Elise tar et oppgjør med gatekeeping blant norske utviklere: - Skadelig og ekskluderende!

- Helt siden jeg starta å studere har jeg opplevd gatekeeping i IT-bransjen, skriver Elise Kristiansen.

Jeg burde ikke måtte heve hodet over de som fortsatt mener de har fasit på hva en “ekte” utvikler er for noe, skriver Elise Kristiansen.📸: Privat
Jeg burde ikke måtte heve hodet over de som fortsatt mener de har fasit på hva en “ekte” utvikler er for noe, skriver Elise Kristiansen.📸: Privat Vis mer

Først, hva er gatekeeping?

Den enkleste og korteste forklaringen er det UrbanDictionary som står for: "When someone takes it upon themselves to decide who does or does not have access or rights to a community or identity".

Det ligger i ordet: Noen står ved en port og holder den lukket for alle de selv mener ikke skal ha innpass.

Det foregår i så og si alle hobbyer og sosiale lag, og kan være svært skadelig og ekskluderende.

Gatekeeping i praksis

I musikkbransjen har noen kanskje vært borti setninger av typen “Åja, liker du Metallica? I hvilket år ble albumet Reload sluppet? Vet du det ikke er du ikke ekte fan”.

Det som skjer i en slik setning er at mottakeren av kommentaren kanskje bare har nevnt at Metallica er et band man elsker å høre på, men blir nektet innpass hos andre som også liker Metallica, fordi man ikke vet “kodeordene”.

Man kan ikke nok fakta om bandet bak musikken man elsker. Og dermed kan man heller ikke få være med i grupperinger som i utgangspunktet liker det samme som deg.

«Når møteplasser for utviklere får deg til å føle deg mer som en dårlig utvikler enn en god en etterpå, så er noe veldig galt.»

Gatekeeping i IT-bransjen

Helt siden jeg startet å studere for åtte år siden har jeg opplevd mye av denne typen gatekeeping i IT-bransjen.

Det kan være setninger à la dette:

  • “Koder du ikke på fritiden og? Da er du kanskje ikke så interessert i programmering, da”.
  • “Hvor mange hobbyprosjekter har du? Ingen? Oi..”
  • “Åja, du er frontendutvikler? Men du vet ikke alt om alle fordeler og ulemper med Vue, React, Svelte og Angular? Jikes..”
  • “Ingen utviklere med respekt for seg selv bruker Mac”
  • “Åja, du studerer IT? Okei, så si meg forskjellen på Java og JavaScript? Ikke? Hm.”
  • “Alle gode utviklere tenker alltid på sikkerhet” (Generelt “Alle gode utviklere kan xxx”)
  • “Skriver du ikke TypeScript så vet du ikke hva du holder på med”

Mange sliter med impostor syndrome

Jeg vet ikke om det er et kjønnsproblem, eller om den type folk gjør det mot alle.

Jeg tror dette er noe som skjer mot alle utviklere. Jeg vet ikke frekvensen av hvor ofte menn og kvinner opplever slike episoder, jeg kan kun snakke ut fra egne og venners erfaringer.

Men nylig var jeg så heldig at jeg fikk snakke med kvinnelige IT-studenter, på arrangementet Coderess som spesifikt skulle vise kvinner hva slags muligheter man har etter endt studieløp.

Der kom det fram at opptil flere av de jeg snakket med sliter med imposter syndrom allerede, og at de selv har møtt opptil flere slike gatekeepere.

Før de i det hele tatt er i jobb.

Det er visst forventet at de skal kunne alt av teori om alle ulike kodespråk, samtidig være dyktige utviklere og ha X antall hobbyprosjekter ved siden av et sosialt liv og fulltidsstudier.

«Det krever faktisk sitt å overbevise seg selv om at det er de andre som gang på gang tar feil.»

Unngått meetups

Jeg har selv opplevd dette mye, og det har gjort at jeg tidligere har vegret meg for å dra på meetups og lignende fordi jeg alltid sitter igjen med en følelse av at jeg er en dårligere utvikler etterpå.

At jeg ikke hører hjemme, at jeg egentlig burde valgt et annet yrke.

Kun fordi jeg ikke kan nøyaktig det en annen mener er noe alle utviklere “med respekt for seg selv” burde vite. Kommentarene kan være uskyldige og gjemt vekk som nysgjerrighet, men du merker vibben.

Du merker forskjellen på når du blir satt på prøve og når personen bare er oppriktig nysgjerrig. Og når møteplasser for utviklere får deg til å føle deg mer som en dårlig utvikler enn en god en etterpå, så er det noe veldig galt.

Går ut over selvtilliten

Selvsagt henger det sammen med det berømte "imposter-syndromet", som veldig mange utviklere jeg kjenner fra tid til annen blir rammet av.

Problemet oppstår når en viss type mennesker jager alle andre typer mennesker vekk fra bransjen allerede i studietiden, ved å få dem til å føle at de ikke hører hjemme der.

Man kan tåle et par slike kommentarer, men når det blir en del av hverdagen på møteplasser med andre utviklere, så går det til slutt ut over tilhørigheten og selvtilliten. For det krever faktisk sitt å overbevise seg selv om at det er de andre som gang på gang tar feil.

«Jeg burde ikke måtte heve hodet over de som fortsatt mener de har fasit på hva en “ekte” utvikler er for noe.»

Mister mange utviklere

Og hva ender vi opp med som resultat av det?

Jo, færre utviklere, mindre mangfoldige utviklere og dårligere teknologi. Fordi gode løsninger skapes når ulike mennesker kan gi ulike synspunkter på et problem.

Heldigvis har jeg kommet til et punkt i karrieren der jeg stoler på mine egne evner og vet hva jeg er god til. Jeg vet jeg har mine styrker og mine svakheter. Men det burde ikke kreve fem år som ferdigutdannet utvikler for å komme dit.

Jeg burde ikke måtte heve hodet over de som fortsatt mener de har fasit på hva en “ekte” utvikler er for noe. Fordi den holdningen gjør at vi mister mange på lasset, og det er mennesker vi ikke har råd til å tape.