Universitetene frykter desentralisert utdannning: - Trenger fysisk campus!

- Utdanning må være tilgjengelig der folk bor, sier utdanningsministeren til kode24. Spørsmålet er hva det betyr for norske IT-studier.

- Næringslivet har et stort behov for mennesker med IKT-kompetanse, derfor er dette et område som regjeringen ønsker å prioritere når den skal trappe opp tallet på nye studieplasse, forteller Ola Borten Moe til kode24. 📸: Ole Berg-Rusten / NTB
- Næringslivet har et stort behov for mennesker med IKT-kompetanse, derfor er dette et område som regjeringen ønsker å prioritere når den skal trappe opp tallet på nye studieplasse, forteller Ola Borten Moe til kode24. 📸: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Både fagforeningene NITO og Tekna har tidligere til kode24 etterlyst en satsing på utdanningen av utviklere og IKT-arbeidere.

I Hurdal-plattformen skriver den nye regjeringen at den vil trappe opp tallet på nye studieplaner, med opptrappingsplaner for områder med særlig stor kompetansebehov, slik som IKT. Men hva betyr dette for utdanningen av norske utviklere?

- Vi vet at næringslivet har et stort behov for mennesker med IKT-kompetanse, derfor er dette et område som vi ønsker å prioritere når vi skal trappe opp tallet på nye studieplasser, sier Ola Borten Moe, forsknings- og høyere utdaninngsminister, til kode24.

Svaret vekker blandede følelser:

- Vi er bekymret over at regjeringen setter så stort søkelys på desentralisert utdanning, sier Pinar Heggernes, prorektor og professor i informatikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Der folk bor

Ifølge forskningsministeren vil regjeringen fremover jobbe med hvordan ambisjonene i plattformen best kan realiseres.

- Utdanning og livslang læring må være tilgjengelig der folk bor. Slik blir det enklere for folk å få kompetansepåfyll og mer utdanning, og bedrifter og kommuner kan få tilgang på flere fagfolk, sier han.

Borten Moe sier at regjeringen vil at utdanningssentrene, som i hovedsak er eid av fylkeskommunene, skal få et særlig ansvar for å utdanne folk der de bor, basert på lokale kompetansebehov.

- I tillegg kan universiteter og høyskoler søke midler gjennom Direktoratet for høyre utdanning og kompetanse til å utvikle og drifte fleksible og desentraliserte tilbud.

Forskningsministeren sier at han er opptatt av å ha en god dialog med sektoren og relevante aktører om dette.

- Videre er dette også et budsjettspørsmål som jeg må komme tilbake til.

Glad for søkelyset

UiB-prorektor Heggernes er glad for at regjeringen spesifikt nevner utdanning innenfor IKT-fagene.

- Vi vet jo at det i Bergen er stor mangel på utviklere. Det blir utdannet for få, og mange ferdigutdannede søker jobb i Oslo, sier Heggernes.

Heggernes sier at det de siste årene har vært nye IKT-studieplasser ved UiB hvert år - bortsett fra det siste året.

- Jeg håper at den nye regjeringen retter på dette. Det er et stort behov for utviklere i næringslivet - ikke minst i det offentlige, sier hun.

«Det er viktig at du møter fagmiljøer fra samfunnsfagene og reflekterer over påvirkningen og etiske problemstillinger i møte mellom mennesker og digitaliseringen.»

Frykter desentralisering

Flere innenfor universitetssektoren uttrykket seg kritisk til den nye regjeringsplattformen. Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), uttalte til Khrono i midten av oktober at «regjeringen bør sette som mål å ikke kun snakke om regionale målsetninger».

- Kan en desentralisering utvanne utdanningsmiljøene som allerede er ved de større universitetene?

- Vi er enige i kommentaren fra UiO. Vi må skille mellom livslang læring og førsteutdanning. Når det gjelder livslang læring er vi enige med regjeringen. Men på førsteutdanningen er vi opptatt av at studentene skal tilhøre et fysisk campus, sier Heggernes.

Forskningsbasert utdanning

Heggernes mener at universitetsutdanning ikke bare er oppgaver og forelesninger.

- Vi er opptatt av å ha en forskningsbasert utdanning. Forskningsmiljøene ved UiB er blant de fremste i verden. Det er viktig at studentene møter denne forskningen og blir undervist av forskerne bak.

Prorektoren mener også at det er viktig at utviklerstudentene møter folk fra andre fagmiljøer, slik som samfunnsfagene.

- Det er viktig at du får reflektere over etiske problemstillinger i møtet mellom mennesket og digitalisering. Dette krever at du tilhører et campusmiljø. Noe du mister hvis du sitter i en bygd og skal følge undervisningen digitalt, sier hun.

Heggernes legger til at Norge trenger utviklere med lengre utdannelse:

- Akkurat nå ansetter bedriftene folk med bare litt programmeringsutdanning. Dette har utviklet seg til å bli en farlig trend. IT-systemene blir mer kompliserte, og vi er avhengig at det blir nok utviklere med lang nok utdanning for å lage disse systemene.

«Det er vanskelig å få trening i kommunikasjon og samhandling over nettet.»

Utfordrer næringslivet

Det er usikkert hvordan en desentralisering av utdanningstilbudet vil se ut. Men økt undervisning over nett kan fort bli en av løsningene. Og Høyskolen Kristiania er en av de norske utdanningsinstitusjonene som har satset tungt på nettstudier.

- Under pandemien lærte vi at for visse målgrupper er det en fordel å ha tilgjengelig nettressurser. Å velge digitalt gir mer fleksibilitet hvis du bor langt unna et studiested eller for eksempel har små barn, sier Per Lauvås, førstelektor ved Institutt for teknologi, til kode24.

Den private høyskolen satser nå på muligheten til å tilby både kurs og utdanning på nett. Samtidig mener han at nettstudier ikke bør bli en erstatning for campus.

- Det er vanskelig å få trening i kommunikasjon og samhandling over nettet. Evnen til samarbeid er nettopp noe av det som arbeidsgiverne ser etter, sier han.

Lauvås sier at Kristiania på kort tid har sett en dobling av antallet studenter ved høyskolens IKT-studier. Han legger til at høyskolen trenger drahjelp fra næringslivet.

- Det vi etterspør er kompetanse. Vi trenger god hjelp fra bedrifter til å bidra til utdanningene våre. For eksempel ved å holde foredrag innenfor emner de finner interessante.