Spår dyrere og dårligere tjenester når KI-bobla sprekker
Hva skjer med utviklerne hvis KI-bobla sprekker? Og hva skjer hvis ikke? Christin Gorman i Kodemaker nekter å bli «barnevakt» for KI.
Nylig advarte Teknologirådet om at KI-bobla kan sprekke i 2026.
«Et kraftig fall kan føre til konkurser, økt markedskonsentrasjon eller høyere priser på KI-tjenester – med direkte konsekvenser for næringsliv og offentlig sektor» skriver rådet i en ny rapport.
Men hvilke konsekvenser kan det få for utviklere og jobbene deres?
kode24 har tatt en prat med KI-skeptiker og LinkedIn-debattant Christin Gorman i Kodemaker om det hele.
– Mye hype
– Først: Tror du at KI-bobla kan sprekke i år?
– Aner ikke. Det er såpass mye hype enda, så det varer nok en stund til, sier Gorman.
Hun påpeker man ikke hadde hatt bobler, dersom man visste når de skulle sprekke.
Men hun er sikker på de enorme pengesummene som puttes inn i utviklingen av kunstig intelligens, ikke kan vare evig.
Forrige uke ble det kjent at Anthropic henter 10 milliarder kroner, samtidig som toppsjefen har varslet om KI-risiko, skriver Investornytt.
– Alle de største aktørene taper absurd mye penger på KI. Det er få tegn til at noen får så mye økonomisk igjen med det første. Det er typiske tegn som leder opp til bobler som sprekker, sier Gorman til kode24.
– Kan ikke fortsette inn i evigheten
Gorman mener at de enorme investeringene ligner oppløpet til finanskrisene grunnet kollaps i boligmarkedet rundt 2008 og dot.com-krisen på 1990-tallet.
– Nvidia bruker penger på å finansiere at folk kjøper deres produkter. Dette kan ikke fortsette inn i evigheten.
– Men må man ikke bruke en del penger på å utvikle en ny teknologi før den blir lønnsom?
– Det er en vanlig strategi i IT-verden å pøse inn masse penger og levere billigere produkter helt til konkurrentene går konkurs. Men beløpene her er veldig mye større enn det vi har sett før, sier programmerinnen, som hun kalles på Kodemakers nettside.
Gorman mener at det beste som kan skje, er om det hele ender med at man har gode, åpne modeller som folk kan hoste selv.
– Slik at vi ikke er avhengig av et par store aktører. Lov å håpe.
Konsekvenser for utviklere
– Hvilke konsekvenser kan en KI-boble-sprekk få for utviklere, tror du?
– Akkurat nå har vi tilgang til kjempedyre tjenester, nesten helt gratis. Når bobla sprekker vil prisen på tjenestene måtte begynne å matche det de faktisk koster, eller så blir de dårligere ved at de må pøse på med reklame, sier Gorman.
Oppsummert ser hun dette i spåkula:
- Kostnaden på KI-tjenester vil gå kunne opp når bobla sprekker og mange går konkurs. Det skjer fordi at de som overlever, kan øke prisene.
- KI-løsningene kan også bli dårligere. Selskapene må finne andre måter å tjene penger på, så det vil bli mer reklame.
Hun nevner Google-søk som eksempel, som hun mener bare har blitt dårligere og dårligere på grunn av mer reklame og søkemotoroptimalsering.
– Det blir spennende å se hvordan tilsvarend «KI-optimalisering» vil påvirke tjenester som ChatGPT.
Oppfordring til utviklere
Hennes oppfordring til utviklere nå er støtte alle initiativ som gjør det lettere å få til selvdrift.
– Ikke bli avhengig av modeller vi ikke har kontroll på. Bruk åpne verktøy så mye som mulig.
Videre håper hun utviklere ikke glemmer håndtverket sitt.
– Ikke glem hva programmering handler om. Det er ved å tilføre KI-modellene faktisk kompetanse på å lage et IT-system at det blir bra. Man må fortelle KI-modellen hvordan den skal gå fram, det holder ikke bare å be den lage noe, sier Gorman.
Skeptisk til KI i arbeidslivet
Men hvorfor er hun generelt skeptisk til KI i arbeidslivet?
– Jeg er bekymra for at man outsourcer alt kognitivt arbeid til språkmodeller. Det er sunt for mennesker å bruke huet. Når det gjelder kode, kommer vi til å bli sittende igjen med enorme mengder kode av dårlig kvalitet, som ingen mennesker vet hvordan fungerer. Dermed vil vi ha vansker med å oppdatere og utvide for fremtidige behov.
– Man kommer kanskje dit at man kan be KI-en fjerne unødvendig kode eller forbedre den selv?
– KI har ikke forståelse for ditt domene. Den genererer
ting som teknisk sett kan fungere, men ikke nødvendigvis viser forståelse for hva
koden egentlig skal løse.
Nekter å bli KI-«barnevakt»
Dersom KI-boblen ikke skulle sprekke, er hun også pessimistisk innstilt: Den vil ta over jobbene, frykter hun.
– Vi har ikke en økonomisk samfunnsmodell som er rigget for en verden der KI tar jobben fra alle. Men vi trenger ikke bekymre oss for at dette skjer før vi får en KI med forståelse for menneskelige problemer i bunn. Det har vi ikke med dagens KI-teknologi.
– Går man ikke bare mot en endring av arbeidsoppgaver og stillingstyper, ikke jobbløshet?
– Jeg vet ikke hvilke arbeidsoppgaver det skulle være?
– Å holde styr på KI-en og koden dens, for eksempel?
– Jeg vet ikke om det er en jobb å trakte etter. Jeg har ikke lyst til å sitte og være barnevakt for KI. Den kan heller gjøre alt sammen, så kan jeg kose meg med familien min og bli bedre på snowboard.
Bruker Claude Code selv
– Det vil alltid komme en teknologisk utvikling som endrer på jobbene våre?
– Da må vi ta stilling til om vi vil ha de andre jobbene. Det synes jeg ikke man gjør i tilstrekkelig grad. Vi har så mange eksempler på at man innfører teknologi for å spare seg for et eller annet, og så gjør man egentlig bare verden verre istedenfor bedre.
Hun peker på at klimaproblemene ikke akkurat blir mindre av at datasentre sluker energi og vann verden rundt.
– Vi kaster bort gevinster på energieffektivisering fordi folk skal generere teite KI-videoer og bilder ingen har behov for. Det er bare trist.
– Bruker du KI selv?
– Jeg har Claude Code-abonnement, jeg. Det er nyttig for å få eksempler på bruk av nye API-er jeg ikke kan. Jeg ser verdien, altså. Men jeg klarer ikke være entusiastisk sett opp mot ulempene og risikoen vi står overfor på samfunnsnivå, sier Gorman.
