Du kan holde en lunsjsamtale overdrevent lenge ved å diskutere når datamaskiner eeegentlig ble funnet opp. Eller når dataalderen virkelig starta her til lands.
Men det er liten tvil om at 80-tallet var tiåret hvor datamaskiner og koden som fulgte med virkelig begynte å hevde seg, spesielt i norsk arbeidsliv.
Digitale trekkspill, dyreforing og brannvern
- Man kainn spille på tastene på samme måte som et trækkspæll!
Vi har tidligere blant annet vist hvordan NRKs Norge Rundt skildra "dataalderens inntog", som man ofte kalte det gjennom 80-tallet, med digitale trekkspill og automatisk foring i fjøs.
Men det kanskje aller beste arkivet sitter NTB Scanpix på; praktisk talt Norges eneste bildebyrå.
De har hundrevis av bilder fra hundrevis av avisreportasjer gjennom 80-tallet, som viser bruddstykker av det som må ha blitt opplevd som en revolusjon i norske kontorer og hjem.
Og her er noen av de beste bildene vi fant.
#1: Data på børsen
Bildet over er fra 14. mars 1988, som altså var den første dagen hvor aksjer kunne kjøpes og selges via dataskjermen i børsbygget i Oslo.
Ser du nøye på bildet ser du at de aller fleste sitter ned nesa i papirer, ikke skjermen, men det var en start.
#2: Data i kirken
"Dataalderen har nådd [SETT INN BRANSJE HER]" virker som en slags oppskrift på artikler gjennom 80-tallet, og dette bildet fra 1988 er kanskje det beste eksempelet på at alt nå skulle digitaliseres.
Om Apple Machintosh-maskinen på bildet faktisk styrer orgelet, eller bare kjører kunstige orgeltoner ut til anlegget som er plassert oppå orgelet, sier ikke bildeteksten noe om. Men vi tipper det sistnevnte, og frykter det ikke hørtes prikk likt ut et ekte orgel.
#3: Data på taxisentralen
Mange av bildene vi finner omtaler at det ikke går heeelt smertefritt å innføre datamaskiner. Det virker litt som skadefro, kanskje fra godt voksne journalister som ikke heeelt klarer å tro på den spådde revolusjonen.
Men Oslo Taxisentral har altså da dette bildet ble tatt, i 1985, bestemt seg for å kjøre løpet ut, og ikke kaste ut datamaskinene tross problemer i startfasen.
#4: Data i hjemmet
Datamaskinene skulle ikke bare brukes på kontoret; gjennom 80-tallet begynte også hjemmemaskiner å bli mer vanlig i norske hjem.
Bildet over er fra 1983, samme år som hele kode24-redaksjonen ble født, og viser en klassiker av en hjemmemaskin: Britiske Sinclair ZX Spectrum, her også branda med en Viking Mikrosystemer-logo. Maskinen solgte, i alle sine utgaver, omlag 5 millioner eksemplarer totalt, ifølge Wikipedia.
#5: Data på Statoil
Bildet ble tatt i 1980, på kontorene til Statoil på Forus i Stavanger. Nøyaktig hva slags datamaskin hun bruker klarer vi ikke å se, men rop gjerne ut under om du kjenner den igjen, for... for en maskin.
Det er forøvrig mye annet rart på bildet: Et askebeger, fordi det å røyke på kontoret var helt greit på 80-tallet, og ei litta potteplante i et plastbeger ved siden av, som tilsynelatende må takle mye sneiprøyk i løpet av dagen.
#6: Data på Posten
Nok en "inn i dataalderen"-bildetekst, nok en bransje digitalisert. Datamaskiner i en skranke var et nytt syn i 1987 da dette bildet ble tatt, med Postverket var allerede i god gang med å tre inn i den nye alder.
Det ser dog ut som hun ikke kan gjøre allverdens på Nixdorf-datamaskinen sin; tastaturet har bare tall, tegn og kommandoer, og når det kommer til tradisjonell regning er det tilsynelatende ingenting som slår en god, gammel Sharp-kalkulator med papirutskrift.
