50.000 i premiepott på «eksklusivt» KI-hackaton 

I mars kunne hele Norge konkurrere om 1 million kroners premiepott i norgesmesterskapet i kunstig intelligens. 

Selv om tanken var at folk med ren vibbekode-erfaring skulle kunne hevde seg, ble NM i KI vunnet av to unge utviklere.

Tirsdag 14. april er det bare utviklere og teknologer som får være med når Knowit arrangerer den KI-assisterte kodekonkurransen Oslo Enhanced Hackaton i hovedstaden.

– Vi liker å arrangere hackatons for å styrke fagmiljø internt og eksternt, men det er første gang vi har en KI-hackaton av denne typen, sier Pål de Vibe, hoveddataingeniør i Knowit til kode24.

Selskapet arrangerer hackatonet, sponset av AWS. Konkurransen er del av en større KI-strategi, forteller de Vibe. 

– Knowit må ligge langt fram teknologisk for å kunne rådgi våre kunder i forhold til teknologiske retningsvalg, sier han. 

Ekstremt få kvinner

Før helgen var det 55 påmeldte. Bare 5 prosent av dem er kvinner. 

– I juryen er det 33 prosent kvinner, så vi håper det kan oppmuntre andre kvinner til å delta også, sier de Vibe.

50.000 kroner ligger i premiepotten. 

Stort sett IT-bransje har meldt seg på, men det er også små og store konsulenthus, banker og større virksomheter som er med.

Bare tre av 100 søknader var fra kvinner. Mona etterlyser flere av dem i IT-bransjen

Som NTNU-student trodde Mona Helness kjønnsandelen var på 40/60. Så begynte hun å jobbe i bransjen selv. – Det var en skikkelig sjokkfaktor for meg, sier hun.

– Spennende å utforske

– Hvorfor arrangere et KI-hackaton for utviklere? 

– For det første fordi det er gøy. Dessuten tenker vi at et hackathon med fokus på systemutvikling er spennende for å utforske hva KI-assistert systemutvikling egentlig er og kommer til å bli, sier de Vibe.

Han understreker at det fins flere arrangementer der man skal gjøre «noe kult og kreativt med KI». Men her er det snakk om en programmeringskonkurranse og oppgavene skal leveres i Python.

– Det er en en teoretisk systemutviklingsoppgave som vil bli målt på systemutviklingskvalitet. 

Skiller seg fra NM i KI

– Nylig gikk NM i KI av stabelen, med 1 million kroner i premiepotten. Dere har 50.000 kroner i potten. Hva tenker du om forskjellen på de to arrangementene?

– Vi synes NM i KI er et fantastisk arrangement, og det er veldig gøy at de hadde så stor premiesum. Påmeldingen til vår hackathon har vært god, så premiesummen vår er mer enn stor nok til å motivere, men vi tror mange også melder seg på fordi det er et spennende konsept at det er mer fokusert på systemutvikling enn ren KI.

Han peker på at norgesmesterskapet hadde oppgaver mer spisset mot KI, og at det foregikk over flere dager.  

– Vårt arrangement varer en halv dag.

Slik gikk det i NM i KI

21-åringer vant foran et erfaren lag. 3100 personer blåste arrangørenes forventninger av banen.

Tips til KI-bruk

– Hva bør utviklere tenke på når de tar i bruk KI i arbeidshverdagen? 

– De bør, som det også har vært tidligere, tenke på korrekthet, vedlikeholdbarhet, og ikke minst at man løser det problemet som use caset egentlig ønsker å få løst, altså at domeneforståelsen er riktig, sier de Vibe. 

Han legger til:

– Samtidig er det måter å strukturere kodeprosjekter på som gjør at samspillet mellom KI og mennesker fungerer bedre, for eksempel modularitet, riktige abstraksjoner, og høy og dyp testdekning, sier han. 

Slik løser de 40-årskrisen

– 40-årskrisen toppet seg ved å melde seg på NM i KI, sier Lars Erik Brekne Johnsen til kode24.

Annet ord for vibbekoding

– Mange snakker om vibbekoding når de bruker KI til å lage kode. Hva bør man kalle det når man er utvikler? 

– Det er et godt spørsmål. Vi har valgt å kalle det KI-assistert utvikling, men kanskje kunne man kalt det bionisk systemering. I Norge er vi heldige som kan lene oss på et uttrykkskraftig begrepsforråd fra en lang og dyp informatikk-arv, sier de Vibe. 

Han forklarer at bionisk er en blanding av maskin og menneske, mens systemering er et annet ord for systemutvikling.