Konsulenten Elise hater å oppdatere CV-en: «Går kaldt nedover ryggen»

Det finnes i hovedsak tre ting som gjør livet vanskelig som utvikler:

1. Å dokumentere kode.
2. Å navngi variabler og brancher.
3. Å få beskjed om å oppdatere CV-en sin.

Dette her er potensielt årets minst produktive artikkel. Den har ikke noe annet formål enn å spre dårlig stemning og sette ord på utviklerlivets harde tilværelse.

For er det én gang i semesteret jeg sitter og kjenner at det kanskje er på tide å bytte yrke, så er det når jeg får en liten prikk på skulderen, et uskyldig nudge og en “Hadde du giddet å oppdatere CV’en din?” fra min egentlig snille og kule personalleder Even.

Det går kaldt nedover ryggen min bare jeg skriver det.

Så om du klikket deg inn på denne artikkelen på utkikk etter noe produktivt, et friskt pust av et hot take, så har du kommet feil.

Dette take’et er både lunka på grensen til kaldt, og totalt ansvarsfraskrivende.

Jeg skriver dette fordi jeg prokrastinerer å måtte oppdatere CV’en min.

Konsulenter har to jobber

For de som ikke forstår, som konsulent har du to jobber:

• Å jobbe ute hos en kunde, der du får utfoldet deg, bidratt til å lage noe kult, få være på team med flinke fagfolk og lære masse nytt.
• Den andre jobben er å gjøre deg salgbar, slik at du kan fortsette å høste godene av å ha to arbeidsplasser du kan trives, bidra på og lære fra. Da ved å oppdatere CV’en. Min store akilleshæl.

Det er dette andre punktet som gjør at min livskvalitet på jobb får en knekk cirka to ganger i året.

Det føles som å bli spurt om tre positive sider med deg selv i et jobbintervju, og man egentlig ikke har noe ærligere svar enn “Jeg vet ikke, jeg føler jeg er hyggelig innimellom”. (Vel, i det minste er det bedre enn å bli spurt om tre svake sider, og bare få lov til å si ting som “Nei, du vet. Jeg er altfor engasjert dessverre. Gir virkelig aldri opp, huff og huff.”.

Dørstokkmila for å logge seg inn i systemet der jeg oppdaterer verden på hvilke kodespråk jeg har skrevet mer enn to linjer i det siste året er lang. I hvertfall veldig mye lenger enn å skrive denne artikkelen om hvor lang den er.

– Forskjellig lønn om man har kunde eller ikke, er ikke rettferdig

– Jeg er enig i at lønnen din bør øke med resultatet til selskapet, men ikke bare for de som fører fakturererbare timer, skriver Kari Eldfrid Stamnes.

Hukommelsen til en gullfisk

Det gjør det ikke bedre at man har hukommelse til Dori i Oppdrag Nemo og at hvert eneste minne går inn og ut på to sekunder.

Jeg husker ikke hva jeg skal i helga og glemmer hvor jeg har lagt mobilen min ca. 32 ganger om dagen (ofte er den å finne inne i kjøleskapet eller på gulvet et diffust sted). Jeg må gjerne gå opp og ned mellom første og andreetasje 3-4 ganger før jeg husker den tingen jeg i utgangspunktet gikk opp i andreetasje for å hente.

Hvordan er det meningen jeg skal huske hva jeg gjorde på alle prosjektene jeg har vært på siste året, for så å greie ut om dem, som om det var en norsk-tentamen i niendeklasse?

“Hva er et adjektiv? Grei ut.”. HVORDAN SKAL MAN GREIE UT OM NOE SOM KAN FORKLARES PÅ ÉN SETNING?

Språk for salg

Og så har vi den forbaskede oversettelsesjobben det er å gå fra vanlig menneskespråk til et språk som skal være bra for “salg”.

Det finnes tydeligvis femti bedre måter å skrive “jeg ordna litt universell utforming”. For eksempel “Jeg ledet arbeidet med å sikre etterlevelse av krav til universell utforming og tilgjengelighet i brukerrettede digitale løsninger, for å redusere barrierer og forbedre brukeropplevelsen på tvers av plattformer og hjelpemidler.”

Du skal skrive et språk som skal treffe mennesker som kaller webutvikling for “digital transformasjon” (ja, du vet hvem du er).

Ja, hadde jeg ikke vært så uttalt anti-AI hadde jeg heller brukt hele dagen på å lage en AI-agent for å bare bullshit-generere en CV for meg, det er jo bare å prompte med “Make it sound like meaningless nonsence. Make no mistakes.”.

Den skal jo tross alt sikkert bare leses av en AI uansett, som kommer til å digge AI-slop-formuleringene. Null stress. AI, møt min gode venn AI. Dere kommer til å bli bestevenner, dere skriver like kjedelig og sjelløst begge to.

Lagde album om konsulentlivet fra Jobbi-anmeldelser

– Første gang jeg hørte en ferdig versjon av "Accenture Blues" komme ut av vozart.ai, satt jeg og gliste alene foran skjermen, skriver Ove Kuvåssæter.

Kanskje problemet er meg

Og når skal jeg gjøre det? 

Når jeg er i oppdrag er jeg jo good, da trengs jeg vel ikke selges inn noe sted? 

Ikke sant? IKKE SANT?

Og når jeg er uten oppdrag har jeg jo ikke noe å føre opp…

Det handler vel i stor grad om viljestyrke. Hadde jeg vært et menneske som var frampå, bevisst, fornuftig og hadde evne til å ta tak i egne problemer, hadde det jo bare vært å oppdatere litt her og der gjennom året.

Så kanskje problemet egentlig ikke er at personallederen min Even er et ondt menneske som pusher meg til å torturere meg selv gjennom å oppdatere CV’en min en gang i året.

Kanskje problemet er meg.

Kanskje jeg bare burde sette av fem minutter en gang i måneden til å dokumentere hva jeg har gjort.

…

…

Hahah, nei

Lønn, press og ledelse: Flere norske utviklere er misfornøyd

Mange er mindre fornøyd på jobb nå enn før, viser kode24s tall, med arbeidspress fra KI, skuffende lønn og dårlig ledelse.