SINTEF: Hackathons er trolig undervurdert

Forsker Rasmus Ulfsnes i SINTEF advarer likevel om at det ikke er noen "silver bullet" for innovasjon.

Trondheim 15.06.2021 : SINTEF Digital. Foto: Thor Nielsen
Trondheim 15.06.2021 : SINTEF Digital. Foto: Thor Nielsen Vis mer

Arenaen hackathons kan gi viktige gevinster utover nye produkter, viser ny forskning. Utviklingsorganisasjoner bør åpne opp for slike happeninger – ikke bare for å jakte på de beste ideene, men også for å la medarbeiderne få nye impulser og bli bedre kjent med hverandre.

Hva er egentlig poenget med hackathons? Er det innovasjon, læring eller team-building? Kanskje er det ingen av delene? Spørsmålet melder seg i kjølvannet av fagredaktør Jørgen Jacobsens kode24-artikkel.

Der minnes han sine egne, åtte år gamle refleksjoner som fersk hackathon-deltaker: "Hvorfor utvikles ikke hackathon-ideer videre etter at hackathon er ferdig?" Min påstand er at hackathons kan gi organisasjoner og ansatte verdifullt påfyll, selv om ideene de føder aldri blir satt ut i livet.

Ny forskning på Hackathons

Ifølge ny forskning kan hackathon være en kjempegod måte for bedrifter å skaffe nye ideer og konsepter på. Men bedriftsledelsen må ikke stresse deltakerne for mye med slike forventninger. Det er viktig åpne opp for at hackathons også handler om å lære hverandre å kjenne og lære seg noe nytt. Ja, rett og slett ha det gøy.

Hackathons som arena interesser oss i SINTEF som forsker på metoder for utvikling av programvare. Vi ser ikke bare på metoder for smidig utvikling av selve programvaren, men også på hvordan team koordinerer arbeidet sitt med Slack og hva det betyr det å jobbe distribuert og digitalt.

I tillegg ser vi på forskjellige mekanismer for innovasjon og hvordan de fungerer i praksis hos norske og internasjonale bedrifter.

I dette store bildet er nettopp happeninger som hackathons interessante. Trolig er de undervurdert av mange i bransjen.

Ingen "silver bullet"

Hackathon har blitt en vanlig øvelse for flere utviklerbedrifter. Bedriftene setter det de jobber med til siden for en eller flere dager, for å slippe løs kreativitet og forhåpentligvis utvikle nye konsepter.

Hackathons er dog ikke en «silver bullet» – for å bruke et godt norsk ord – for utvikling av nye konsepter. Det er ikke slik at bedriften bare kan gi en gjeng med utviklere tre døgn og uendelige mengder med battery og pizza, så får den nye produkter løpende.

Om hackathons skal skape rom for utvikling, læring og innovasjon, må arrangørene være bevisste på at selv om bedriften ikke har utviklet noe nytt produkt, så har deltakerne lært noe nytt. Kanskje har de fått nye inntrykk som kan gi grobunn for videre innovasjon.

Slik kan hackathons møte de forventningene både ansatte og bedriften har til arrangementet, uten at nye produkter har blitt født der og da.

Historisk forvirring

Hackathon ble unnfaget sent i 1999 av utviklere som jobbet med OpenBSD og SUN Microsystems. I det første tilfellet handlet det om å omgå USAs strenge forhold til eksport av kryptografisk programvare. SUN Microsystems, på sin side, ønsket å lage blæst om bruk av JAVA til å programmere Palm V PDAer.

Siden da har hackathons blitt organisert i alle tenkelige former og fasonger, og spesielt med fokuset på innovasjon frontet av Facebook.

Derfor er det ikke så rart at hackathons ved første øyekast ser ut til å handle om det å innovere og utvikle nye programvarekonsepter. Da blir det selvsagt en utfordring hvis du som deltaker i et hackathon opplever at konseptene ikke blir videreført, fordi det ikke gikk an å påvise hvorfor de har en verdi, slik Jørgen Jacobsen minnes i sin kode24-artikkel.

Utordrende er det også å havne på et lag hvor deltakerne ikke klarer å samarbeide godt nok til at de får fullført konseptet.

En pause fra hverdagen

Forskning på hackathons viser at de gir flere fordeler – alt fra innovasjon til innlæring av nye rammeverk eller programmeringspråk, møter med nye mennesker og innsikt i hvordan andre roller arbeider.

Ikke minst får alle ansatte en pause fra det de jobber med til vanlig. Blant annet får de en mulighet til å programmere uten å tenkte på at dette skal følge de vanlige prosessene for utvikling med testing og alt annet tjafs som hører med.

De får rett og slett muligheten til å sette noe ut i live for å se om det flyter. Altså ha det moro!

Må investere i suksess

Veien fra en hackathon-ide til et ferdig utviklet produkt kan være lang. De prosessene og sjekkpunktene det "er lov" å hopper over på en hackathon, er jo oppfunnet av en grunn.

Dette betyr at bedriften må legge ressurser i det å utvikle konseptene videre, slik at de følger samme standard og får den samme kvaliteten som øvrige produkter og tjenester.

Dette er en viktig grunn til at det ikke går an å forvente at det automatisk skal komme ferdige tjenester og produkter ut av et hackathon. Men så er kanskje ikke så farlig heller – så lenge utviklere, designere og andre har fått lære noe nytt, tatt en pause fra sitt daglige arbeid og lært hverandre å kjenne.