Statlig råd advarer om at KI-bobla kan sprekke snart
– Foreløpig lar gevinstene fra KI vente på seg, mener direktør Tore Tennøe i Teknologirådet, som advarer norske politikere om fem trender i 2026.
– Kampen om teknologiene står i sentrum av den nye verdensordenen, ifølge Teknologirådet.
Mandag la rådet fram sin årlige rapport om teknologitrender i et nettmøte for norske stortingspolitikere.
Fem teknotrender i år
Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet peker på fem trender for 2026:
- Militarisering av verdensrommet: Fylles opp av satelitter og våpen, både fra private og offentlige.
- Autonome droner krysser grenser i krigføring: Droner står for sju av ti dødsfall i Ukraina.
- KI-chatboter som bestevenn, terapeut og kjæreste.
- Parker av megabatteri kan erstatte nettutbygging og øke beredskapen for Norge.
- Økt behov for mineraler flytter teknokappløpet under bakken: Kinas mineralkontroll stanset Trumps tollkrig.
Se rådets forslag til løsninger nederst i saken.
Advarer om KI-bobla
Teknologirådet advarer i tillegg om at KI-bobla kan være på vei til å sprekke, fordi KI-selskapene bruker og låner «mye mer enn de tjener»
«Et kraftig fall kan føre til konkurser, økt markedskonsentrasjon eller høyere priser på KI-tjenester – med direkte konsekvenser for næringsliv og offentlig sektor» skriver rådet i rapporten.
– Foreløpig lar gevinstene fra KI vente på seg. Vi ser et kappløp og konkurranse for å fange oppmerksomheten og tankemønster og selge det til høystbydende. En offensiv Trump ønsker at det er et reguleringsfritt område, sier Teknologiråd-direktør Tore Tennøe.
Videre peker han på at datasentere trenger mye energi og kritiske mineraler, noe Kina har mye av.
– Dette er det andre Kina-sjokket. Den teknologiske avhengigheten har snudd. Men vi kan bygge nasjonal motstandskraft, sier Tennøe.
– Til dels skremmende
– Dette er interessant og til dels skremmende, sier Solveig Vitanza (Ap), stortingsrepresentant og leder av Stortingets teknogruppe.
– Dette er ting vi må følge med på. Det er viktig for Norge å ta posisjon på disse feltene, fortsetter hun.
Også de andre i styret til teknogruppen deler betraktningene til Teknologirådet.
Bård Ludvig Thorheim (H) løftet i nettmøtet fram behovet for å skille tydeligere mellom å bruke språkmodeller som kan hallusinere og det å bruke maskinlæring i for eksempel havnæringen.
Tennøe påpekte at vi «kanskje aldri helt vil bli kvitt» upåliteligheten ved hvordan store språkmodeller fungerer.
– Det er viktig å ha et menneske i loopen.
Dette må Norge finne ut av
Rådet gir også anbefalinger til hvordan Norge kan løse utfordringene:
- Verdensrommet: Vurdere hvor sterk nasjonal kontroll Norge skal ha på Andøyas rakettoppskyting. Hvem skal få skyte opp rakettene der? – Vi har ingen reserveløsning på navigasjon og posisjonering. Hvor ambisiøse skal vi være der? Det er viktig å avklare, sier Tennøe. Videre anbefaler han å utvikle en utenrikspolitikk på verdensrommet, og gå inn i europeiske satsinger og reguleringer.
- Droner: Rådet tar til orde for å ruste det sivile droneforsvaret, og ta stilling til autonome droner og om vi skal bruke kinesisk teknologi. – Kan vi utvikle egen industri sammen med nære allierte, spør Tennøe.
- Chatboter: Innføre aldersgrenser på sosiale medium og KI-tjenester som character.ai for å beskytte barn og unge fra skadelig KI-bruk. Gi pausepåminnelser og advarsler om at du snakker med en chatmot og ikke en psykolog. – Kina har innført krav om nødmekanismer som overfører deg til et menneske om det er snakk om selvskading, og mindreårig-modus, sier Tennøe. Videre vil rådet styrke tilsynet med nye forretningsmodeller, som da Storbritannia nylig satte ned foten for Groks nakenmodeller.
- Megabatteri: Norge mangler mye kraft for å bygge ny industri. Rådet vil la batterieparker konkurrere på like vilkår med nettkabler. Og bruke megabatteri til å styrke beredskapen.
- Mineraler: Rådet mener Norges mineraler og prosessindustri kan kobles tettere på EUs. Samtidig skal vi ha nasjonal styring av ressursene, og få fart på gjenbruk av mineraler. Og løse floken for å få bruke mineraler fra det omstride Fensfeltet i Telemark.
