Solgte «enkel» matapp dyrt i 2017: – Ville det vært mulig i dag?

I 2013 lanserte vi en app som i all sin enkelhet gjorde én ting: Den samlet alle dagligvarekjedenes kundeaviser og tilbud på ett sted.

Mattilbud traff en nerve vi kanskje ikke helt forutså rekkevidden av da vi satt på lesesalen. 

På det meste hadde vi 300 000 unike brukere i uka og en passiv annonseinntekt på nesten 2 millioner kroner i året. 

I 2016 solgte vi appen til danske ShopGun for et tosifret millionbeløp.

– Utviklere under­vurderes som ledere

– Bransjen bør slutte å anta at utviklere først og fremst er spesialister som må skjermes fra ansvar, skriver Njaal Gjerde og Thomas Holen. – Mange av dem er tvert imot svært godt rustet til å ta det.

– Hva bringer vi til bordet?

Kjøperen betalte ikke for en revolusjonerende algoritme; de betalte for markedsposisjonen og de 300 000 lojale brukerne vi hadde bygget opp over tre-fire år.

Appen lever i beste velgående ennå og driftes videre av de nye eierne, men markedet rundt oss har endret seg. 

Vi ser at verdsettelsen av rene SaaS-selskaper har falt – ser man på aksjekursene til giganter som Salesforce og Atlassian de siste seks månedene, er det tydelig at markedet krever mer enn bare «tech» for å se verdi. 

Når koden har blitt så tilgjengelig som den er i dag, hva er det da vi som utviklere egentlig bringer til bordet?

Feil å sette konsulenter opp mot inhouse-utviklere: «En del av laget»

Njaal Gjerde i konsulentselskapet Yne advarer mot å sette én gruppe opp mot en annen: – Konsulentene er en del av laget, la oss finne den beste løsningen sammen.

Da manuelt arbeid var «tech»

Det er lett å glemme hvor lavteknologisk Mattilbud startet. 

I 2013 hadde vanlige mobilabonnement kun 1–2 GB datatrafikk inkludert. Derfor brukte man betydelige mengder av månedskvoten dersom man lastet ned en hel kundeavis som PDF.

Løsningen vår var preget av manuelt arbeid: Vi lastet ned kundeavisene, tok screenshots av enkelttilbud for å spare brukernes datatrafikk, og lastet dem opp manuelt til en FTP-server i en enkel mappestruktur. 

Det var ikke rakettforskning, men det krevde at vi forstod de tekniske rammene og begrensningene i datidens infrastruktur.

Ny satsing skal beskytte open source-utviklere mot KI-generert “slop”

Bak satsingen står flere av de største teknologiselskapene, inkludert Google, Microsoft, OpenAI, Amazon Web Services, GitHub og Anthropic.

Alt går raskere

I dag bruker jeg mye av tiden min i Yne på å «vibe-kode» interne verktøy. Jeg beskriver et behov for Claude, og får ferdig kode tilbake. 

Tiden fra idé til implementasjon har gått betydelig ned. 

Hele den tekniske riggen til Mattilbud kunne kanskje i dag vært automatisert på en ettermiddag eller to. 

Men selv om verktøyene er tilgjengelige for alle, oppdager vi ikke ofte nye applikasjoner som vi faktisk tar inn i vårt daglige bruksmønster.

– Hvis du nekter å bruke KI, er du basically tjukk i huet

Oljefondet-sjef Nicolai Tangen forsikrer kode24 om at alle utviklere i fondet bruker KI.

Tre pillarer for å lykkes

Jeg tror suksessen til Mattilbud, og prosjekter i dag, hviler på tre pillarer som AI ikke kan erstatte med det første:

• Teknisk forståelse: Det handler om å vite hva som er mulig. For å prompte godt må du også forstå rammene. Uten teknisk erfaring er det fort gjort å gå seg vill i ideer som snubler i tekniske realiteter. For eksempel en app som skal "finne de billigste produktene i alle nettbutikker i sanntid" uten å vurdere datatilgang, eller en temperatur-app som glemmer at mobilen fysisk mangler en temperatursensor.
• Gjennomføringsevne: Det er en stor forskjell på å lage en prototype og det å faktisk drifte noe med 300 000 brukere over flere år. Det krever utholdenhet og evnen til å håndtere det kjedelige arbeidet som følger med en suksess.
• Markedsforståelse: Man må løse et problem folk faktisk har. Vi traff et behov for oversikt og sparing, kombinert med en forståelse for brukernes praktiske hverdag i 2013.

Nora hjelper utviklere med å vibbekode sikkert

KI kan lage logikkfeil som ikke fanges opp av sikkerhetsskannere, forteller Ukas Koder.

Den nye utviklerrollen

Når jeg har folk på intervju i Yne i dag, ser jeg etter noe annet enn jeg kanskje ville gjort for ti år siden. 

For utviklere nå og fremover handler det ikke nødvendigvis om å være best på å skrive «pen» eller sofistikert kode manuelt.

Fremover tror jeg utviklerens viktigste jobb er å:

• Bryte ned store problemer: Ta komplekse behov og dele dem opp i mindre, håndterbare deler som kan itereres over.
• Tenke løsning og produkt: Ha teknisk innsikt nok til å forstå forretningen. Hvorfor bygger vi dette, og hvilken verdi gir det brukeren?
• Menneskelig samhandling og kommunikasjon: AI kan skrive kode, men den kan ikke navigere i menneskelige behov, bygge tillit i et team eller forklare tekniske strategier til en kunde eller kollega. Evnen til å samarbeide og kommunisere blir vår største fordel når maskinene tar over skrivingen.
• Bruke verktøyene strategisk: Vite hvordan man limer sammen ulike tjenester og data for å skape en robust helhet.

Spår dyrere og dårligere tjenester når KI-bobla sprekker

Hva skjer med utviklerne hvis KI-bobla sprekker? Og hva skjer hvis ikke? Christin Gorman i Kodemaker nekter å bli «barnevakt» for KI.

«Billig» kode

Historien om Mattilbud har lært meg at teknisk kompetanse er mer enn bare koding. 

Det er en måte å tenke på som gjør det mulig å se løsninger der andre bare ser problemer. 

I en verden der koden er blitt «billig», har den dype tekniske innsikten, kombinert med forståelse for forretning, marked og mennesker, aldri vært mer verdifull.

Spørsmålet er ikke om du kan be en AI om å generere en app. 

Spørsmålet er om du har erfaringen til å se gapet i markedet – og evnen til å bygge broen som faktisk holder når brukerne begynner å strømme til.