Tung om Schibsteds annonse­modell: «Uheldig»

– Personvernet er en grunnleggende rettighet, og en personopplysning er ikke en handelsvare.

Det slår digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) fast i et skriftlig svar til Stortinget. 

Forrige uke kunne kode24 fortelle at Datatilsynet åpner tilsyn med mediekonseret Schibsted. 

Det skjer etter sterke reaksjoner på at de i vår innførte en «samtykk eller betal»-løsning.

Datatilsynet åpner tilsyn med Schibsted

Datatilsynet har fått 100 tips og over 30 klager på Schibsteds «consent og pay»-løsning. – Selger ikke personvern, kontrer mediekonsernet.

Det er Fremskrittspartiets Helge André Njåstad som har utfordret statsråden på om Schibsteds innføring av en «betal eller samtykk»-modell er i strid med personvernregelverkets krav til frivillig samtykke. 

– Dersom slike modeller blir vanlige, kan det få betydning for hvordan norske borgere i praksis kan utøve sine personvernrettigheter, skriver han til statsråden. 

39 kroner i måneden

Det var i april det skjedde. Abonnenter fikk beskjed per e-post at de må ut med 39 kroner ekstra i måneden dersom de ikke samtykker til bruk av data som brukes for å vise personlig tilpassede annonser. 

Etter hvert har også ikke-abonnenter måtte godta å dele data for i det tatt kunne lese forsiden til nettavisene Aftenposten, VG, E24, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, MinMote, Pent og Tek. 

Schibsted tar betalt for personvern. – Sa opp abonnementet

Fra mai må du betale for å slippe personrettede annonser hos Schibsted. Det vekker harme og reaksjoner. Også Datatilsynet reagerer.

Klagestormen mot Schibsted endte med 30 klager og 100 tips til Datatilsynet, deriblant fra Forbrukerrådet.

Klagerne mener at «samtykkeløsningen ikke oppfyller kravene til frivillig samtykke i personvernforordningen», ifølge Datatilsynet. 

– Personvern er en grunnleggende rettighet

Forbrukerrådet klager Schibsted inn til Datatilsynet, etter krav om betaling for å slippe sporing.

Ikke rettslig avklart

Stortingsrepresentant Njåstad fra Frp påpeker at det er et «grunnleggende prinsipp i personvernforordningen (GDPR) at samtykke skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig».

– Det er samtidig uklart hvordan slike «betal eller samtykk»-modeller skal vurderes opp mot dette kravet, og hvor grensen går mellom legitim finansiering av digitale tjenester og press til å avgi personopplysninger, skriver han til statsråden. 

Tung opplyser at det ikke er rettslig avklart om, og eventuelt når, slike modeller er i samsvar med personopplysningsregelverket. 

– Det er likevel klart at de innebærer noen personvernutfordringer som må vurderes nærmere, understreker statsråden. 

Når personvern koster penger

– Skal jeg virkelig betale 39 kroner ekstra per måned for å slippe personrettet reklame på Aftenposten, spør ansvarlig redaktør Hilde Schjerve i denne kommentaren.

– Uheldig 

Statsråden viser til to tidligere saker: 

• I 2024 slo Det europeiske personvernrådet (EDPB) slo fast at «det i de fleste tilfellene ikke vil være mulig å oppfylle kravene til samtykke hvis brukeren kun tilbys et binært valg mellom å gi samtykke til behandling av personopplysninger og å betale», ifølge statsråden. 
• I 2025 slo EU-kommisjonen fast at annonsemodellen Meta innførte i 2023 ikke var innafor.

Tung mener at dagens norske regelverk er godt nok til å takle Schibsted-saken, og viser til tillsynsmyndighetenes vurderinger. 

Men slår fast: 

– Det er uheldig hvis brukerens betalingsevne i praksis blir avgjørende for om det gis samtykke eller ikke. 

Og legger til:

– Det er også en utfordring at brukeren typisk må samtykke til «alt eller ingenting», og at det ikke nødvendigvis legges til rette for at brukeren kan avgrense sitt samtykke til ett av flere behandlingsformål, for eksempel at personopplysninger kan behandles for at det skal vises tilpasset innhold, men ikke til målrettet markedsføring, skriver statsråden. 

Støtter Schibsted

Schibsted har overfor kode24 understreket at de ikke tar betalt for personvern. 

– Schibsted selger ikke personvern, og alle brukere har de samme rettighetene og den samme beskyttelsen etter GDPR, uavhengig av hvilket valg de tar, uttalte Kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby forrige uke. 

De får støtte fra advokat Ove André Vanebo hos CMS Kluge, som mener saken framstilles ensidig i norsk media. 

– Å gi samtykke for å lese avisartikler er en situasjon som i liten grad er preget av tvang, sier han til TechWatch.