IT- Tekna savner et klart etter- og videreutdanningsløft rettet mot høyutdanningsgruppene innen kritisk digital infrastruktur og IT-sikkerhet, sier Lars Olav Grøvik, president i Tekna, til kode24.
Finansminister Jan Tore Sanner la i dag fram den blå regjeringens statsbudsjett for 2022.
Den påtroppende regjeringen bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som tar over roret i morgen, har 25 dager til å komme med endringsforslag.
Men det foreløpige statsbudsjettet skaper lite begeistring hos fagforeningene Tekna og NITO.
Savner IKT-kompetanse
Olav Grøvik sier at Tekna ønsket seg et større løft fra den blå regjeringen når det gjelder IKT-kompetanse.
- Vi trenger et krafttak for å gjøre det attraktivt å ta master og doktorgrader. Vi har stort behov for flere vitenskapelig ansatte til å utdanne fremtidens teknologer og IT-ingeniører, sier han.
Ifølge Tekna-presidenten er det grundig dokumentert at Norge trenger avansert IT-kompetanser innen mange områder. Kompetansegapet er størst innenfor områder som forvalter kritisk infrastruktur og norske kritiske samfunnsinteresser som forsvar, sikkerhetsarbeid og helse.
- Det kreves sikkerhetsklarering for mange sentrale funksjoner, og vi må derfor sikre bred tilgang av norske eksperter.
- Kritisk mangel på norske utviklere
Forventer løft
Også NITO ønsker et utdanningsløft:
- Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høyskolene om å legge vekt på utdanninger innen informatikk og IKT. Det er bra, men Norge kommer til å trenge 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030, så her bør det en ytterligere opptrapping til, sier president i NITO, Trond Markussen, til kode24.
Dette blir framtidas utviklerjobber i Norge
Tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene går ned fra 264 til 204 millioner i neste års budsjett. Tekna er skuffet over utviklingen og mener dette er langt unna det som flere organisasjoner har krevd for å forsere utbygging av moderne digital infrastruktur i hele Norge.
Fagforeningen NITO mener at regjeringens bevilgning til bredbånd ikke er god nok i forhold til målet om minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet til alle innen 2025.
- De bevilger 204,6 millioner kroner, men behovet er ifølge bransjen på én milliard kroner i året fram til 2025. Satsingen kan med andre ord tredobles. NITO forventer at dette løftes av ny regjering, forteller Markussen.
For dårlig nett
Markussen trekker fram at korona har ført til at flere har sittet på hjemmekontor den siste tiden, og at ordningen viser seg å bli videreført for mange arbeidstakere i tiden fremover.
- Pandemien har demonstrert at tilgjengelig og sikker digital infrastruktur er særdeles viktig for at befolkningen kan delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Ikke minst er dette viktig for å sikre et driftig næringsliv.
Markussen frykter konsekvensene dette gir.
- Utviklingen går for sakte. Det fører til at mange ikke får god nok tilgang på bredbåndsnettet, spesielt i distriktene.