid.
Det minner meg om et råd jeg selv fikk, som gjorde at jeg begynte på informatikk på UiO i 2002 da jeg var ferdig på videregående skole. Selv faren min mente dette var et dumt valg – IT-bobla hadde sprukket.
Det var omtrent like lett eller vanskelig å få jobb da, som det er nå, og jeg var like usikker som personen i Reddit-tråden. Men en dag hadde fattern en kompis på besøk. Han spurte hva jeg ville studere.
– Data, svarte jeg, uten å tenke meg om.
Han grublet litt, så sa han: "Studer det du liker best. Flinke folk får alltid jobb".
Det var sant i 2002, og det er sant i 2025.
