"Anne" har ADHD, men tør ikke stå fram: - Vanskelig å være annerledes i denne bransjen

Ville stille med fullt navn, men ombestemte seg: - Fordelen er at da kan jeg si det jeg mener.

- Jeg merker at det er en kultur og et språk i bransjen som kan gjøre det vanskelig å være annerledes, så jeg holder litt lav profil, sier "Anne". Dette er et illustrasjonsfoto. 📸: <a href="https://unsplash.com/@christinhumephoto?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Christin Hume</a> / <a href="https://unsplash.com/photos/Hcfwew744z4?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a>
- Jeg merker at det er en kultur og et språk i bransjen som kan gjøre det vanskelig å være annerledes, så jeg holder litt lav profil, sier "Anne". Dette er et illustrasjonsfoto. 📸: Christin Hume / Unsplash Vis mer

“Anne” kan være kollegaen din.

Eller studiekameraten, eller en du har møtt i jobbsammenheng.

Hun er i tjueårene, og jobber med IT-sikkerhet i en større norsk by, men vil ikke stå fram med navn og bilde.

- Jeg tar ikke sjansen på det. Jeg vet ikke helt hvor langt vi har kommet, men jeg er redd for at å stå fram med ADHD vil få negative konsekvenser på jobben - og for fremtidige jobber.

Nærmeste leder vet om diagnosen, og noen av kollegaene.

- Det er ikke sånn at jeg skjuler det, jeg deler det når det er naturlig. Men jeg merker at det er en kultur og et språk i bransjen som kan gjøre det vanskelig å være annerledes, så jeg holder litt lav profil med ADHD. Det får holde å være ung kvinne i en mannsdominert bransje for nå, sier hun.

Røde flagg

Eksempler på kultur og språk kan være kommentarer om mental helse som noe nedsettende, kommentarer på sykemelding for psykisk helse, eller at man "ikke kan tulle med noe mer - alle blir krenka."

- Jeg ser en del røde flagg i bransjen når det gjelder det å være annerledes, enten det er diagnoser eller at man sliter psykisk. Som ung kvinne merker man jo også at det kan bli vel macho i blant. Jeg tåler både vitser og vulgært snakk - jeg er ikke lettkrenka - men det blir annerledes dersom det jeg må takle er kommentarer om diagnosen min. Så jeg vil ikke risikere det.

“Anne” er forholdsvis nyutdannet og forholdsvis nyansatt i bransjen.

- Jeg sitter i en teknisk rolle og det hjelper på, det er en slags respekt eller tyngde som kommer med den rollen. Samtidig skjer det jo ofte - altfor ofte - at kunder eller samarbeidspartnere forlanger å snakke med en mann i stedet for meg.

“Hva trenger du fra oss?”

Siden psykiateren hun går til behandling hos holder til noen timer unna arbeidsstedet, er hun avhengig av å dra tidlig fra jobb innimellom. Hun ville også være åpen mot leder, og å fortelle om diagnosen gikk helt fint.

- Det viser seg at han har ADHD i omgangskretsen og spurte bare: Hva trenger du fra oss? Hva kan vi gjøre for deg ?

Av tilrettelegging har de endt på fleksitid.

- Etterhvert, når vi skal bytte kontor, kommer jeg til å be om å få en mer skjermet plass, med mindre støy og stress. Når jeg sitter i områder med mye gjennomgangstrafikk, merker jeg jeg mister konsentrasjonen lett.

Men for nå er det bare fleksitid, med kortere kjernetid.

- Det har hjulpet helt enormt for meg. Både roligere morgener og at jeg kan sitte å jobbe utover ettermiddagen, da det er stille og lettere å konsentrere seg.

«Når jeg sitter i områder med mye gjennomgangstrafikk, merker jeg jeg mister konsentrasjonen lett.»

Fikk ikke teken

“Anne” fikk ADHD-diagnose i voksen alder.

- Jeg fikk ikke helt teken på det jeg følte alle andre fikk til. Som å rekke ting, holde orden, betale regninger, ha rutiner. Det er utrolig slitsomt, fordi man bruker så sjukt mye energi på ting ingen andre bruker energi på, samtidig som man fortsatt har en veldig ustabil hverdag.

Sammenlignet med øvrig befolkning er det færre personer med ADHD som er sysselsatt, ifølge forskning fra OsloMet.

De som er det, opplever i langt større grad å føle seg psykisk utmattet etter arbeid. De er også mer plaget av både angst, depresjon og følelse av ensomhet, og mange melder om et udekket behov for psykisk helsehjelp.

R > papirflytting

“Anne” var flink på skolen, og klarte seg greit - fram til hun begynte å studere.

- Gjennom skolegangen blir man gjerne fulgt opp, moren min passet på at jeg kom tidsnok, for eksempel. Men da jeg begynte å studere ble det mye frihet, og altfor ustrukturert.

Hun har en bachelor i statsvitenskap.

