Terje om å jobbe som utvikler med synshemming: - Noen blir stressa

- Men jeg er ikke funksjonsnedsettelsen min, jeg har en synshemming, sier Terje Gravvold i NAV.

- Før kunne jeg i større grad skjule funksjonsnedsettelsen min i mange sammenhenger, det går ikke lenger, forteller Terje Gravvold i NAV. 📸: Mona Sæther Evensen
- Før kunne jeg i større grad skjule funksjonsnedsettelsen min i mange sammenhenger, det går ikke lenger, forteller Terje Gravvold i NAV. 📸: Mona Sæther Evensen Vis mer

Det begynner bli veldig tydelig at Terje Gravvold ser dårlig.

De siste årene har synet blitt progressivt dårligere, den siste tiden har han måttet bruke hvit stokk når han går i gangene hos NAV IT på Helsfyr i Oslo.

- Det er klart jeg har tenkt en del på dette den siste tiden, på hvordan det er å være funksjonshemmet i arbeidslivet. Før kunne jeg i større grad skjule funksjonsnedsettelsen min i mange sammenhenger, det går ikke lenger, sier Terje til kode24.

Annerledes arbeidshverdag

Terje har øyesykdommen retinitis pigmentosa, som gjør at synet blir progressivt dårligere, med nattblindhet og etterhvert innsnevret synsfelt.

Nå har synet blitt så dårlig at han ikke lenger kan gå i kantinen alene.

- Man går jo som oftest sammen med noen til kantinen uansett, men det er noe annet å måtte gå med noen, sier han.

Det samme gjelder konferanser og arrangementer, der han er avhengig av å “henge seg på” noen andre. I arbeidshverdagen hender det at han ikke ser kollegaer i gangen og dermed går rett forbi.

- De fleste av kollegene mine, og i hvertfall de jeg jobber tettest med, tar synshemmingen helt piano. Men noen kan selvsagt bli stressa og lure på hvordan de skal forholde seg. Da er det helt greit å spørre, sier Terje.

- Jeg er ikke funksjonsnedsettelsen min, jeg har en synshemming. Jeg er fortsatt meg, og kan ha andre kvaliteter som veier opp for synsnedsettelsen. Og det er viktig å få fram i denne saken. For ti år siden ville jeg kanskje ikke stilt opp til en slik sak, men man blir eldre og klokere.

Lang erfaring

Terje studerte IT ved Høgskolen i Molde, og gikk ut i 1998.

Det var C++ og Unix/Linux-script, infrastruktur og nettverk.

- IT var annerledes da, de som husker den tida skjønner hva jeg mener, ler Terje.

Han gikk rett over i jobb hos Rikstrygdeverket, og etterhvert over i det vi i dag kjenner som NAV. Dette var da verden skulle på internett, og Terje fikk etter hvert en stilling som prosjektleder med ansvar for å etablere infrastruktur og brannmurer for å koble Trygdeetaten på nett.

- At prosjektlederrollen ikke var noe for meg fant jeg fort ut, men IT-sikkerhet har jeg jobbet med siden. Da jeg begynte bygde vi ofte løsningene selv, og selv om mye i dag har blitt standard løsninger har det gitt meg en god forståelse av prinsippene bak, forteller han.

Hva måles man mot?

Nå jobber han i IT-området Digital Sikkerhet, og sitter på et forholdsvis nytt team som har ansvar for å oppdage og håndtere digitale trusler på tvers av NAVs IT-løsninger. For å kunne oppfylle dette ansvaret har teamet etablert en SIEM-plattform (Security Incident and Event Management) basert på Splunk, og Terje har ansvar for etablering og videreutvikling av denne plattformen.

Her skal store mengder data samles inn fra logger og behandles for å avdekke mulige trusler. I tillegg til å detektere og være et verktøy for analyse av sikkerhetshendelser, skal Splunk brukes til historiske rapporter for å kunne følge utvikling over tid.

«Men jeg har jo andre ting å bidra med enn bare dårlig syn, da.»

