– Tiden for middel­mådige utviklere er forbi

– Alle er redd for jobben sin, men arkitekter: Dette er trolig vår tid!

Det sier Paul Preiss, som har grunnlagt og driver den internasjonale foreningen for teknologi-arkitekter, IASA Global. 

Tirsdag innledet han på ARK, Dataforeningens konferanse for løsnings- og integrasjonsarkitektur, på Oslo Mesh. 

Mange foredrag på ARK handler om hvordan kunstig intelligens endrer rammevilkårene for arkitektene. 

Preiss er mest opptatt av at KI gjør dem uunnværlige. For når hvem som helst kan lage kode, må fortsatt noen sikre at den brukes på en fornuftig måte. 

– KI endrer ikke noe fundamentalt med arkitekturen, men tydeliggjør behovet for den. KI endrer verdens fokus fra håndverket til ingeniørkunst og resultater. Det er røttene til arkitektur, sier Preiss. 

Vil profesjonalisere rollen

Men han ser et problem: Hvem som helst kan kalle seg arkitekt, da det ikke er en beskyttet tittel. 

– Når jeg reiser verden rundt, er det ulike definisjoner av rollen fra land til land, forteller han. 

Han tar derfor til orde for internasjonal profesjonalisering av rollen, og oppfordrer arkitekter til å samle seg og jobbe fram avgrensninger. IASA har også kurs og sertifiseringer for å øke kunnskapen i gruppen. 

– Hvordan definerer du selv arkitektrollen? 

– Enkelt sagt, er det kunsten og vitenskapen ved å lage og levere verdifulle teknologistrategier, på en risikoredusert og trygg måte. Vi er eksperter på forretning og teknologi, utdyper han overfor kode24.

Denne uka fikk IASA Global en norsk gren. 

– Arkitekter kan være ganske ensomme blant utviklere og forretningsfolk. Med IASA Norge vil vi bygge fellesskap og kompetanse, og profesjonalisere arkitektrollen, sier David Skogan i lederteamet i IASA Norge til kode24. 

Fagene med høyest og lavest lønn: – Bransje under trykk

Frontend, UX og design havner igjen på bunnen av lønnsstatistikken. – Det er arbeidsgivers marked, forteller UX-er Tone Nordbø.

– Bli kvitt middelmådige utviklere

Videre mener Preiss at «tiden for middelmådige utviklere er forbi». 

– KI tvinger oss til å bli kvitt middelmådige utviklere. Det tvinger oss inn i en ingeniørverden som går hånd i hånd med arkitekturen, slik at ingeniører og arkitekter jobber side om side, utdyper han overfor kode24. 

Han mener det er bra for utviklerbransjen at det ikke lenger er tiden for å fokusere på håndverket og kodingen alene. 

– Utviklere bør enten være veldig god på hardcore seniorutvikling, om du fortsatt vil skrive kode, eller så må du lære ekte ingeniørfag, som matematikk, vitenskap, strukturell resonnering, evnen til å gjøre avveininger.

Samtidig mener at det vil bli gode jobbmuligheter for de gode utviklerne og IT-bransjen generelt, og hevder at teknologijobbene i forbindelse med skytjenester og internett har firedoblet seg. 

– Vi kommer til å trenge gode utviklere med ekte ingeniøregenskaper for å bygge systemer. Det vil alltid være begrenset tilgang på arkitekter og KI-agenter vi ikke kan stole fullt ut på. Feilene som lages vil kicke inn om rundt fem år, og da vil utviklere bli mer etterspurt igjen. Men getter-setter-utvikleren vil være borte.  

– Så selv om utviklere mister jobben nå, for eksempel i DNB, vil de få den tilbake? 

– Ja. Kanskje ikke hos store selskaper, men mer lokalt i små og mellomstore bedrifter. 

Norske KI-kodere kan vente stor ryddejobb, enda høyere regning

Det spår de fire ekspertene kode24 snakker med, om konsekvensene av at halvparten av norsk kode nå er KI-generert.

De eldste får mest KI-fart

Arkitekt Jørn Mjøster i Viljr er enig med Preiss i at hans rolle ikke blir spesielt endret, men at den blir viktigere i KI-æraen. 

– Domenekunnskap blir viktigere, systemdataforståelse likeså, da mye er erfaringsbasert, sier Mjøster. 

Kollega og teknologirådgiver i HR-avdelingen, Ina Cabanillas Hansen, peker på at det fins mye forskning som tilsier at det er de mest erfarne, ofte de eldste, som får mest fart med KI. 

– De som ikke har den samme grunnforståelsen, juniorene, får ikke den gevinsten, sier Hansen. 

Mjøster mener at framtidas arkitekt ikke lenger bare er en konseptbygger, men har ansvar for helheten. 

– Du blir en brobygger mellom ledelse, domene og governance. Samtidig må vi begynne å skrive rammeverket rundt hva som faktisk er lov å gjøre, og implementere det i løsningene så vi kan begrense agenten og holde den innenfor lovverket, sier han. 

Og da må man også være bevisst på hvilken data man kan legge inn i et KI-verktøy og ikke. 

– Det er ikke alt som kan gjøres med KI eller agenter heller, de har jo noen begrensninger, understreker han. 

Oppfordring til utviklere

Så hva kjennetegner en god IT-arkitekt, når de kan ha ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn, og mange ulike roller? 

– En god arkitekt må ha god forretningsforståelse. Dømmekraft er veldig viktig, du må forstå hva som faktisk ble resultatet, sier Mjøster. 

Han mener at en tech lead ofte har den samme kompetansen. 

Hansen mener at risikoforståelse og sikkerhet rundt KI-generert kode er viktig for å unngå hacking. Det samme gjelder utviklere, påpeker hun. 

– Hvilken oppfordring har dere til utviklere nå?

– Bli bedre på å forstå forretning og foretningskonsekvensr. Du kan ikke lenger bare være innmari god på skrive kode, men må forstå hva den skal brukes til, sier Mjøster.

1 av 2 norske utviklere genererer det meste eller alt med KI

Samtidig er 81 prosent bekymra for feil de aldri oppdager, viser kode24s tall. – For hvis så mye kode blir generert, har man da kontroll på det som kommer ut?