Noen lar utviklerne sine velge tittel selv. Hos Kodemaker, for eksempel, kaller de seg alt fra "kodeknekker" og "kodemagiker" til "programmerinne" og "elektronisk databehandler".
Andre kjører så flat struktur som mulig - hos Variant, for eksempel, kan du ikke engang se hva folk faktisk jobber med på nettsidene deres.
Men det vanligste er fortsatt at utviklere kan få seg titler som følger visse hiarkier og ansvarsområder. For eksempel jobbe seg opp fra en juniorutvikler til seniorutvikler, og kanskje få seg en sjefstittel attpåtil.
Det kan lønne seg, viser kode24s lønnsstatistikk - for jo flottere tittel, jo flottere lønn.
Så mye tjener titlene
I kode24s siste Kodeløkka-undersøkelse har 1.447 norske utviklere svart på en rekke spørsmål om sin egen jobb og lønn. Resultatene viser blant annet:
Senior og junior vanligst
Godt over halvparten av de som svarte på undersøkelsen vår oppgir å ha en eller annen form for tittel, altså utover utvikler, konsulent eller liknende.
Den aller vanligste tittelen å ha er "senior", passende nok etterfulgt av "junior".
Snittlønna går kraftig opp når man får seg en tittel, ifølge tallene våre - vel og merke med unntak av "junior".
315.000 kroner skiller en junior fra en senior, og en med begrepet "sjef" i tittelen tjener i snitt nesten 280.000 kroner mer enn en utvikler uten noen spesiell tittel.
«Tittelen skal gjenspeile ansvar og oppgaver, og lønn følger av dette.»
Erfaring, ansvar, lønn
- Ansvar og erfaring skal gi uttelling lønnsmessig, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg til kode24.
For samtidig som de fleste titler innebærer en viss grad av ansvar, spiller også erfaring inn. I snitt har alle i vår undersøkelse med en tittel, utover junior, over 10 års erfaring. En med "sjef" i tittelen har i snitt hele 18 års erfaring.
Dette vil naturlig nok spille inn på lønn, utover bare tittelen.
- Tittelen skal gjenspeile ansvar og oppgaver, og lønn følger av dette. Lederstillinger er også oftest unntatt arbeidstidsreglene, noe som gjør at man for eksempel ikke får overtidsbetalt, men har høyere grunnlønn, sier NITOs forhandlingssjef Knut Aarbakke til kode24.
Også Geir Aasen, forbundssekretær i EL og IT Forbundet, synes lønn etter tittel kan være rettferdig:
- Mange steder har lokale løsninger som angir en minimumslønn eller lønnstrapp for en spesifikk stillingstittel eller stillingskode, som sikrer at man får en rettferdig utvikling i lønn basert på forventet faglig utvikling og kompetanse. Hvis den i tillegg er avtalt lokalt mellom tillitsvalgt og ledelse, så kan man sikre en god og rettferdig lønnsutvikling i bedrifta.
Organisering av utviklere:
- Har sansen for Programmer Anarchy!
Be om tittel
I vår undersøkelse sier 46 prosent seg enig i påstanden "Hvor mye man tjener avhenger av hvilken tittel man har". 42 prosent er uenig.
Og fagforeningene kode24 snakker med synes altså at dette kan være riktig og rettferdig.
Alt i alt: Du bør kanskje vurdere å få deg en stillingstittel selv, om du vil gå opp i lønn.
- Det vil for noen være relevant å forhandle for å endre sin stillingstittel, for eksempel gå fra rådgiver til seniorrådgiver, når arbeidsoppgaver og ansvar endres, sier Aarbakke i NITO, og får støtte fra Randeberg i Tekna:
- Hvis du har fått en endring i oppgaver som innebærer mer ansvar, er det viktig at du snakker med arbeidsgiver om hvordan dette skal kompenseres i lønn, sier hun til kode24.
- Tittelendring kan være et poeng ved vesentlig endring i ansvarsoppgaver, og kan gjøre det enklere å legitimere krav om høyere lønn.
Utvikleres lønn i 2021 - her tjener de mest og minst
150.000 kroner i året skiller taper- og vinnerfylket.