Sånn går du fra junior til senior – og får høyere lønn

Vi spurte ekspertene om hva som skiller junior- og seniorutviklere, og hva du må gjøre for å ta steget opp på karrierestigen.

Haakon Bakker i Vipps, Gry Fjeldstad i RiksTV, Erlend Rosseland Stokke i Witted og Thomas Bærheim i Miles. 📸: Vipps/RiksTV/Witted/Miles
Haakon Bakker i Vipps, Gry Fjeldstad i RiksTV, Erlend Rosseland Stokke i Witted og Thomas Bærheim i Miles. 📸: Vipps/RiksTV/Witted/Miles Vis mer

Ifølge tall fra både kode24s tidligere lønnsundersøkelser og bransjen, kan det være flere hundre tusen kroner i forskjell på lønnen til en junior- og en seniorutvikler.

– Generelt kan man forvente en god lønnsøkning de første årene i jobb. Man lærer mye de første årene med kode i produksjon, og dette gjenspeiles også på lønna, sier Thomas Bærheim, daglig leder for Miles i Stavanger.

Dermed er det lett å tenke at alle burde prøve å bli seniorutviklere. Men hva er egentlig forskjellen på en junior- og en seniorutvikler, og passer en seniorutvikler-jobb for alle? Og hvis det virkelig er noe du har lyst til å bli, hva må du gjøre for å bli det?

«Seniorene er ekstra flinke til å støtte og veilede andre.»

Du må ha mange hatter

Haakon Bakker jobber som "Engineering Manager" i Vipps. Han mener en av de viktigste egenskapene til en seniorutvikler er at man har gode "soft skills", i tillegg til gode tekniske ferdigheter.

– Du kan være en mester i programmering, men hvis du ikke kan kommunisere effektivt med teamet ditt, ta på deg større ansvar eller få oversikt over situasjonen, er det muligens ikke ideelt å være en senior, sier Bakker.

Han sier at de i utviklingsteamet til Vipps verdsetter evnen til å samarbeide, ta initiativ og være nysgjerrig på å lære mer.

– En ekte senior balanserer både tekniske og mellommenneskelige ferdigheter for å oppnå suksess, sier han.

En av de viktigste forskjellene mellom en junior og en senior er ifølge Bakker at senioren kan ta på seg mange hatter, og er superdyktig til å raskt skaffe oversikt over områder også utenfor sitt eget domene.

– De fungerer som et bindeledd og gjør mye mer enn bare koding. Seniorene er ekstra flinke til å støtte og veilede andre utviklere, og de kan være flotte mentorer for juniorer.

Ikke alltid det siste

Daglig leder Thomas Bærheim hos Miles i Stavanger mener juniorutviklere ofte mangler erfaringen og kunnskapen om fallgruver og hva som skjer før og etter at koden har gått i produksjon.

– Vi har alle utviklet kode som kjører i et begrenset miljø, men du lærer ekstremt mye de første årene når du får prøvd deg med ansvar for kode i produksjon.

Han legger til at for å bli en senior, så må du også være en god rådgiver til forretningen, forstå kundens behov, identifisere potensielle utfordringer og se helhetsbildet i kontekst av kundens behov.

Thomas Bærheim, daglig leder ved Miles' Stavanger-kontor. 📸: Miles
Thomas Bærheim, daglig leder ved Miles' Stavanger-kontor. 📸: Miles Vis mer

– Et problem kan alltid løses på mange måter med ulike teknologier, men det er ikke nødvendigvis fornuftig å velge det siste rammeverket som er tilgjengelig. Man må tenke livsløp, sikkerhet og kost for vedlikehold, sier Bærheim.

Også han mener en av seniorutviklerens viktigste egenskaper er at de er gode lagspillere, og at de når de støter på store utfordinger kan ta ansvar selv eller gi ansvar for å finne en løsning.

Finner og løser oppgaver selv

Gry Fjeldstad er smidig-coach i RiksTV og forteller til kode24 at de ikke opererer med junior og senior i titlene til sine utviklere. Men hun har likevel noen egne tanker om hva som skiller disse kategoriene.

Gry Fjeldstad er smidig-coach i RiksTV og jobber blant annet med Strim-appen. 📸: RiksTV
Gry Fjeldstad er smidig-coach i RiksTV og jobber blant annet med Strim-appen. 📸: RiksTV Vis mer

– Forskjellen vises nok best i at en seniorutvikler selv finner oppgaver og løser dem. Hen må altså ikke "mates" med oppgaver eller veiledes gjennom dem.

Fjeldstad sier hun også forventer at seniorutviklerne kan kommunisere med andre deler av organisasjonen på en forståelig måte. De behøver ikke ha de samme personlige egenskapene, men de må ha selvtillit i faget og ha god produktforståelse. Samtidig må de være ydmyke, fungere i team og kunne ta ansvar for andre.

– De er også gjerne involvert i arkitekturdiskusjoner og er mentor eller veileder for juniorutviklere. Det handler altså ikke om antall års erfaring, men hvordan du utøver jobben.

Mer enn fem års erfaring

Erlend Rosseland Stokke er COO og Partner i Witted, et selskap som driver med formidling av seniorutviklere og senior IT-kompetanse.

– Mange definerer som junior opp til 2-3 års erfaring, mid som 3-5 års erfaring og senior når man har mer enn 5 års erfaring, sier Rosseland Stokke.

