Ber konsulenter ta samfunns­ansvar: «Vi har ofte mye uformell makt»

Hva slags samfunnsansvar bør egentlig vi konsulenter ta på oss? 

Jeg mener konsulentselskaper, og hver enkelt av oss, bør definere et tydelig etisk rammeverk, og gjøre dette til en tydelig del av budskapet til ansatte, kunder og samfunnet.

For som konsulent i Norge har vi ofte mye uformell makt og påvirkningskraft, men svært sjelden formelt ansvar for konsekvensene. I praksis er vi ansvarlige for å lage anbefalinger og utvikle løsninger som både former store virksomheter, danner forutsetninger for nasjonal politikk, og påvirker livene til svært mange mennesker.

Det vi anbefaler blir til beslutninger, og beslutninger blir til virksomhetsstrategi og politikk. Det vi utvikler blir kjernekomponenter i nasjonal infrastruktur. Og infrastruktur utgjør rammebetingelsene som igjen former handlingsrommet til både virksomhetsstrategi og politikk.

Denne påvirkningskraften og uformelle makten er noe vi sjelden diskuterer eller problematiserer åpent. 

Vi jobber jo bare for oppdragsgiverne våre. Vi står ikke til valg. Vi har ingen konstitusjonell makt. Det er ikke vi, men noen andre som har tatt beslutningene før oss. Vi bare gjør det vi har fått i oppdrag å gjøre. Det kan være en behagelig hvilepute.

Men vi er likevel sentrale i å forme samfunnet, gjennom strategiske råd, tekniske anbefalinger, og valgene vi tar når vi utvikler kjørende systemer.

Tre grunnleggende spørsmål - og et litt mer krevende

Når jeg jobber med en løsning, har jeg tre spørsmål jeg alltid prøver å ha gode svar på:

• For hvem gjør dette hverdagen bedre?
• For hvem blir hverdagen verre?
• For hvem skaper dette verdier ?

For meg personlig er det viktig å aldri stille meg likgyldig til disse spørsmålene. Jeg prøver å tvinge meg selv til å ha gode svar. Og tørre å utfordre kunder, kolleger og meg selv til å tenke gjennom, forstå og lage en plan.

Det er ett, litt mer krevende, spørsmål til jeg også prøver å ha svar på: Hva blir de langsiktige effektene av dette?

Det er krevende fordi det blir abstrakt, innebærer høy grad av usikkerhet, grubling og tvil, men også fordi det er subjektivt og vi har ulike syn på hva effektene faktisk blir. 

Hva utgjør egentlig en positiv eller negativ effekt i et langt perspektiv? Og hvor langt fram i tid det er verdt å tenke? For noen er et langt perspektiv fram til neste år, for andre er et langt perspektiv generasjoner fram.

Skremt av AI-hype: «Går kaldt nedover ryggen min»

– Jeg savner diskusjoner blant utviklere om hva vi nå står ovenfor, skriver Arja Sivapiragasam.

I møte med kunstig intelligens

Kunstig intelligens er trolig teknologien med størst kraft til å påvirke menneskers liv siden dampmaskinen, forbrenningsmotoren eller internett. 

"AI er en supersonisk tsunami i ferd med å treffe samfunnet" er Elon Musks betraktning. Det høres ut som en vill overdrivelse, men er det mest sannsynlig ikke.

Vi er nødt til å stille oss selv grunnleggende spørsmål rundt hvilket samfunnsansvar vi har, og hvilke etiske prinsipper vi skal styre etter når vi skal gjete, forme og være ansvarlige for innføringen og overgangen til AI i Norge.

Er det i det hele tatt mulig å komme fram til noen form for grov enighet om hvilke verdier vi skal styre etter?

For meg var det befriende og en lettelse å lese Tenketankens Langsikts rapport om kunstig intelligens og De ti KI-bud - for at KI og data skal skape verdier for alle. Den gir oss et godt utgangspunkt, for hvordan vi kan starte arbeidet med å utforme et etisk rammeverk, også for teknologi. 

Og konsulentbransjen.

De 10 KI-bud: – Staten må sørge for åpne modeller

Eksperter fra ulike sektorer har utarbeidet ti bud for at KI og data skal kunne skape verdier for alle.

Et samfunnsansvar som går utover kontrakten

"Vi er alle sosialdemokrater" er høyremannen John Lyng kjent for å ha sagt. Og en av bærebjelkene i den nordiske, sosialdemokratiske, modellen er utilitarisme og konsekvensetikk. 

I sin enkleste form kan dette beskrives som å alltid prøve å gjøre det som er best mulig for flest mulig.

Når vi som er konsulenter skal anbefale en løsning, kan det for eksempel innebære å:

• Vurdere konsekvenser systematisk: Både positive og negative, ikke bare for oppdragsgiver, men for ansatte, brukere, andre berørte parter og samfunnet som helhet.
• Maksimere positiv samfunnsnytte: Alltid ta med størst mulig positiv samfunnsnytte i betraktningen, og velge løsninger som skaper størst verdi for flest, når det lar seg gjøre.
• Minimere negativ påvirkning: Jobbe aktivt for å belyse og unngå løsninger som forårsaker eller forsterker negative effekter. Dette kan for eksempel være økte sosiale forskjeller, økt diskriminering, eller skade for klima, natur eller miljø.

Dette står i kontrast til en mer snever profesjonsetikk som bare fokuserer på kundens og oppragsgivers interesser. 

Som konsulenter og rådgivere kan vi velge å ta et samfunnsansvar som går utover kontrakten.

Sjekk talla: – Får de ledige konsulenter, må de permittere

Alexander Samsigs nye tjeneste avdekker potensielle problemer i konsulentbransjen. – Hvis de plutselig får ledige konsulenter, må de permittere umiddelbart for å unngå konkurs.