"Vi må få starta møtet snart, jeg får liksom ikke begynt å jobbe før det er ferdig", smeller det fra redaktør Ole Petter i kode24, mens han gjeter oss inn på møterom 3.346.
Det er morgenmøte i redaksjonen, et møte som (i utgangspunktet) foregår presis 08:45, hver dag. Med obligatorisk oppmøte. I møtet forteller vi hva vi har planer om å gjøre i dag, hva vi fikk til i går, og til slutt lar vi det skli ut i surrball og babbel.
Omtrent som en SCRUM-standup altså. Standup, og spesielt morgen-standup, har vært en del av arbeidshverdagen min hele mitt voksne arbeidsliv i utviklingsbransjen, og nå i mediebransjen.
Men er det egentlig særlig effektivt?
Spør du meg, er morgenmøter bare tull.
God idé med daglig rituale
Jeg ble først introdusert til konseptet standup som et fast morgenmøte for team, da jeg startet i utviklingsbransjen rundt 2010.
På den tiden var SCRUM-metodikken for jobborganisering hot, og man drev ikke skikkelig med SCRUM uten et fast standup-møte, hvor alle på teamet skulle pakkes inn på et lite kontor, stå ubehagelig oppreist og fortelle resten hva de gjorde i går, og hva de skulle i dag.
Et rituale som skulle føre til bedre forståelse på tvers av teamet, og bedre daglig kommunikasjon. Virket som en god idé!
Men jeg skjønte fort at det var noen solide sprekker i fundamentet til standup-muren.
- Kontoret tok nesten knekken på meg
Trøtte utviklere
Jeg vet ikke om du har lagt merke til dette, kjære leser, men utviklere digger ikke akkurat å møte opp på morgenen.
Og problemet med standup er at alle på teamet helst skal være tilstede, ellers er det ikke særlig effektivt.
Produkteieren på teamet mitt, som liksom skulle lede disse standupene (et brudd på SCRUM i mine øyne), ble på kort tid redusert til en slags fortvila reiseleder som desperat prøvde å få drita Granca-turister på bussen til flyplassen før flyet gikk. Uten hell.
Morgenmøtet ble først satt til 08:30, men da møtte bare jeg opp. Så ble det flytta til 08:45 med samme effekt, så til 09:00 hvor vi ble en duett, så til 09:15, og så igjen til 09:45. Men selv da klart vi ofte ikke være fulltallig.
Og all den tiden satt vi som møtte opp i god tid, rundt 08:15, med en stadig økende tidslomme vi ikke fikk gjort noe fornuftig arbeid på. Fordi vi satt og ventet på et møte som kanskje ikke kom.
«Når du ruller inn døra på jobb ti sekunder før møtet starter, har du ikke fått særlig god tid til å reflektere over hva du drev med dagen før.»
husker ingenting på morgenmøtet
Ikke nok med det: Da vi først fikk avholdt møtene, var de ikke særlig effektive.
Greia med standup er liksom at man skal gi en kort og konsis oppdatering av hva man drev med dagen før, som gir mening for resten av temaet. Den gang ei, på temaet vårt.
For når du ruller inn døra på jobb ti sekunder før møtet starter, har du ikke fått særlig god tid til å reflektere over hva du drev med dagen før. Det blir til at man sier noe vagt og kryptisk som man håper ingen reagerer på.
Jeg husker en fyr på teamet - Geir - alltid sa: "Jeg holdt på med noe Java-greier i går, og skal gjøre noe Java-greier i dag".
"Takk Geir, for at du fikk oss til å vente 45 minutter på den verdifulle oppdateringen der", tenkte vi andre unisont.
En annen klassiker innen vag informasjon-sjangeren er å opplyse om Jira-nummeret man jobbet på: "Eh, i går tok jeg TLI-445, i dag skal jeg ta TLI-469".
Kult, bra vi venta på det. Det får jaggu innflytelse på dagen min.
Kyss hjemmekontoret farvel i 2023
Morgenmøte på Slack
Etter hvert som møtet forskjøv seg, ble lomma med faktisk kodetid mellom oppmøte på morgenen og lunsj kraftig redusert. Jeg rakk å komme bitte litt i sonen før morgenmøtet, så bitte litt i sonen før lunsj.
Resultatet ble en ekstremt ineffektiv morgen for alle på teamet, fordi vi insisterte på et felles morgenmøte slik at vi skulle kunne være effektive.
Til slutt prøvde vi til og med dumme ting som å "late som" møtet startet tidligere enn det gjorde, bare for å narre treige kollegaer til å komme tidsnok. Til slutt sank vi så dypt som å ha morgenmøtet i tekstform, på Slack.
«Ikke bare fikk vi jobbet mer, men møtene ble bedre også.»
Ettermiddagsmøtet
Men, så en dag foreslo en på teamet - "for seint-Geir", som hadde blitt kallenavnet hans på det tidspunktet - at vi kanskje kunne flytte standup-en til rett før lunsj.
Vi så på hverandre, og reflekterte over om dette var et nytt forsøk på å slippe unna fra "for seint-Geir". Han hadde ikke fått navnet uten grunn, tross alt. Men vi bestemte oss for å prøve.
Og jaggu funka det!
Plutselig kunne hele teamet rulle inn på kontoret når de ville, plumpe ned ved pulten og fortsette der de slapp i går. Og etter et par timers solid arbeid i sonen, tok vi en prat før alle gikk ned til lunsj. Selv "for seint-Geir" møtte opp tidsnok til lunsj.
Ikke bare fikk vi jobbet mer, men møtene ble bedre også, fordi nå var jo alle i stand til å fortelle hva de drev med, siden de hadde fått jobbe i noen timer før møtet.
Møterom-zombiene invaderer: - Vi trenger flere møterom!
Forskjøvet arbeidsdag
Istedenfor å tenke at arbeidsdagen startet 09 og varte til 17, så ble det til at arbeidsdagen startet 11:00, varte til 17:00 og så fra 09:00 til 11:00 dagen etterpå. Dagen ble forskjøvet, og det funka!
Etter hvert slutta jeg i firmaet, og forlot teamet, og havnet i en ny morgenmøte-syklus, med en ny "for seint-Geir". For det er alltid minst én på hvert team.
Men, jeg sier deg, ikke døm "for seint-Geir".
Hør heller på hans geniale, dog latskapsdrevne, forslag, om å ta morgenmøtet til lunsj!
