Tusenvis av toppledere innrømmer at AI ikke fører til økt produktivitet
Tusenvis av toppledere sier rett ut at kunstig intelligens foreløpig ikke har gitt utslag på verken produktivitet eller sysselsetting. Nå trekker økonomer paralleller til et 40 år gammelt paradoks – og spør om AI-revolusjonen lar vente på seg i tallene.
«Du kan se datamaskinalderen overalt, men ikke i produktivitetstallene», skrev den Nobel-prisvinnende økonomen Robert Solow i en artikkel i New York Times Book Review i 1987.
Nå mener flere økonomer at historien kan være i ferd med å gjenta seg med kunstig intelligens, forteller Fortune.
Store undersøkelser
En analyse fra Financial Times viser at 374 selskaper i S&P 500-indeksen nevnte KI i sine kvartalspresentasjoner mellom september 2024 og 2025. De fleste beskrev implementeringen som positiv. Likevel gjenspeiles ikke denne optimismen i brede produktivitetstall.
En fersk studie fra National Bureau of Economic Research, basert på svar fra 6.000 toppledere i USA, Storbritannia, Tyskland og Australia, viser at:
-
Rundt to tredjedeler oppgir at de bruker KI
-
Den gjennomsnittlige bruken er kun 1,5 time i uken
-
25 prosent bruker ikke KI i det hele tatt
-
Nesten 90 prosent av selskapene rapporterer ingen effekt på sysselsetting eller produktivitet de siste tre årene
Samtidig er forventningene høye, skiver Fortune. Lederne anslår at KI vil øke produktiviteten med 1,4 prosent og produksjonen med 0,8 prosent de neste tre årene. De forventer en liten nedgang i sysselsettingen (0,7 prosent), mens ansatte selv ser for seg en svak økning.
Sprikende bilde
Forskningen gir et sprikende bilde av effekten.
MIT-forskere hevdet i 2023 at arbeidstakere som bruker KI kan øke prestasjonen med nær 40 prosent sammenlignet med dem som ikke gjør det, skriver Fortune.
Andre studier viser mer moderate tall. Federal Reserve Bank of St. Louis anslo en produktivitetsøkning på 1,9 prosent siden introduksjonen av ChatGPT i 2022. En annen MIT-studie fra 2024 anslo imidlertid kun 0,5 prosent økning over det neste tiåret.
– 0,5 prosent over ti år er bedre enn null, men skuffende sammenlignet med løftene fra teknologibransjen, sa nobelprisvinner Daron Acemoglu da studien ble lagt frem.
Samtidig viser en undersøkelse fra ManpowerGroup blant nesten 14.000 arbeidstakere i 19 land at regelmessig AI-bruk økte med 13 prosent i 2025 – men tilliten til teknologien falt med 18 prosent.
J-kurve
Torsten Slok, sjeføkonom i finansselskapet Apollo, trekker paralleller direkte til Solow:
– AI er overalt, bortsett fra i makrotallene, skriver han i et blogginnlegg som Fortune omtaler.
Han peker på at man foreløpig ikke ser tydelige spor av KI i sysselsettingstall, produktivitetsdata eller inflasjonstall – og at effekten utenfor de største teknologiselskapene er vanskelig å få øye på.
Stanford-økonom Erik Brynjolfsson mener tegnene kan være i ferd med å komme. Han peker på at BNP-veksten har holdt seg høy samtidig som jobbveksten har avtatt – noe som kan indikere økt produktivitet.
Slok beskriver utviklingen som en mulig «J-kurve»: Først en periode med svak eller negativ effekt, deretter en kraftig oppgang når teknologien tas i bruk på riktig måte.