– Du kan bryte seks regelverk uten å vite det

Her er de seks regelverkene bedriften din må ha kontroll på.

Fikk du med deg den virale videoen av statsminister Jonas Gahr Støres nyttårsfest? Den som starter i statsministerens stue og utvikler seg i stadig mer absurd retning utover kvelden, helt til Erna Solberg henger i lyskronen? 

John-Ivar Eidsmo laget den med KI: morsom, velgjort og godt merket som KI-generert. 

Men var den lovlig?

Det korte svaret: Ja, mest sannsynlig. Det er satire, den er godt merket, og den er ikke kommersiell. Eidsmo gjorde det riktig.

Men videoen illustrerer hvor teknisk trivielt det har blitt å klone stemmer, generere bilder som ligner ekte personer og sette sammen troverdige videklipp med KI i 2026. 

Og ikke alt er lovlig, særlig hvis du bruker det i markedsføring.

Bruker du KI til å lage innhold som ligner ekte personer eller bruker andres verk, kan du komme i konflikt med opptil seks ulike regelverk samtidig: opphavsretten, retten til eget bilde, personvernreglene (GDPR), markedsføringsloven, den kommende KI-loven og straffeloven.

1 av 4 er skeptiske til KI-shopping

Flere norske forbrukere stoler ikke på teknologien bak KI-shopping: – Dette handler ikke om at folk ikke ser nytten. Det handler om tillit, sier professor.

Her er hvordan det ser ut i praksis

Åndsverkloven gir skapere enerett til det de har laget, musikk, tekst, film, bilder.

Det betyr:

Kloner du stemmen til en artist og publiserer musikk, bryter du artistens enerett til sin prestasjon. Et utgitt lydopptak er beskyttet i 70 år etter utgivelsen. Styr unna.

Lager du en satirisk KI-video av politikere, har du friere tøyler. Satire og kunst har sterkt vern etter ytringsfriheten. Du skal likevel opplyse om at det er KI-generert, men kan gjøre det diskret. Personvernreglene gjelder uansett.

Lager du KI-bilder av en ekte person til markedsføring, kan bildet være beskyttet av åndsverkloven § 104 (retten til eget bilde). For rent KI-genererte bilder som bare ligner, er rettstilstanden usikker, men personvernreglene (GDPR) vil normalt beskytte deg, siden et bilde som identifiserer en person er personopplysning.

Lager du KI-genererte bilder som overdriver egenskaper eller forskjønner det du selger, kan det rammes av markedsføringslovens regler om villedende handelspraksis. Det klassiske eksemplet er bilder av leiligheter til salgs som ikke stemmer med virkeligheten.

Bruker du et KI-generert bilde som illustrasjon uten at det ligner en bestemt person, har du frie tøyler. Du har trolig ingen plikt til å merke det synlig, og ingen av personvernsreglene treffer, slik som denne illustrasjonen jeg laget i Gemini av maskoten for vår KI-tjeneste Låvli.

Merker bilder med cr

Leverandøren av KI-verktøy vil få plikt til å merke innholdet maskinlesbart når den nye KI-loven innføres, – og mange gjør det allerede. «cr» er et eksempel på hvordan Google merker bilder generert med Gemini Nano Banana, som jeg brukte til å lage illustrasjonsbildet til denne LinkedIn-posten.

“cr” er Googles synlige Content Credentials-merking på KI-bildet generert med Gemini Nano Banana, som jeg brukte til å generere dette illustrasjonsbildet. Google bruker også usynlig merking kalt SynthID.

Det stiller krav ikke bare til deg, men også til verktøyene du velger. Et KI-verktøy som er trent på beskyttede verk og produserer output som ligner originalene, kan bryte andres enerett. 

Bruker du dette innholdet kan du bli medansvarlig for bruddet. Sjekk alltid vilkårene på tjenestene du bruker. Vær særlig varsom med å laste opp andres verk i KI-modeller.

Overveldet av KI-verktøy? Slik unngår du å bli KI-utmattet

Hvordan du bruker KI-verktøy kan avgjøre om du blir helt utslitt eller om du forebygger utbrenthet, viser ny studie.

Fire huskeregler for å unngå å trå feil

1. Aldri bruk andres stemme eller bilde uten samtykke. Selv med korrekt merking krever regelverket samtykke. Skaff skriftlig tillatelse, eller bruk KI til å generere innhold som ikke ligner ekte personer.
2. Merk alt KI-innhold som kan forveksles med ekte opptak. Den nye KI-loven krever at deepfakes merkes synlig. Begynn med dette nå. Det er god praksis og forbereder bedriften.
3. Sjekk rettighetene før du bruker andres innhold. Bruker du nyhetsklipp, musikk, bilder eller annet materiale som grunnlag for KI-generert innhold, må du ha rettigheter. Sitatretten har klare grenser.
4. Lag en intern KI-policy. Bestem hvem som kan bruke KI til eksternt innhold og hva som er tillatt. En enkel policy som dekker andres rettigheter, deepfakes og merkeplikt gir bedriften et mye bedre utgangspunkt.