Splunk er i stor grad et visuelt verktøy, med mye grafikk, forteller Terje. Det er såklart en utfordring for en med synshemming.

- Det er ikke gitt at det er jeg som skulle sitte med dette på teamet, men jeg har jo andre ting å bidra med enn bare dårlig syn, da, sier Terje.

Han sier han jobber saktere nå enn før. Men saktere enn hva?

- Hva måles man mot? spør Terje.

- Kanskje en med perfekt syn ville gjort noen oppgaver raskere - men jeg er en som er nysgjerrig og har viljen til å lære nye ting, og den innstillingen kan være like viktig i denne jobben.

Arbeidsevne skapes

kode24 har tidligere skrevet om et forskningsprosjekt som så på hvorfor arbeidsgivere ikke kaller inn rullestolbrukere til intervju. Der trakk forsker Kaja Larsen Østerud fram at arbeidsgivere som er inkluderende ofte har en annen innstilling til arbeidsevne, som noen som skapes - ikke noe statisk.

Det er Terje Gravvold enig i.

- Ettersom synet blir dårligere ser jeg at det påvirker arbeidet - men også at mye ikke blir påvirket. Jeg er fortsatt meg, jeg kan det jeg kan og er den jeg er.

Han peker også på at “jobb” er mye mer enn det rent tekniske.

- Å jobbe med sikkerhet handler om samarbeid, god kommunikasjon og å skape tillit. Under covid var det store endringer her, nye bruksmønstre og løsninger skulle på plass, raskt og sikkert. Det stilte store krav til alle, og jeg tror det ville vært mye mer problematisk med en ansatt som ikke kan eller vil jobbe på nye måter enn en med synsnedsettelse. Det bør arbeidsgivere være bevisste når de ansetter.

- Det er fordommer der ute, det er vanskelig å gjøre noe med, sier Terje Gravvold. 📸: Mona Sæther
- Det er fordommer der ute, det er vanskelig å gjøre noe med, sier Terje Gravvold. 📸: Mona Sæther Vis mer

Mye kan tilrettelegges

Men vi er nok ikke helt der enda, tror Terje. Derfor har han selv unnlatt å skrive i søknader at han har nedsatt syn.

- Det har som oftest kommet opp i intervjuet. Men det er fordommer der ute, det er vanskelig å gjøre noe med.

Han tror også det generelt er en høyere terskel for funksjonshemmede å skifte jobb.

- Man vet hva man har - ikke hva man får.

IT er en bransje der mye kan tilrettelegges og det meste kan jobbes rundt, mener Terje. Ny teknologi gjør både arbeid og hverdagen lettere.

- Det er heldigvis ikke sånn at vi bruker den h&% terminalskjermen lenger. iPhone er et eksempel; den er stappfullt av assistiv teknologi og er nok det viktigste hjelpemiddelet for mange synshemmede.

«For meg personlig er det ingen fordel å miste synet. Men for NAV som organisasjon er det en fordel å ha mangfold.»

Ikke enten/eller

Og tilrettelegging handler nødvendigvis ikke om enten/eller - "enten er du funksjonsnedsatt, eller så er du ikke".

- Ta kontrastskjerm. Jeg trenger det, og har brukt det i mange år. Men det er også mange med godt syn som har begynt å bruke mørk modus fordi de foretrekker det, blir mindre slitne og får en bedre arbeidshverdag.

Så en kultur for å tilrettelegge kan være positivt for alle. I NAV har man de siste årene lagt mye vekt på utvikleropplevelsen, som at man skal få velge verktøy og oppsett selv i større grad - det er en måte å tenke på som gjør det mindre annerledes å tilrettelegge for funksjonsnedsettelse.

- For meg personlig er det ingen fordel å miste synet. Men for NAV som organisasjon er det en fordel å ha mangfold, sier Terje.

- Og til sist: Til de kollegaene som synes dette er “litt rart” - bare spør meg om du lurer på noe.