Praktiske grep for å redusere konsekvensene av KI-bruk

En leser av min forrige artikkel påpekte at jeg kun dekket problemer uten å tilby løsninger. Det er en rettferdig kritikk, så la meg forsøke å korrigere det.

Du kan lese den originale artikkelen her: De strukturelle problemene med dagens kunstige intelligens. En mer detaljert gjennomgang kan leses her: Praktiske grep for å mitigere konsekvensene av KI-bruk.

– Bak all hypen finnes det noen alvorlige problemer

– Default-scenarioet er det hvor vi taper, men med kloke valg og samarbeid kan vi minimere eller unngå flere av dem, skriver Magnus Elden om kunstig intelligens.

Selv om ingen av problemene jeg dekket kan løses, er det mange grep man kan ta for å minimere konsekvensene. Noen ting kan du gjøre, andre krever samarbeid og profesjonell konsensus. 

De vanskeligste krever at vi endrer vår oppførsel, politisk vilje og lovendring.

Det du kan gjøre selv

Det KI mest umiddelbart truer er ikke jobben din, men hjernen din. 

Hjernen fungerer som en muskel – den blir sterkere av bruk. En person som lar KI tenke, skrive og resonnere for seg viser tilsynelatende økte evner på kort sikt, og tap av evner over lang sikt. 

Akkurat som GPS undergravde navigasjonssansen hos tungt erfarne sjåfører, så tilbyr KI å gjøre det samme med vår evne til generell problemløsning på tvers av alle fagfelt. Vi er mye svakere i dag fordi vi mistet fysisk arbeid, men denne gangen har vi ingenting igjen å flykte til. 

Løsningen er både simpel og nærmest umulig: ikke vær lat. 

Jobb deg gjennom det KI produserer, og sørg for at du forstår hva som er riktig og hva som er galt. Det å skrive kode eller en rapport er ikke den vanskelige delen. Den vanskelige delen er å vite hva man skal skrive, hvordan strukturere det, og hva man skal forkaste.

Én avgrenset oppgave om gangen 

En relatert felle er likhetsproblemet. KI dras mot statistisk gjennomsnitt og produserer output som ligner alt annet. 

For å motvirke den effekten må du styre KI aktivt og bevisst, gi den én avgrenset oppgave om gangen, og bruke din egen kreativitet til å dytte resultatet i retninger KI aldri ville funnet selv. Styr den i en vindunderlig rar og ny retning.

Miljøkostnaden ved KI kan du også påvirke. Bruk tokens som en proxy for forurensning og vurder:

• Spør deg selv hva som kan gjøres uten KI-boten. Henting av data, filtrering, analyse og forbehandling kan gjøres før KI må brukes.
• Bruk mer tradisjonelle algoritmiske tilnærminger i arbeidsflyten din. En søkemotor gir billige og riktige svar.
• Start å løse en oppgave uten KI, og når det mislykkes kan du falle tilbake på KI.
• Identifiser hvilke hendelser som kan løses uten bruk av KI, og send kun de som krever KI-behandling til den spesialiserte KI-boten. 
• Bruk mange KI-boter! Overraskende nok forbedrer man ofte resultatet ved å ta i bruk svært spesialiserte KI-boter. Hastigheten og kvaliteten vil øke, og miljøpåvirkningen vil gå ned.

Til slutt: Vær skeptisk. KI gjør det billigere og enklere å produsere overbevisende innhold, og hvem som helst kan i dag generere troverdige bevis for noe som aldri hendte. 

Bli skeptisk til alt og tenk kritisk, og sørg for at du har flere kilder å dra på. Les, observer, og ta deg tid til å danne deg en mening.

– DORA legger ansvaret på styret. Men du arver det

Utviklerne og arkitektene må rydde opp, selv om loven gjør styret og daglig leder personlig ansvarlig for digital motstandsdyktighet, ifølge Marielle Mortensdatter i CoWork.

Det vi kan gjøre sammen

Noen problemer overskrider hva enkeltmennesket kan løse alene, men er løsbare om vi samarbeider. 

KI fortrenger juniorstillingene først. Uten dem er det ingen sti til erfaring og ekspertise, og over tid tynnes ekspertmassen gradvis ut. 

En vei ut er å gjeninnføre noe som ligner lærlingemodellen fra tradisjonelle fag, der juniorer løser alle slags oppgaver sammen med en senior fremfor å jobbe med triviell lavrisiko-kode alene. Det skalerer dårlig, men det bevarer kunnskapsoverføringen. 

