Regjeringen tar til orde for «ansvarlege» KI-kutt i staten  

– Utviklinga av KI går svært raskt, og kan føre til store endringar i arbeidslivet. Men det er viktig at KI blir innført og brukt forsvarleg. 

Det melder regjeringa i budsjettforslaget for 2027.

Forslaget kom onsdag føremiddag og inneheld rundt 1,4 milliardar kroner til auka digital sikkerheit og satsing på kunstig intelligens. 

Statsbudsjettet: Slik vil de styrke sikkerheten med 1,4 milliard kroner

Rundt 1,4 milliarder kroner skal neste år gå til å få fortgang i KI i staten, skifte ut teknologi og styrke den digitale sikkerheten, om regjeringen får det som den vil.

I fjor var regjeringa uroa for den komande eldrebølga og aukande mangel på arbeidskraft, og ønska seg at digitalisering, kunstig intelligens og automatisering ved robotar på jobb skulle takast ut i «form av færre tilsette eller redusert behov for nytilsettingar» i både privat og offentleg, viste budsjettdokumenta. 

– Kunstig intelligens byr på eit nytt stort potensial for meir effektiv bruk av arbeidskraft og for nye og betre tenester frå det offentleg, skreiv Digitaliseringsdepartementet då forslaget til årets statsbudsjett kom i fjor. 

KI-krav til staten

No har dei dempa retorikken. 

– Digitalisering og bruk av ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, skal skje på ein ansvarleg og verdiskapande måte som aukar produktivitet, styrkjer konkurransekraft og gir gode vilkår for deltaking, innovasjon, sikkerheit og personvern, skriv departementet i neste års budsjettforslag.

Vidare tek dei til orde for eit godt samarbeid med tillitsvalde for å «unngå utanforskap, kompetansetap og uønskt kontroll av arbeidstakarar, og for å bidra til effektivitet og betre tenester». 

Dessutan vedgår regjeringa at dei «største effektiviseringsgevinstane ved digitaliseringsarbeidet er allereie tatt ut», men meiner det framleis er rom for vidare forbetring «gjennom meir avansert teknologi og meir radikal omlegging av arbeidsprosessar», som å skifte ut gamle digitale system. 

Tekna: Blir neppe færre stillingar med KI

Tekna-leiar Elisabet Haugsbø er ikkje imponert. 

– Å utvikle, drifte og implementere ny teknologi krever arbeidskraft. Det er lite som tyder på at det totalt sett blir færre stillingar gjennom økt bruk av KI, digitalisering og robotar, seier ho til kode24.

Ho meiner det heller vil bli ei endring i kva slag type kompetanse ein treng.

– Innan helse skal ein redusere talet på helsearbeidarar gjennom nettopp KI, digitalisering og roboter, men det betyr at andelen med avansert teknologiutdanning vil auke, påpeikar ho.

Nito jubler, Tekna sukker: Gir millioner for flere IT-studenter

Regjeringen satser stort på realfag og teknologi i årets statsbudsjett. Mens Nito jubler, mener Tekna at regjeringen starter i feil ende.

Velferd og robotar

Samtidig krev regjeringa at statlege verksemder må «gjennomføre store og krevjande omstillingstiltak, ta i bruk KI og gjennomføre digitalisering, og òg i framtida levere tenester med høg kvalitet.»

Også i år peikar dei på velferdsteknologi og robotisering av administrative funksjonar som moglegheiter for å effektivisere offentleg sektor, forbetre brukartilpassing og frigjere ressursar.

– Ved å automatisere rutineoppgåver kan offentlege verksemder oppretthalde tenestenivået utan å auke bemanninga, og frigjere tilsette til meir krevjande oppgåver, føresett at gevinstpotensialet blir henta ut.

Vil auke produktiviteten

Tysdag blei det kjent at DNB skal kutte 400 stillingar på grunn av agentisk koding. Onsdag vil regjeringa kutte hardt i Postens tenester og stab. 

Samtidig vil regjeringa «skape moglegheiter og trygge rammer for bruk av KI».

Én av seks må gå i DNB-avdeling: – Blir sikkert mye fortvilelse

Teknas tillitsvalgte i DNB mener banken burde se an KI-effekten før de kutter i bemanningen. – Men DNB har det travelt, sier Geir Jarle Ness.

– Regjeringa vil utnytte potensialet i teknologien til å styrke norsk konkurransekraft, auke produktiviteten og samstundes vareta nasjonal sikkerheit, skriv departementet no. 

Dei peikar på at «KI kan forbetre tenester, løysingar og arbeidsprosessar i både offentleg forvaltning og næringslivet».

– Regjeringa vil derfor legge til rette for bruk av teknologien på ein måte som gagnar innbyggarane og samfunnet, samstundes som utfordringar blir handterte på ein ansvarleg og sikker måte.

KI Norge skal sikre raskare innføring

Mellom anna har dei oppretta KI Noreg for å styrke rettleiing, bidra til raskare og trygg innføring av KI-løysingar og fremje tettare samarbeid mellom offentleg sektor, næringslivet og forskingsmiljø.

– I 2027 får KI Noreg i oppgåve å evaluere KI-modellar, inkludert sikkerheita i desse. Arbeidet skal skje i samarbeid med forskingsmiljø og andre relevante aktørar. KI Noreg skal òg vere kontaktpunktet mot internasjonale sikkerheitsmiljø innan KI, til dømes AI Safety Institutes, melder regjeringa. 

Dei vil styrke KI Noreg med 30 millionar kroner neste år så dei kan evaluere KI-modellar, og skaffe kunnskap om konsekvensar og risiko knytt til avansert kunstig intelligens.

Samtidig er regjeringa opptekne av å «gjennomføre den digitale omstillinga på ein forsvarleg måte», som «verdien av eit godt personvern for alle, digital inkludering og nødvendig digital kompetanse».

Vidare er dei opptekne av deling av data og digitale fellesløysingar for standardisert funksjonalitet. 

– Vi skal bli verdens mest digitaliserte land, og lede an trygg KI-bruk

Fredag lanserte digitaliseringsminister Karianne Tung KI Norge: En ny nasjonal arena som skal legge til rette for "god og ansvarlig bruk av kunstig intelligens".