Antall års erfaring er likevel ikke noen tydelig definisjon, påpeker han. Han er enig med Gry Fjeldstad i RiksTV om at det også handler om den faktiske kompetansen man har, og ansvaret man er klar til å ta.

Erlend Rosseland Stokke, COO og Partner i Witted, som står bak blant annet taleted.no. 📸: Witted
Erlend Rosseland Stokke, COO og Partner i Witted, som står bak blant annet taleted.no. 📸: Witted Vis mer

– Som seniorutvikler kan man få totalansvar for utviklingsprosjekter og opplæringsansvar for nye og "mer junior" utviklere.

Mangelen på kompetanse i markedet gjør at Witted opplever at stadig flere kommer seg opp i seniorstillinger.

– Utviklerne søker seg opp til mer seniorstillinger, da det er rom for det. Det vil gi dem høyere lønn og i noen tilfeller også flere goder, sier Rosseland Stokke.

For å være en god seniorutvikler må du levere kode av god kvalitet, ha god teknisk kompetanse – enten bred eller spisskompetanse – og være effektiv.

– Personlige egenskaper vi ser etter, og opplever at våre kunder etterspør, er at de er selvgående, ansvarsfulle og har evnen til å reflektere. I tillegg til den tekniske kompetansen handler det altså i stor grad om forretningsforståelse og å greie å se sin egen og andres kode i den store sammenhengen, sier Rosseland Stokke.

«De er selvgående, ansvarsfulle og har evnen til å reflektere.»

Dette må du gjøre for å bli senior

Nå som du vet hva det innebærer å være en seniorutvikler – hvordan kommer du deg dit?

Gry Fjeldstad i RiksTV mener det i all hovedsak handler om å engasjere seg, jobbe hardt og videreutvikle sine egne faglige ferdigheter. Du må også forstå bransjen du jobber i, slik at enklere kan sparre med andre og forstå forretningsbehov.

– Pass på å løfte de rundt deg, slik at teamet blir bedre ikke bare fordi du er dyktig, men fordi de andre også får prestert bedre.

Haakon Bakker i Vipps oppfordrer de som har som mål å bli en seniorutvikler om å utforske oppgaver som går utover de daglige gjøremålene.

– Å være en utvikler handler ikke bare om å skrive kodelinjer eller fikse problemer – det er så mye mer! Utvikling av “soft skills” spiller en viktig rolle.

– Selv om det kan føles ubehagelig for noen utviklere, er det en fantastisk mulighet til å vokse og skape fremgang på veien mot å bli en senior. I Vipps oppfordrer vi deg til å utforske, ta utfordringer og utvide horisonten din, sier Bakker.

Han oppfordrer til å ikke bare plukke oppgaver fra et "board", men engasjere seg fullt ut i det man utvikler, og ta initativ.

– Jeg har en sterk tro på at det å gripe muligheter er veien til å oppnå enda mer. Å bli en senior handler ikke bare om å mestre “alle” rammeverk, programmeringsspråk og teknologier. Som en dyktig utvikler har du evnen til å raskt lære nye ting.

Se koden din i en større kontekst

Thomas Bærheim i Miles sitt beste tips er at man prøver å løfte blikket for å se koden sin i en større kontekst. Du må lære det å forstå livsløpet til koden, hva som er god og vedlikeholdbar kode, og de mer generelle aspektene ved utvikling – som devops, sikkerhet og skalerbarhet.

– Det lærer man selvsagt i prosjektene man er en del av, men også ved å lese andres kode, delta på konferanser og ikke minst teste ut nye teknologier. Når man tester ut ulike teknologier for å løse et tenkt problem, ser man ofte fordeler og ulemper med de teknolgivalgene man tar i prosjektet på jobb, sier Bærheim.

Han mener også det kan være lurt å prøve å lære mest mulig av andre, og også engasjere seg på fritiden – enten det er å delta i open source-prosjekter, sende inn forslag til konferanser eller teste ut ny teknologi på kveldstid.

– Prosjektene man jobber i har ofte til dels begrenset mulighetsrom for å teste ut nye teknologier, og da må man løfte kompetansen utenom. Hvis du kommer til teamet ditt med alternativt forslag til løsning på det problemet som sinker fremdriften, blir du raskt en stemme som får taletid, avslutter Bærheim.

«...da må man løfte kompetansen utenom.»

Finn din nisje

Erlend Rosseland Stokke i Witted sier det er helt umulig å mestre alle former for teknologi, programmeringsspråk og rammeverk.

– Det er derfor viktig at man som junior og mid finner sin nisje. Hva ønsker du å bli ordentlig god på? Bli god på det som markedet trenger og du synes er spennende, og aldri stopp læringsprosessen.

– I idretten sier de; “er du god nok, er du gammel nok”. Det samme gjelder hos mange IT- og techselskaper. De som henger igjen lener seg på opptakskrav som veldig ofte går på harde fakta som utdanning og erfaring. Det er derfor smart for en junior å fortsette å lære seg nye ting og ta sertifiseringer, sier Rosseland Stokke.

Haakon Bakker i Vipps er enig:

– Husk: Aldri slutt å lære og aldri slutt å utvikle deg som person – ha en stadig sult etter ny kunnskap!