CP-rammede Alexander fikk bare avslag, mens studiekompiser gikk rett ut i jobb

- Jeg skjønner at det er sånn, men skulle ønske verden var annerledes, sier Alexander Hoset.

Alexander Hoset, som har cerebral parese og sitter i rullestol, jobber nå som team-leder i Telenor. 📸: Privat
Alexander Hoset, som har cerebral parese og sitter i rullestol, jobber nå som team-leder i Telenor. 📸: Privat Vis mer

- Er det å velge enkleste vei diskriminering?

- Jeg vet jammen ikke, sier Alexander Hoset.

Alexander har cerebral parese (CP) - en samlebetegnelse for en gruppe av tilstander kjennetegnet ved en forstyrrelse i bevegelse og motorisk funksjon.

Han sitter i rullestol og er avhengig av assistanse 24 timer i døgnet, med brukerstyrt personlig assistent (BPA) hjemme, og funksjonsassistent på jobben som team-leder i Telenor.

- Her er dilemmaet: Dersom jeg har søkt en jobb og er i siste runde, med to andre som har samme kompetanse som meg og en arbeidsgiver velger å ikke gå videre med meg fordi jeg sitter i stol og har funksjonsnedsettelse, så skjønner jeg det litt. Dersom man velger noen som har mindre kompetanse enn meg, så er det jo ikke noe spørsmål, da er det diskriminering. Men dersom man bare velger blant tre like kompetente kandidater og velger “enkleste løsning”, en som ikke trenger tilrettelegging - det er et dilemma, sier Alexander til kode24.

- Jeg forstår hvorfor bedrifter velger sånn, og at det er en balansegang for den som sitter på den andre siden. Så jeg skjønner at det er sånn, men skulle ønske verden var annerledes.

Avslag og arbeidstrening

- Dette er kanskje en upopulær mening, men jeg mener jo også at da får bedrifter la være å late som de er så opptatt av mangfold. For mange blir det en fasade. Dersom du snakker varmt om mangfold, men ikke ansetter mennesker som er annerledes - eller ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse som et slags PR-jippo - det synes jeg er veldig provoserende!

Selv har han vært over 10 år i Telenor, i ulike roller.

- På et tidspunkt så de at jeg gjorde en jobb som uansett måtte bli gjort - da ble jeg ansatt, forteller Alexander Hoset. 📸: Privat
- På et tidspunkt så de at jeg gjorde en jobb som uansett måtte bli gjort - da ble jeg ansatt, forteller Alexander Hoset. 📸: Privat Vis mer

Etter studiene slet han med å få jobb. Mens studiekameratene på bachelor i interaksjonsdesign gikk rett ut i jobb, fikk Alexander bare avslag. Han har tidligere fortalt om situasjonen til Lierposten, og er sikker på at rullestolen var grunnen for at han ikke fikk jobbintervju.

Til slutt fant han Telenor Open Mind, et arbeidstreningsprogram hos Telenor, der NAV betaler lønn en periode for mennesker som trenger hjelp til å komme inn på arbeidsmarkedet.

- På et tidspunkt så de at jeg gjorde en jobb som uansett måtte bli gjort - da ble jeg ansatt, forteller han.

Vant til å be om hjelp

Siden har han hatt ulike roller i konsernet.

- Nå sitter jeg ikke lenger og koder så mye, men jeg er en folk ringer for å få råd.

Ringer. Ikke sender e-post.

- Jeg tenker fortere enn de fleste, men skriver saktere. Så det er mye bedre å bare ringe enn at jeg må skrive en roman som svar på e-posten din. Og dersom oppgaven er å kode 1.000 linjer med kort tidsfrist er ikke jeg rette person. Men jeg vet hvem som er rette person. Disse årene i Telenor har jeg utformet en rolle som en slags “edderkopp”, forteller Alexander.

