I flere år søkte Steffen Nilsen utviklerjobber, men fikk ikke jobb.
Etterhvert begynte de rundt ham, både NAV og venner, å stille spørsmål om han kanskje burde finne noe annet.
- Det var ganske sårt, sier han til kode24.
- Jeg har holdt på med programmering siden jeg var barn, har utdannelse innen informatikk og vet jo hva jeg kan - så det å høre at koding “kanskje ikke var noe for meg” var vondt.
Spol fram en depresjon, en autismediagnose og en pandemi - i dag jobber Steffen i Data Lake teamet hos Wallenius Wilhelmsen, gjennom konsulentselskapet Unicus.
Tullet med autist-diagnose
Unicus ansetter kun mennesker med autismespekterdiagnose. Steffen ble ansatt i høst.
- Det har vært en travel høst, med sertifiseringer i AWS, sette seg inn i Azure, friske opp React og lære Docker og ja, mye! sier han.
- Men det er utrolig bra å være i jobb igjen. Å få snakke om fag og oppleve at ideene og forslagene mine blir hørt, og å få anerkjennelse for jobben man gjør.
Steffen jobber uten noen spesiell tilrettelegging, men kollegaene vet han har autismediagnose. Det kan kanskje komme som en overraskelse for tidligere kollegaer, tror han. Men:
- Jeg har alltid tullet med at jeg er litt autist da, så det kommer kanskje ikke helt uventet?
Programmert siden barndommen
En gammel Sharp-maskin og en slektning som lærte den gang seks år gamle Steffen om binær addisjon ble begynnelsen. Siden har han vært interessert i programmering.
Etter videregående startet han på studier i statistikk på NTNU, men slet med det sosiale og følte at han ikke passet inn.
Han fortsatte med informatikk på UiO, og hadde to internship. For Atilika i Tokyo og Ardoq på Startuplab i Oslo, begge steder som front-end-utvikler.
Til slutt hadde han makset ut studielån, uten å ha fullført noen grad. Han forsøkte å kombinere fulltidsstudier og fulltidsjobb. Det gikk ikke.
- Jeg ble sykemeldt og endte hos NAV. Etterhvert utviklet jeg også depresjon, og ble referert til psykolog. Det var han som så det, allerede etter første time, at dette kunne være aspergers.
Å få en diagnose gjorde at oppfølgingen fra NAV ble en helt annen, sier Steffen.
- Det var som å skru på en bryter. Jeg fikk mye mer støtte og oppfølging, etterhvert arbeidstrening hos Telenor Open Mind.
Og i høst ble han ansatt Unicus.
Koding holder han produktiv
- Jeg vet ikke om det er diagnosen eller at jeg har et medlemskap i Mensa, men jeg har en tendens til å bryte ned alt i små, logiske oppgaver. Det gjør at jeg arbeider metodisk når jeg koder eller analyserer, for eksempel data lake-en vi har her på jobben, og ser hvordan systemer henger sammen. Koding og teknologiarbeid holder meg konsentrert og produktiv, forteller Steffen.
Men arbeidslivet er mer enn logiske oppgaver som skal løses. Det sosiale kan være en utfordring.
- Et eksempel for meg kan være kantina. Det å velge hvilket bord man skal sette seg ved og med hvem… det kan være veldig overveldende, forteller han.
- For noen uker siden gikk jeg til lunsj med en gruppe, si gruppe A, men endte med å sitte på bord med gruppe B. Og selv om både gruppe A og gruppe B er hyggelige, ble jeg veldig opptatt av at det var “feil” bord og tenkte på det hele lunsjen. Samtidig er det ikke sånn at jeg låser meg helt, jeg klarer å takle sånne situasjoner. Det har nok noe med å bli eldre å gjøre også, jeg er mye tryggere sosialt nå enn jeg var i begynnelsen av tjueårene, forteller Steffen.
Takler åpent landskap
En vanlig fordom er at folk med aspergers sliter med å jobbe i bråkete landskap. Steffen har vokst opp med åtte søsken, så er vant med støy og kan fint jobbe i landskap.
- Men dersom jeg skulle stått på stand på konferanse en hel dag og drevet med small-talk og salg, det tror jeg hadde vært utmattende. Mer slitsomt for meg enn for andre. Men jeg hadde nok klart det.
Han tror det kan være en frykt for arbeidsgivere å få en medarbeider som er lite fleksibel, ikke takler forandring og sliter med det sosiale dersom de ansetter en med diagnose på autismespekteret.
- Men det er like store personlige forskjeller på de med diagnose og de uten. Og motsatt: Selv om aspergere ofte blir sett på som analytiske, betyr ikke det at alle med diagnosen er egnet som programmerere.
Han har ikke blitt diskriminert i arbeidslivet på grunn av diagnosen. Men han har slitt med HR-filteret siden han ikke har fullført utdannelse.
- De få gangene jeg har vært videre til teknisk evaluering så har responsen vært bedre, men det er jo alltid en annen kandidat med papirene i orden.
Når tenkte du sist på tilgjengelighet for nevrodiverse?
“Marketing badge” kan være positivt
Etter noen år som arbeidsledig ble Steffen deprimert. Han bodde på 14 kvadratmeter, plass til en seng og en PC og kunne bruke hele dager i senga.
- Og så har man en liten stemme som sier: “Du burde gå en tur”, “Du burde ta deg sammen” - og det gjør det jo bare verre. Det var en forferdelig periode.
Da han fikk diagnose og bedre oppfølging begynte pandemien. Til sammen har han vært fem år utenfor arbeidslivet. Han har følt på kroppen hvor destruktivt det er å gå rundt uten mening, forteller han.
- Min opplevelse er at mange selskaper bruker mangfold litt som en “marketing badge” - men jeg tenker også at det kan være positivt. Det kan være fint for de som faller utenfor arbeidslivet å høre at de er ønsket og at bedrifter ser etter mangfold. Hvis det bidrar til å få flere ut i arbeid og gir dem mestringsfølelse så er det til gode for alle.
- Det er mye utappede ressurser der ute som kan være produktive i arbeidslivet.