KI kan skade oss via å forgifte seg selv over tid, og mer direkte gjennom uønsket oppførsel i produksjonsmiljø. Siden KI er en upålitelig og ukjent aktør må vi anvende den samme sikkerhetstankegangen vi har lært å bruke mot eksterne aktører.

Bygg detektive KI-er som overvåker og flagger mistenkelig atferd, legg inn algoritmiske sperrer i pipelines som stopper farlige operasjoner, og skriv tester som antar at miljøet de tester er fiendtlig. En test som sjekker om du får data tilbake fra en database er ikke tilstrekkelig dersom KI-en kan slette databasen og simulere et gyldig svar.

KI har vist at firma og land har ingenting imot sjørøvere om det er nok penger å hente. Bruk leverandører som respekterer rettighetshavere, og unngå å selv bruke verktøy til formål som krenker andres eiendom. Sammen kan vi faktisk flytte nålen her, i motsetning til mange av de andre problemene. 

Boikotter KI ut året: – Gjorde meg mindre glad

Teknologen har gått fra å være positivt innstilt til KI, til å ville klare seg helt uten. – Gøy å være rebell ved å være vanlig.

De mest utfordrende løsningene

Noen problemer kan ikke løses gjennom individuell innsats eller samarbeid mellom vanlige folk. De krever myndighetsutøvelse eller kulturendring. 

Nedgangen i tilgjengelige stillinger er ikke noe arbeidsmarkedet vil korrigere av seg selv, selv om KI kan være dyrere enn mennesker. KI sparker bort karrierestigen og overlater gevinstene til en stadig mindre gruppe. 

Samfunnet må omstruktureres slik at nær fullstendig sysselsetting ikke lenger er en forutsetning for at folk skal ha et verdig liv. 

Tek Norge vil ha mer KI i bedriftene. Tekna advarer mot tvang

Norge faller bakpå i KI-bruk i forhold til resten av Norden. – KI bør brukes der det er lurt, og ikke bare «mest mulig», svarer Tekna.

Vi trenger ting som garantert grunninntekt og sterkere sosiale sikkerhetsnett, men jeg aner ikke hvor pengene skal komme fra, eller om tapet av skatteinntekter også betyr et tap av vilje til å høre på mannen i gata.

Gjeldende lovgivning er ikke tilpasset en virkelighet der de største aktørene i verden har bygget kommersielle produkter på piratkopiert innhold, og KI obfuskerer ansvar for lovbrudd. 

Lovverket må oppdateres og ansvaret plasseres tydelig, hos både leverandøren som fasiliterer og brukeren som utnytter det. 

Epistemisk kollaps er kanskje den vanskeligste av alle. Demokrati avhenger av et felles faktagrunnlag. Uten det er det bare flokkmentalitet igjen. 

En sentralisert sannhetsautoritet byr på åpenbare autoritære problemer, men det finnes en mellomvei: staten kan finansiere uavhengige institusjoner som vinner tillit over tid gjennom åpenhet og etterprøvbarhet, og som gjør verifikasjonsvektøy tilgjengelige for den vanlige brukeren. Det er ikke enkelt å bygge, men det er mulig, og alternativene er verre.

Konklusjon 

KI-kappløpet mellom nasjoner og selskaper er The prisoners’ dilemma i en global skala, der de gode utfallene er matematisk ugunstige. 

Det betyr ikke at alt er håpløst eller at vi ikke bør bruke KI. Det betyr bare at vi må være beviste og smarte når vi velger å ta i bruk KI.

Alle monner drar, som man sier. Start der du har kontroll. Bidra sammen med andre. Krev handling fra staten og organisasjoner. Vinduet for å gjøre noe snevres inn over tid, så den beste tiden til å ha en positiv innvirkning er nå.

Spør deg selv hva som kan gjøres uten KI-boten. Henting av data, filtrering, analyse og forbehandling kan gjøres før KI må brukes.

Bruk mer tradisjonelle algoritmiske tilnærminger i arbeidsflyten din. En søkemotor gir billige og riktige svar.

Om KI-debatten: – Det skal ikke være noen stor skam å snu

Michael Odden reagerer på skyttergravene i KI-debatten blant utviklere. – Kanskje er ikke alle som er uenige med deg dum, ludditt eller teknofascist, skriver han.