- Utover i studiene skjønte jeg at jeg ikke var så interessert, og jobbene jeg kunne få ville være mye papirflytting. Men jeg tok et kurs i Big Data og Social Sciences, basert på programmeringsspråket R, og likte det godt, både programmeringen og problemløsningen. Jeg likte hvordan man jobbet, flyten og strukturen.

Hun valgte å videreutdanne seg innen nettverk og IT-sikkerhet på Noroff.

- Det var litt spontant valg, men et som fungerte bra, da, ler hun.

- For jeg trivdes, fikk gode karakterer og etter endt utdannelse gikk jeg rett inn i jobben jeg har nå. Og jeg elsker jobben, det er varierte dager og interessante oppgaver.

- Når jeg får hyperfokus får jeg gjort utrolig mye, men sliter også med å “skru av” og dra hjem, forteller "Anne". Dette er et illustrasjonsfoto. 📸: Christin Hume / Unsplash
- Når jeg får hyperfokus får jeg gjort utrolig mye, men sliter også med å “skru av” og dra hjem, forteller "Anne". Dette er et illustrasjonsfoto. 📸: Christin Hume / Unsplash Vis mer

Hyperfokus og konsentrasjonsproblemer

ADHD kjennetegnes av konsentrasjonsproblemer og impulsivitet.

- På en måte sliter jeg veldig med informasjonshåndtering, men ikke i jobbsammenheng. Jeg tror det hadde vært et større problem dersom jeg hadde drevet med software eller UX, men her er det veldig ofte mindre og definerte oppgaver jeg skal gjøre. Og så kan jeg ikke slurve, det vil få store konsekvenser - og det skjerper meg og gjør at jeg får fullt fokus.

For ADHD kjennetegnes også av at høyt engasjement, kreativitet og hyperfokus.

- Når jeg får hyperfokus får jeg gjort utrolig mye, men sliter også med å “skru av” og dra hjem. Det går i perioder, men jeg skjønner jo at det ikke går i lengden - da blir man utbrent. Det tenker jeg er et ansvar for arbeidsgivere å passe på, og ikke utnytte.

Løsningen har vært en søt valp. En valp må man hjem til og ut med, som krever struktur.

- Jeg har hatt lyst på valp lenge, og det som andre kanskje tenker på som negativt og “mye jobb” blir en positiv struktur for meg. En liten life-hack, der, sier hun.

Mer enn slurv

Det har vært mye om ADHD i media og på TikTok, og “Anne” tror det fokuset har både positive og negative sider.

Det positive er at det blir mer fokus på diagnosen - man regner med at mange, særlig kvinner, er udiagnostiserte. Det negative er at det kan virke som bagateller, eller presenteres som ting altfor mange kan kjenne seg igjen i.

For alle kan forsove seg eller slurve litt innimellom. Men ADHD er en nevrologisk forstyrrelse, og det er et krav for å få diagnosen at symptomene har en uheldig innvirkning på funksjonen i hverdagen.

- Jeg måtte gjennom en grundig utredning for å få diagnosen, sier Anne.

«Og jeg sliter mye med at jeg føler at jeg ikke er god nok for stillingen, ikke har den faglige tyngden som trengs.»

Sliter med tankekjør

I tillegg til de klassiske trekkene som uoppmerksomhet og impulsivitet, sliter mange med ADHD med å være sensitive for kritikk.

- Jeg tenker det er baksiden av det engasjementet man har, at jeg kan ta meg veldig nær av ting, forteller Anne.

- Og jeg sliter mye med at jeg føler at jeg ikke er god nok for stillingen, ikke har den faglige tyngden som trengs. I intervjuet var jeg helt ærlig på at jeg ikke kunne alt, men ville lære. Jeg tror jeg overtenker det at jeg ikke kan alt mer enn mange andre ville gjort, sliter med en følelse av at jeg ikke er flink nok og har mye tankekjør knyttet til det.

Jenter som spiller goSupermodel

Først tenkte “Anne” å stille med fullt navn i kode24, men ombestemte seg etter å ha snakket med de rundt seg.

- Fordelen er at da kan jeg si det jeg mener, haha. Og det er at jeg ser det er et bilde av at “normalen” er en funksjonsfrisk mann i bransjen. “Vi trenger ikke tilrettelegge for rullestol, for vi har ingen ansatte som trenger det” er et eksempel på tankegangen. Hva med kunder? Hva med potensielle ansatte? Jeg sitter ikke i rullestol selv, men vil at vi skal tilrettelegge så flest mulig kan få være med, og oppfatter at sånt ofte blir snakket negativt om.

Bransjen trenger mangfold, både for arbeidsmiljø og for at løsningene skal bli best mulig. Det gjelder både funksjonsvariasjoner og kjønn.

- Noe jeg har tenkt mye på etter at jeg begynte å programmere, er at jeg, og veldig mange jenter, jo har programmert før: Vi satt med blogg.no og flikket i HTML. Vi spilte goSupermodel. Men det teller liksom ikke som koding og gaming på samme måte, sier "Anne".

- Guttene ble oppmuntret til å ta den interessen videre - vi ble ikke det. Så jeg er veldig glad jeg har funnet det selv, for jeg stortrives!