IT- Tekna savner et klart etter- og videreutdanningsløft rettet mot høyutdanningsgruppene innen kritisk digital infrastruktur og IT-sikkerhet, sier Lars Olav Grøvik, president i Tekna, til kode24.
Finansminister Jan Tore Sanner la i dag fram den blå regjeringens statsbudsjett for 2022.
Den påtroppende regjeringen bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som tar over roret i morgen, har 25 dager til å komme med endringsforslag.
Men det foreløpige statsbudsjettet skaper lite begeistring hos fagforeningene Tekna og NITO.
![Lars Olav Grøvik, president i Tekna. Lars Olav Grøvik, president i Tekna.](https://www.kode24.no/images/74380205.jpg?imageId=74380205&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=642&height=429)
Savner IKT-kompetanse
Olav Grøvik sier at Tekna ønsket seg et større løft fra den blå regjeringen når det gjelder IKT-kompetanse.
- Vi trenger et krafttak for å gjøre det attraktivt å ta master og doktorgrader. Vi har stort behov for flere vitenskapelig ansatte til å utdanne fremtidens teknologer og IT-ingeniører, sier han.
Ifølge Tekna-presidenten er det grundig dokumentert at Norge trenger avansert IT-kompetanser innen mange områder. Kompetansegapet er størst innenfor områder som forvalter kritisk infrastruktur og norske kritiske samfunnsinteresser som forsvar, sikkerhetsarbeid og helse.
- Det kreves sikkerhetsklarering for mange sentrale funksjoner, og vi må derfor sikre bred tilgang av norske eksperter.
![image: - Kritisk mangel på norske utviklere](https://www.kode24.no/images/74318431.jpg?imageId=74318431&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=245&height=164&compression=80)
- Kritisk mangel på norske utviklere
Forventer løft
Også NITO ønsker et utdanningsløft:
- Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høyskolene om å legge vekt på utdanninger innen informatikk og IKT. Det er bra, men Norge kommer til å trenge 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030, så her bør det en ytterligere opptrapping til, sier president i NITO, Trond Markussen, til kode24.
![image: Dette blir framtidas utviklerjobber i Norge](https://www.kode24.no/images/74080112.jpg?imageId=74080112&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=154&height=103&compression=80 640w, https://www.kode24.no/images/74080112.jpg?imageId=74080112&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=246&height=164&compression=80 1024w, https://www.kode24.no/images/74080112.jpg?imageId=74080112&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=308&height=208&compression=70 320w)
Dette blir framtidas utviklerjobber i Norge
Tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene går ned fra 264 til 204 millioner i neste års budsjett. Tekna er skuffet over utviklingen og mener dette er langt unna det som flere organisasjoner har krevd for å forsere utbygging av moderne digital infrastruktur i hele Norge.
Fagforeningen NITO mener at regjeringens bevilgning til bredbånd ikke er god nok i forhold til målet om minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet til alle innen 2025.
- De bevilger 204,6 millioner kroner, men behovet er ifølge bransjen på én milliard kroner i året fram til 2025. Satsingen kan med andre ord tredobles. NITO forventer at dette løftes av ny regjering, forteller Markussen.
![Trond Markussen, president i NITO. Trond Markussen, president i NITO.](https://www.kode24.no/images/74318431.jpg?imageId=74318431&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1284&height=855)
For dårlig nett
Markussen trekker fram at korona har ført til at flere har sittet på hjemmekontor den siste tiden, og at ordningen viser seg å bli videreført for mange arbeidstakere i tiden fremover.
- Pandemien har demonstrert at tilgjengelig og sikker digital infrastruktur er særdeles viktig for at befolkningen kan delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Ikke minst er dette viktig for å sikre et driftig næringsliv.
Markussen frykter konsekvensene dette gir.
- Utviklingen går for sakte. Det fører til at mange ikke får god nok tilgang på bredbåndsnettet, spesielt i distriktene.