Datapioner er død: Hjalp Apollo til månen 

– Å si at Hamilton var en pioner, at hun var forut for sin tid, er en enorm underdrivelse, sier Olivier de Weck i en uttalelse. 

Han er professor ved Apollo-programmet og midlertidig leder for institutt for luft- og romfartsteknikk ved Massachusetts Institue of Technology (MIT). 

Margaret Hamilton døde 30. september, 90 år gammel. I over 20 år jobbet hun ved MIT, der hun bante nye veier for datavitenskap og ingeniørfag. 

Hun er kanskje mest kjent for å ha ledet teamet som programmerte de første datamaskinene som tok Neil Armstrong helt til månens overflate med Apollo 11 i 1969. 

– Hun var en programvareingeniør på en tid da fagfeltet var i sin spede begynnelse. Ikke bare utviklet hun avansert kode selv, men ledet også et team i å bruke den nye teknologien til å utvikle et av de mest komplekse systemene menneskeheten noen gang hadde oppnådd, sier de Weck. 

Ansvar for 400 personer

Hamilton begynte å jobbe med datamaskiner da hun fikk en midlertidig jobb i meteorologiavdelingen ved MIT for å lage programvare for værprediksjoner. 

Hennes arbeid bidro til å utvikle kaosteori, også kjent som sommerfugleffekten. 

Dette er Norges 50 beste tech-kvinner 2026

Årets beste teknologikvinner kåres for tiende gang. – Viktigere enn noen gang med mangfold, mener Abelia-sjef, som er ansvarlig for kåringen.

Etter hvert fikk hun jobb i Apollo-prosjektet, og fikk i 1968 ansvar for over 400 personer som jobbet med programvaren for måneferden. Der var hun opptatt av å forebygge feil og sikre toleranse for feil. 

– For meg var programvare-opplevelsen i seg selv, designe den, utvikle den, se hvordan den fungerte og lære fra den, minst like spennende som hendelsene rundt oppdraget, uttalte Hamilton til MIT News i 2009.  

Lanserte «programvareutvikler»

Apollo-jobben var likevel bare begynnelsen for karrieren hennes.

– Hun ble en gründer og forble i front innen systemprogramvare gjennom en ekstraordinær karriere, samtidig som hun var en mentor og inspirasjonskilde for millioner, sier professoren. 

Hun opprettet programvareselskapet Higher Order Software i 1976, og senere Hamilton Technologies, som lagde systemspråket Universal Systems Language (USL). 

Videre kjempet hun for at programvare skulle bli anerkjent som eget fagfelt, og brukte begrepet programvareutvikling for å skille det fra maskinvare og andre ingeniørfag. 

– Lenge brukte folk begrepet som en vits. Til slutt fikk programvare samme respekt som andre disipliner, uttalte Hamilton til El Pais i 2018.

Senere ble hun også et ikon for kvinner i vitenskap og teknologi. I 2015 ble Apollo-koden hennes lagt ut på GitHub, og i 2018 fikk hun sin egen Lego-figur.

Får alternativ nobelpris for kamp mot ukontrollert KI

KI-forskeren Timnit Gebru er blant dem som i år blir tildelt Right Livelihood-prisen, kjent som den alternative nobelprisen.