#7: Data i skolen
Dette ser ved første øyekast kanskje ut som et bilde fra 90-tallet, men vi er her helt på tampen av 80-tallet; i 1989, på Linnerud skole i Oslo. Data har inntatt skolen.
Nøyaktig hva elevene egentlig driver med forteller ikke NTB Scanpix så mye om. Og det er vrient å se nøyaktig hva slags utstyr de bruker, men det er trolig snakk om noen Tiki-100-maskiner, noen Dysan-disketter og ikke minst noen herlige papirremser fra Strålfors.
#8: Data mot internett
Vi har hatt en hel artikkel om det grytidlige "internettet" i Norge på 80-tallet, men vi tar med et lite bilde av en stolt herremann som er sporet allerede i 1981.
Televerket skal åpne en ny tjeneste de kaller DATEX, og ut fra plakaten kan vi se at det handler om... hæ? En slags kløver bestående av en "Dataterminal Teledirektoratet Oslo" og "Teamco's EDB-Oslo" og "Datanettet"? Vi håper de lagde en plakat som var lettere å forstå enn hva Kjell Holler viser fram her.
Vi finner pent lite info om DATEX på dagens nett, men DATEX II skal være en standard for utveksling av trafikkinformasjon, og tilbys blant annet av Statens Vegvesen.
#9: Data på hjemmekontor
I 2019 kan vi jobbe med hva som helst hvor som helst, sier folk som uttaler seg om den slags. Men tanken er ikke ny; her har tydeligvis norske aviser skrevet om temaet allerede i 1985.
Fokuset kan kanskje provosere noen; det sies at kvinner kan flytte arbeidsplassen hjem, uten at det spesifiseres hvorfor hjemmekontor er mer aktuelt for kvinner enn menn. Samtidig advarer altså en forsker om hjemmekontor ikke nødvendigvis er en snarvei til et bedre liv - så er du advart.
#10: Data for journalister
At journalister er glad i Google er vel nærmest som en meme å regne; kanskje slått av floskelen om hvor glade utviklere er i Google. Men det var en tid da hverken utviklere eller journalister hadde tilgang til internett - noe 80-tallet så vidt begynte å endre på.
Dette bildet fra 1989 viser en NTB-journalist som følger opptelling av stortingsvalget, som forøvrig førte til Jan P. Syse-regjeringen, trolig gjennom et tidlig internett-aktig nettverk.
Maskinen til venstre, dandert med fyrstikker, kaffekopp og Solo, ser ut til å være der han skriver artikkelen. Maskinen til høyre skal vise opptellingen, muligens i sanntid. Legg merke til en heftig rekke F-taster, med tilhørende notater om hva de gjør.
#11: Data gir trøbbel
Datamaskiner og servere var en mer håndfast greie gjennom 80-tallet. Du kjøpte ikke hosting via Amazon på den tida; du hadde anlegget i kjelleren.
Så som her, hvor "dataanlegget" til NTB tydeligvis har slått seg vrang i 1985. En reparatør må ta med seg verktøyskrinet sitt og skru litt, mens andre nysgjerrige titter litt på delene og later som de skjønner noe som helst av hva i alle dager det er som foregår.
#12: Data til krampa tok oss
80-tallets nye teknologi og jappetida gikk hånd i hånd, så når norske aviser skulle skrive om jappesyken måtte selvfølgelig offeret i illustrasjonsbildet fra 1989 krepere over en datamaskin.
"Kronisk tretthetssyndrom", da også kalt "jappesyken", ble senere til "kronisk utmattelsessyndrom", også kjent som ME. Diagnosen og begrepene har senere blitt diskutert mye her til lands, men så vidt vi vet er vi i det minste ferdige med å kalle det for "jappesyken".
Slik var nettet i Norge, før internett
Teledata på Commodore 64, oppkobling fra telefonkiosker og databaser med nyheter.