– Regjeringen må nå gå fra KI-ambisjon til handling

Regjeringens forslag om en KI-pakke på over 120 millioner kroner er et viktig signal til både næringsliv og offentlig sektor.

Det viser en forståelse av at kunstig intelligens ikke lenger er et fremtidsprosjekt, men en del av den grunnleggende infrastrukturen for verdiskaping, innovasjon og konkurransekraft.

Regjeringen har blant annet varslet økt satsing på KI Norge, midler til trygg innføring av KI i offentlig sektor og en ny offentlig chatbot for helsetjenestene. Dette er gode og nødvendige tiltak.

Vil bruke 120 millioner kr på KI-tiltak og ny helsechat

Ny helsechat skal komme i løpet av neste år, og egen KI-statistikk skal lages for Norge.

For norsk næringsliv er imidlertid spørsmålet ikke bare hvor mye vi investerer i kunstig intelligens.

Det handler også om hvordan vi sikrer at norske virksomheter beholder kontroll over data, kompetanse og digitale verdikjeder i en tid der teknologi i økende grad er blitt geopolitikk.

Derfor bør årets KI-satsing også ses i sammenheng med debatten om digital suverenitet.

Trygghet og tempo samtidig

I norske virksomheter er det stor interesse for kunstig intelligens. Utfordringen er ikke mangel på ambisjoner. Utfordringen er å komme fra pilotprosjekter til faktisk bruk i stor skala.

Mange virksomheter opplever fortsatt usikkerhet knyttet til regelverk, ansvar og risiko. Samtidig går utviklingen internasjonalt stadig raskere.

Norge trenger derfor en politikk som kombinerer trygghet og tempo.

Regjering og arbeidsliv inngår KI-avtale: – Opplever daglig utfordringer

Partene i arbeidslivet og regjeringen møtes for å signere en intensjonsavtale om kunstig intelligens. – Medlemmer opplever daglig utfordringer og muligheter, sier Unio.

Vi trenger robuste rammer for sikker og ansvarlig bruk av KI. Men vi trenger også at myndighetene bidrar til raskere implementering gjennom kompetansetiltak, veiledning og innovative offentlige anskaffelser.

Offentlig sektor er ikke bare regulator. Den er også en av landets største teknologikunder. Hvordan staten etterspør teknologi vil være avgjørende for om vi lykkes med å bygge et sterkt norsk og europeisk KI-økosystem.

Digital suverenitet er blitt næringspolitikk

For få år siden handlet digitalisering først og fremst om effektivitet. I dag handler det også om sikkerhet, beredskap og strategisk handlefrihet.

Flere europeiske land beveger seg nå i retning av større kontroll over kritisk digital infrastruktur og redusert avhengighet av enkeltleverandører.

Norge bør følge denne utviklingen tett. Virksomheter må fortsatt ha tilgang til de beste globale løsningene, men samtidig må vi styrke evnen til å velge, bytte og utvikle egne alternativer når det er nødvendig.

Digital suverenitet handler ikke om å stenge verden ute. Det handler om å unngå at hele samfunnsfunksjoner blir avhengige av teknologi, data eller leverandører vi ikke selv har tilstrekkelig kontroll over.

Særlig innen kunstig intelligens blir dette viktig. Data, modeller og regnekraft er i ferd med å bli strategiske ressurser. Skal norske virksomheter kunne ta i bruk KI på en trygg måte, må de ha reelle valgmuligheter og klare rammer for hvor data lagres, behandles og brukes.

Neste steg må være gjennomføring

Regjeringens satsing er derfor et positivt første skritt. Men skal Norge lykkes, må satsingen følges opp med tydelige prioriterinager for kompetanse, offentlige anskaffelser, datadeling og digital infrastruktur.

Vi må gjøre det enklere for bedrifter å ta i bruk KI. Vi må utvikle bedre samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig sektor. Og vi må sørge for at debatten om digital suverenitet blir konkret og relevant for virksomhetene som faktisk skal omstille seg.

Slik skal regjeringen sikre universell utforming

Mer kunnskap er Ap-regjeringens store grep for å sikre at personer med funksjonsnedsetting ikke faller bakpå digitalt.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Vi har høy tillit, sterke fagmiljøer og et digitalt modent næringsliv. Men konkurransen om fremtidens verdiskaping er allerede i gang.

Virke mener regjeringen nå må gå fra ambisjon til handling: legge fram en nasjonal strategi for digital suverenitet, stille krav til åpne standarder og interoperabilitet i offentlige anskaffelser, og bruke statens innkjøpsmakt til å utvikle et sterkere norsk og europeisk teknologimarked.

Det vil gi norske virksomheter flere reelle valgmuligheter, økt motstandskraft og større kontroll over kritiske data og digitale verdikjeder.

Vil ha full datasenter­stopp inntil regelverk er på plass

SV og Rødt mener regjeringen må få på plass strengere regler for datasentre før man kan etablere flere. – Grep for å sikre digital suverenitet.