- Alle vet hvem jeg er, og jeg er på hils med alle. Og det at alle vet hvem jeg er, har med stolen å gjøre, sånn sett bruker jeg den begrensningen til noe positivt. Jeg er også en som tør å ringe, er vant til å be om hjelp og er vant til å delegere. Som rullestolbruker blir man det. Det er sånn jeg tenker på oppgaver: Hva skal gjøres og hvem kan gjøre det best? Hvor er jeg? Hvor skal vi? Hvem løser hva? Hvem løser hva - på en måte som gjør at vi kan sove godt om natta?

«Jeg forstår at man må levere verdi og vise at man kan klare jobben - men man må også få muligheten.»

Kom seg ikke inn på intervjuet

I 2017 ble Alexander involvert i et hackathon for frivillige kodere i Senegal, gjennom Røde Kors.

- For gruppen i Senegal tok det bare to timer, så var det sånn: “OK, han vet hva han snakker om, la ham snakke ferdig”, sier Alexander, og oppsummerer:

- For Røde Kors tok det altså et halvt hackathon. For Telenor noen måneders arbeidstrening. For andre? Jeg venter fortsatt. Jeg forstår at man må levere verdi og vise at man kan klare jobben - men man må også få muligheten.

- Hvordan skulle jeg fått jobben, når jeg ikke kommer meg til intervjuet? 📸: Privat
- Hvordan skulle jeg fått jobben, når jeg ikke kommer meg til intervjuet? 📸: Privat Vis mer

Alexander forteller om en gang da han søkte jobber og fikk et intervju. Men kom ikke opp trappen til der intervjuet skulle holdes.

- Hvordan skulle jeg fått jobben, når jeg ikke kommer meg til intervjuet?

Goodwill i balanse

- Nå har ikke jeg vært jobbsøker på mange år, men tilbake til det dilemmaet vi snakket om i starten: Når jeg har vært i intervjuer og vi er ferdig med det faglige - som jeg kan - må vi begynne og snakke om arbeidshverdagen og grave i hva som skal til av tilrettelegging. Og så hett er ikke arbeidsmarkedet at man er eneste kandidat, så da kan det være enklere å velge en annen, sier Alexander til kode24, og innrømmer:

- Den rollen jeg har i Telenor i dag har jeg på mange måter bygget opp selv, men den ville nok ikke fungert i en mindre organisasjon, eller en startup.

Han tror den type programmer som Open Mind er viktig, for å få vise hva man kan, men at alt for få arbeidsgivere har slike program. Det vil også si at Telenor får høste der ingen andre høster.

- Min store fight er jo det - det er en balanse mellom “goodwill” og det å bli sett og brukt for kompetansen sin. Glemmer man min rullestol, har vi kommet et sted jeg vil være, der jeg brukes for min kompetanse. Men vi er jo ikke der, sier Hoset.

- Kontoret er ikke så mye et sted, men en tilhørighet. 📸: Privat
- Kontoret er ikke så mye et sted, men en tilhørighet. 📸: Privat Vis mer

Koster ekstra mye

Alexander hadde mulighet til hjemmekontor også før pandemien, og merker han er sjeldnere på hovedkontoret på Fornebu nå enn før. Som de fleste av oss.

- Kontoret er ikke så mye et sted, men en tilhørighet, tenker jeg.

Mye i IT-faget kan gjøres foran skjerm, men er mentalt komplisert og ofte med høyt tidspress.

- Selv om det brenner - figurativt - fire steder på en gang, må man passe på at man får pauser. Og selv om dette nok er et press mange føler på, er det nok et ekstra press for oss. For jeg vil si dette: Det koster meg mye tid og krefter å lykkes med å stå i full jobb, jeg må kompensere, og det går ut over andre områder i livet, sier Alexander.

- Hva er planene framover?

- Akkurat nå håper jeg veldig på at vi i Telenor skal få gjøre en del interne verktøy om til åpen kildekode… la oss begynne der, så ser vi hvor det ender opp med framtidsplaner. Og så er jeg opptatt av å skape oppmerksomhet om akkurat dette vi snakker om: Funksjonsnedsettelse i arbeidslivet, og holder gjerne foredrag om temaet for de som ønsker.