Lagde album om konsulentlivet fra Jobbi-anmeldelser

– Første gang jeg hørte en ferdig versjon av "Accenture Blues" komme ut av vozart.ai, satt jeg og gliste alene foran skjermen, skriver Ove Kuvåssæter.

Ove Kuvåssæter er konsulent selv, og ville høre hvordan KI tolket Jobbi.no-ameldelser av egen bransje.
Publisert

✍ leserinnlegg

Dette er et leserinnlegg fra en ekstern skribent, som betyr at innholdet ikke nødvendigvis speiler kode24s meninger. Vil du også bidra? Send oss en epost på [email protected], eller les mer her!

Jeg har jobbet som utvikler og konsulent i mange år, og de siste par årene har spørsmålet om hva AI egentlig betyr for jobben min dukket opp oftere og oftere, både hos meg selv og rundt lunsjbordet. 

AI er kommet for fullt, og mange kjenner nok litt på stresset rundt jobb og framtid. For meg ligner dette den industrielle revolusjonen: en teknologisk bølge som endrer hvordan vi jobber og skaper verdi, men som nå skjer langt raskere og treffer kunnskapsyrker like hardt som maskiner traff fysisk arbeid den gangen.

For å henge med i svingen, og fordi jeg rett og slett hadde lyst til å leke litt med teknologien, bygde jeg Cerberos – et distribuert AI-system på noen Raspberry 5-noder som står og blafrer med små lys på hjemmekontoret. 

Én server håndterer lagring og lokale språkmodeller, mens de andre kjører spesialiserte agenter. Hele oppsettet fungerer som en fleksibel, selvstyrende mini-infrastruktur for automatisering, overvåkning og intelligente tjenester.

Da jeg la ut en artikkel om dette på Linkedin lurte en gammel venn på hva jeg egentlig skulle bruke dette systemet til, bortsett fra læring. Det stakk litt, for svaret mitt var mest «fordi det er gøy». 

En av tingene jeg bestemte meg for å teste var derfor innhenting og analyse av informasjon fra nettsteder.

Fra Jobbi.no til sangtekster

Så en sen kveld, etter at huset hadde blitt stille, satte jeg i gang Cerberos med å hente ut poster fra jobbi.no for noen av de største konsulenthusene i landet.

Et av problemene med erfaringsnettsteder er at det stort sett er de som har sterke følelser som skriver innlegg der, AI en får derfor fort et skjevt datagrunnlag fordi kun de mest fornøyde/misfornøyde skriver.

Resultatet for noen var forholdsvis lange og bitre tekster, i beste Steffen-stil

For det andre ble det stort sett bare skryt å få, og som tidligere konsulent kjente jeg meg godt igjen i både kjærligheten og frustrasjonen mellom linjene. Jeg tror min slutning er at jo større et firma er, jo flere hissige folk har gått ut døra.

For å gjøre det ekstra tydelig: Alt dette er AI genererte tekster basert på åpne omtaler, ikke faktabeskrivelser. (For å unngå røyk av brente broer.)

Neste prompt var å be Cerberos analysere firmaene, koble sammen med de genererte tekstene, og finne genre, stil, instrumenter og BPM som passet til selskapene.

✨ Alle sangene og hele prosjektet ligger her: github.com/oveku/consultant-songbook-2025

«I got the Accenture blues»

Noen av sangene endte opp som rene reklame-tekster, for eksempel "Der folk løfter hverandre" om Bekk og "Hvor hjertene holder hus" om Bouvet.

Accenture Blues ble en bluegrass country-ballade: 

"I got the Accenture blues in a world of purple and grey

Promises sound big but they fade away

They freeze the pay while the pressure grows

And the ladder keeps rising though the value never shows

Still the people shine bright, they get me through

Yeah, I got the Accenture blues"

I got the Accenture blues in a world of purple and grey, promises sound big but they fade away.

Her er det KI-genererte coveret til det KI-genererte albumet.

Capgemini landet på en 30-talls-sak:

"På benk måtte noen være selger og klovn 

med Power BI-kurs som kronen på alt 

De kalte det «mulighet», en intern «challenge» 

men hjertet kalte det bare kaldt"

Og Miles endte opp med en rap:

"Miles i bygget, vi holder det varmt,

faglig autoritet rett inn i hjertet, så charmant.

Fra første dag kjenner du vibben i blodet,

her får du være deg selv — ja, du merker det i hodet."

Gliste foran skjermen

Siste steg var å generere selve sangene, dette ble gjort gjennom vozart.ai, og plutselig hadde jeg årets julealbum om norsk konsulentliv.

Første gang jeg hørte en ferdig versjon av "Accenture Blues" komme ut av vozart.ai, satt jeg og gliste alene foran skjermen. Det var både litt klein reklame, litt satire og litt for nær virkeligheten, alt på en gang.

Tilbake sitter jeg med to ganske ulike inntrykk: 

  • På den ene siden er det åpenbart at AI fortsatt snubler i norsk språk, nyanser og tone. 
  • På den andre siden opplevde jeg hvor ekstremt mye fart og kreativt spillerom du får når du tør å bruke verktøyene som et skapende lag oppå egen erfaring. 

    For meg handler ikke dette om at utviklere og konsulenter skal erstattes, men om at rollen deres flyttes nærmere regi, komposisjon og kritisk vurdering mens maskinene tar mer av grovarbeidet.

    For min egen del har dette prosjektet gjort meg mindre redd for AI og mer nysgjerrig på hva vi kan skape sammen med den. 

    De som allerede nå leker, tester og bygger egne små oppsett, kommer til å stå langt sterkere den dagen dette ikke lenger er et eksperiment, men en forventning i helt vanlige prosjekter.

Powered by Labrador CMS