Trigger warning: Denne teksten er full av generaliseringer om kjønn og arbeidsliv.
For et og et halvt år siden byttet jeg beite fra underbetalt frilanser i kulturlivet, til fulltids ansatt i en startup innen finansteknologi.
Jeg hadde blitt advart. Dette kunne bli hardt. Og menn i det private næringslivet er verst.
Da jeg startet i Folio var jeg faktisk den eneste personen uten Y-kromosom på kontoret. Og jeg skilte meg ut. Ikke bare fordi jeg var dame, men også fordi jeg var fra planeten humaniora. Poenget var at jeg skulle tilføre teknologien menneskespråk, ja, følelser om du vil.
Så da satt jeg der, sammen men en gjeng introverte utviklere av typen venstre hjernehalvdel-orientert som konsumerte flere energidrikker på ett døgn en jeg hadde gjort i hele mitt liv. Jeg, en frittalende kvinne med lav impulskontroll fra den selvopptatte skravleklassen.
- Bruk Slack når hodetelefoner er på!
5 ting hun lærte etter sine 100 første dager som produkteier.
Splitter ny Mac
«Jeg har aldri møtt en person som deg», sa Martin.
«Ditto Martin», sa jeg.
Etterpå gikk jeg bort til min nye splitter nye Mac, som jeg utrolig nok ikke trengte å betale for med mine egne lommepenger.
«Hvem av dere må jeg egentlig ligge med for å få denne?», ropte jeg høyt, før jeg kom på dette med seksuell trakassering på arbeidsplassen og sånn.
Nå, halvannet år etter, kan jeg konstatere at jeg har lært mye.
10 ting jeg har lært
Dette er det jeg forteller de gamle kollegene mine som jobber i «noe med medier og kultur»:
#1. Når du er dame med snakketøyet i orden, og du jobber med noe innen teknologi, er veien kort til «teknologiekspert». Folk kaster seg over deg: Herregud, gi det selvlysende kvinnemennesket et podium! Ja, det er kleint. Særlig når kollegene dine faktisk er teknologieksperter og du nettopp googlet «hva er teknologi» i lunsjpausen.
«Du tror du er attraktiv, helt til du begynner å jobbe med utviklere som har innboksen på Linkedin full av slibrige meldinger fra menn i dress.»
#2. Du tror du er attraktiv, helt til du begynner å jobbe med utviklere som har innboksen på Linkedin full av slibrige meldinger fra menn i dress av typen, «vi skulle ikke bare tatt en kaffe, da?» «Blinkefjes.» Det er klart jeg blir bitter når Simen blir invitert på fancy smøreturer til London og New York, spandert av Big Tech, mens jeg sitter igjen på kontoret med min skrantende seksuelle kapital. Denne realiteten ble jeg aldri presentert for i Sex og Singelliv, for å si det sånn.
#3. 20.000 kroner i støtte fra kulturrådet er lommerusk. Herregud, det er lommerusk! Og for de pengene må man vri og vende på alle bokstavene i alfabetet for å prøve å få det til å høres ut som at den sære samtidsdans-forestillingen man setter opp er samfunnsnyttig. Den jobben er hardere og vanskeligere enn noe, og verdt mer enn 20. 000 i seg selv. Hilsen næringslivet.
#4. Det er normalt å få lønn for arbeid. Gjenta etter meg. Det er normalt å få lønn for arbeid.
#5. Hvis du blir tilbudt aksjer i selskapet du jobber for, er det ikke sånn at du er utsatt for et svindelforsøk. Ja, jeg vet. Det virker absurd at du skal eie en del av din egen arbeidsplass. Men husk at menn har holdt på sånn til alle tider. Hvis de spør deg om å være med, svar ja!
Joakim startet eget konsulentselskap:
- Det beste er friheten
#6. «Du har femten feil i den tingen din, jeg har laget et eget dokument der jeg påpeker alle feilene dine.» Denne typen tilbakemelding får jeg hver dag av mine mannlige kolleger. Uten et hjerteemoji bak! Det tok litt tid, men jeg har funnet ut at det ikke betyr at jeg er en elendig person som burde gå og henge meg selv. Det betyr bare at jeg har gjort en del feil som burde fikses. Og når utviklere påpeker at du har feil, har de alltid rett. De er regelryttere. De får hetta hvis du begynner å si ting som «regler er til for å brytes», så det skal du selvsagt si så ofte du kan.
#7. Din innsats er ikke mindre verdt enn de andres innsats. Selv om du er dame i et mannsdominert miljø, og kanskje jobber med andre ting enn kode eller tall, er produktet dere bygger sammen helt avhengig av din kompetanse. Hvis ikke hadde du ikke vært der. Med mindre jobben din er en såkalt «bullshit-jobb» som egentlig er overflødig. Slike jobber er døden.
#8. Det er ikke «luksus» å være fast ansatt. Det er derimot skikkelig horribelt at arbeidsgivere spekulerer i at du er frilanser, og betaler deg «lønn» uten at de selv må betale arbeidsgiveravgift og andre ubeleiligheter.
«Å jobbe sammen med mennesker som er tenker annerledes enn det du gjør, er hundre ganger så kult som det er vanskelig.»
#9. Kredibilitet er en fjollete form for valuta. Vet du hva som er digg? Penger. Ja, det er stas å jobbe i noe med kultur. Men det er mer stas å være et fullverdig medlem av velferdsstaten, med sykepenger, pensjonspoeng og hele sulamitten. Hvis du aldri blir fast ansatt, og du ikke tjener nok penger i bransjen din til å drive et AS som skaffer deg disse vilkårene, bør du seriøst vurdere å ta noen jobber for næringslivet.
#10. Å jobbe sammen med mennesker som er tenker annerledes enn det du gjør, er hundre ganger så kult som det er vanskelig. Det aller viktigste jeg har lært, er noe jeg egentlig visste fra før av, men bare i teorien: Mangfold er gull! Det er ikke bare et buzzord som brukes av politisk korrekte «do-gooders». Det kan til tider føles så masete med all den mangfold-praten at man blir helt trass av det. Men for å produsere smarte løsninger for en bedre fremtid, er det faktisk essensielt at de som er med på laget ikke bare har ulik kompetanse, men ulik forståelseshorisont.
Som utviklerne sier
Det er så veldig mye vanskeligere å få til noe fantastisk hvis alle du jobber sammen med, ser verden på samme måte som deg.
Det er nemlig akkurat som utviklerne på jobben min sier: «Du gjør mye som er skikkelig bra, Helena, men du gjør mange ting som er helt feil også».
Ok da, de sier ikke det første. Men jeg vet at de mener det. «Hjerteemoji».
- Er det slik at kvinner biologisk sett ikke tiltrekkes av IT?
Utvikleren Elise Kristiansen har gravd seg ned i historien, og tviler.