Programmering krever konsentrasjon. Og er det noe åpne kontorlandskaper ikke er spesielt kjent for, er det å legge til rette for konsentrasjon.
Derfor hører man ofte utviklere hevde at de jobber bedre på hjemmekontor.
Men stemmer egentlig dette for flertallet? Føler vi oss mer effektive, nå som mange av oss har blitt satt på korona-hjemmekontor?
Både ja og nei, men overraskende mye nei, viser tallene fra kode24s spørreundersøkelse Kodeløkka. Det kommer nemlig helt an på hvem du er, og hvordan du jobber.
Tallenes tale
684 kode24-lesere har svart på vår siste Kodeløkka-undersøkelse, hvor de blant annet ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander rundt hjemmekontor.
Tallene viser blant annet dette:
Hjemmekontor passer ikke alle
Alt i alt mener altså 58 prosent at de føler seg mer effektive på hjemmekontor. Som betyr at 42 prosent ikke føler seg mer effektive.
- Jeg synes funnet er helt i tråd med forskningen på området. Hjemmekontor passer for noen, men ikke alle arbeidstakere. Og for de det passer for så vil vi kunne se effektivitetsgevinster, sier professor Andreas Moxnes ved Økonomisk Institutt på Universitetet i Oslo til kode24.
- Det taler for å ha fleksible løsninger, slik at de som ønsker det kan jobbe hvor de vil - på kontoret eller hjemmefra, mener professoren.
Ikke overraska
- Er det overraskende at så mange som 42 prosent ikke føler seg noe mer effektiv på hjemmekontoret?
- Nei, jeg synes ikke det er spesielt overraskende. Om hjemmekontor passer vil avhenge av en lang rekke faktorer som personlighet, type arbeidsoppgaver, og arbeidsmiljø både hjemme og på kontoret.
Heller ikke forskningsleder Ole Fredrik Ugland i Kantar er overraska over at ikke flere føler seg mer effektive.
- Å forutsette høyere effektivitet hjemme enn på jobben – det skal kanskje noe til. For egen del opplever jeg at oppkoplet forbindelse ikke fungerer like bra i alle hensende – forbindelsen kan falle ned, databaser er ikke like kommunikable og så videre. Og alle er ikke like tilfredse med digitale som med fysiske møter, sier Ugland til kode24.
«Nyansatte med lite nettverk har det mer utfordrende når de er hjemme.»
Yngre minst effektive
Våre tall viser at de yngste utviklerne føler seg minst effektive.
Mens bare 48 prosent av utviklere mellom 20 og 29 år føler seg mer effektive, føler hele 77 prosent av dem over 50 år det samme.
- Det er interessant at alder slår såpass sterkt ut, synes Moxnes ved UIO.
- Min gjetning er at dette har noe med muligheten for å kombinere familieliv og jobb: Arbeidstakere med barn, som gjerne er i aldersgruppen 30 år og oppover, kan tjene på mer fleksibilitet, slik at kabalen med henting i barnehage, fritidsaktiviteter, syke barn og så videre går opp. Samtidig har kanskje de yngre mer å tjene på ansikt-til-ansikt interaksjoner med medarbeidere tidlig i karrieren sin.
Hver tredje utvikler har vurdert å bytte jobb under korona
Utfordringer for unge
Sjefforsker Nils Brede Moe ved Sintef, som også svarer på vegne av forskerkollega Inga Viktoria Ågesdatter Gulliksen Stray, har en annen teori:
- Nyansatte med lite nettverk har det mer utfordrende når de er hjemme, sier Moe til kode24.
- Det er vanskelig å bli onboardet og være ny i en virtuell organisasjon. Og en senior med godt nettverk, og som sitter på tyngre oppgaver, vil oppleve større effekt, fordi det er lettere å konsentrere seg og det er færre avbrudd.
Det er også verdt å merke seg at vi ber utviklerne selv vurdere om de føler seg mer effektive. Dermed kan svarene også henge sammen med blant annet selvtillit.
«De med gode rutiner føler også at de får gjort mer.»
Gode rutiner, god effektivitet
Våre tall viser også andre klare sammenhenger.
- Naturlig nok føler de som jevnlig bruker tid på ikke-arbeidsrelaterte ting på hjemmekontoret, som TV-titting eller familie, seg minst effektive: Blant de som sier seg enige i å bruke tid på dette, sier bare 40 prosent seg enige i at de er mer effektive - mot 70 prosent blant gruppa som ikke bruker tid på slikt.
- Også hvordan man legger opp arbeidsdagen har mye å si: Blant de som starter dagen tidligere enn normalt mener 66 prosent at de er mer effektive, mens det blant de som starter dagen senere enn normalt bare er 51 prosent.
- De med gode rutiner føler også at de får gjort mer. Det er ofte de som bedre klarer å skille jobb og fritid, tror Moe ved Sintef, og fortsetter:
- Ellers kan det være viktig å jobbe når andre jobber. Hvis du jobber seint og alle andre tidlig, så er det ingen som kan hjelpe deg på slutten av din arbeidsdag.
Professor Moxnes tror tallene også kan henge sammen med alder:
- En mulig forklaring er at når arbeidsdagen starter egentlig reflekterer andre underliggende faktorer. For eksempel har nok yngre arbeidstakere en tendens til å starte arbeidsdagen senere enn normalt.
Hver tredje utvikler plages av møblene på hjemmekontoret
Savner tilbud og bruker egne penger. - Men jobben skal betale! mener fagforeningene.