Føler du deg «dummere» når du bruker AI? Ny forskning viser at det stemmer
Hjernemålinger og tester tyder på at folk som bruker ChatGPT til å skrive, lærer fint lite av det, ifølge en ny MIT-studie.
MIT-forskere har ønska å finne ut hvordan AI-bruk påvirker hjerna vår, og har nå kunngjort de ferske resultatene fra forsøket sitt: Brain on LLM.
- Testpersonene ble delt i tre grupper, og skulle skrive en kort tekst på 20 minutter.
- Én gruppe fikk kun bruke egen hjerne, én fikk bruke søkemotorer og den tredje fikk skrive med hjelp fra OpenAIs GPT-4o-modell.
I korte trekk kan funnene oppsummeres med at de som baserer seg på AI, hadde en hjerne som både jobba deltid og slurva.
Halvparten så mye aktivitet
Testpersonene måtte gjennomføre forsøket med en hjelm som målte hjerneaktiviteten. De ble også stilt spørsmål etter hver økt, blant annet på om de kunne sitere noe fra teksta de hadde skrevet.
- Funnene viste at hjernene til gruppene fungerte svært ulikt under forsøkene.
- De som kun fikk «bruke huet» hadde den mest aktive hjernen underveis, mens de som fikk bruke AI hadde den minst aktive.
Forskerne målte det som kalles dDTF (Dynamic Directed Transfer Function), som i praksis kobler informasjon mellom ulike deler av hjernen. Ifølge forskerne gir dette en godt bilde på håndtering av blant anna språk og fokus.
Forskjellen var enorm. Ifølge forskerne scoret AI-brukerne 55 prosent dårligere enn de som kun baserte seg på egen hjerne.
Forskningen sier ingenting om du blir latere av å gjøre det på denne måten, men tidligere forskning viser at du blir sett på som latere hvis du bruker AI på jobb.
Klarte ikke sitere seg selv
Forsøket ble gjort på unge voksne, og gjennomført fire ganger i en periode på fire måneder.
– Bruken av AI hadde en målbar effekt på deltakerne. Selv om fordelene var tydelige i starten, så har vi gjennom fire måneder vist at prestasjonene deres er konsekvent dårligere enn de som kun brukte hjernen, skriver forskerne.
Dette skal gjelde på alle måleparametrene: nevrale koblinger, språklig og på total score.
Etter å ha levert tekstene, ble også studentene bedt om å svare på flere spørsmål om det de nettopp hadde gjort.
Et av spørsmålene var om de kunne sitere fra teksta: Over 83 prosent av AI-brukerne feila på dette.
Det er nok noe å tenke på for de som bruker AI til å jukse i høyere utdanning.
"Bytta om" på testpersonene
Forskerne trekker også fram funnene fra fjerde runde med forsøk.
- Der fikk flere av dem som kun hadde brukt hjernen tidligere, bedt om å bruke AI, og motsatt. De skulle da jobbe med et tema de hadde skrevet om før.
- De som først hadde brukt kun hjernekraft og så bytta til AI, viste høyere hjerneaktivitet enn testpersonene som brukte AI i de tre første rundene.
– Dette kan tyde på at det å skrive om et tema på nytt med AI-verktøy, etter først ha skrevet om det uten, engasjerte hjernen i større grad, skriver forskerne.
- Også den motsatte gruppa, de som bytta fra AI til hjernekraft, viste interessante funn.
- De fleste viste mindre sammenhengende hjerneaktivitet enn hva testpersonene i de tre første rundene hadde levert.
AI blant utviklere
Den erfarne .NET-utvikleren og løsningnsarkitekten Laila Bougria advarte nylig om konsekvensene av å basere seg for mye på AI-verktøy til utvikling.
For selv om det kan være nyttig, kan det også være risikabelt i for stort omfang:
– Over tid kan det svekke læringsevnen vår, og til slutt til og med evnen vår til å fungere uten disse verktøyene, advarte hun i sin keynote under NDC Oslo.
Mens teknologisjef Håkon Bogen nylig skrev på kode24 at hvorvidt AI-ivrige utviklere egentlig skjønner koden er feil spørsmål å stille.
– Det riktige er: «Kan de vurdere, forbedre og tilpasse det KI genererer?» Hvis en junior kan ta KI-kode, forbedre ytelse, rette svakheter og tilpasse til ditt miljø – da forstår de koden der det faktisk teller, skrev Bogen.
