Fem år før Tim Berners-Lee "fant opp internett", og samme år som George Orwells framtidsdystopi 1984, kom den første utgaven av bladet Mikrodata PC ut i norske bladhyller.
«Hva skal vi egentlig bruke denne datamaskinen til?»
Temaet: ...vel, jeg er frista til å si internett, men det var det ikke.
Det var ikke én bestemt tjeneste, heller, men diverse måter å frakte data gjennom telefonlinja. Forløpere til internett, altså, og noe vi for enkelhets skyld kan kalle "nettet".
"Allverdens informasjoner inn på PC-skjermen via telefonlinjene? Det høres ut som fremtidsmusikk - men muligheten eksisterer i dag og gir et av de beste svarene på usikre databrukeres standardspørsmål: Hva skal vi egentlig bruke denne datamaskinen til?" skriver bladet.
Her er 4 ting nordmenn kunne, eller ville, bruke telefonlinjer og datamaskiner til for 35 år siden.
#1: Døgnåpen nyhetsbank
Er det noe journalister og utviklere har til felles, er det at de elsker å google. Så begge yrker må ha vært en utfordring på 80-tallet.
Husker du Wireless Markup Language?
Både Telenor, Trafikanten, DnB og drosjenæringen var spente på WAP-teknologien.
"For øyeblikket er det ingen tilgjengelige databaser for almenheten i Norge" skriver Mikrodata PC.
Men blant annet mange aviser hadde starta jobben med å lage databaser for eget bruk. NTBs plan var å lansere det de kalte "Pressens Nyhetsbank" i 1988, som skulle gjøre alle "avisklippene" fra mange databaser tilgjengelige fra én, mot betaling. Og alt skulle bli, hold deg fast, tilgjengelig hele døgnet.
"Arbeidsmiljølov og åpningstider tar datateknikken ikke noe hensyn til. Sitter vi med en hovedfagsoppgave klokken tolv på natten er opplysningene fullt gilgjengelige på det tidspunktet" spår Mikrodata PC.
#2: Sende tekst fra telefonkiosk
Å sende tekst fra én datamaskin til en annen var ikke barnemat i 1984, og Mikrodata PC tester en ny løsning fra Televerket: Deres maskin TRS-80 Modell 100, levert med en bruksanvisning på 130 sider.
Bladet beskriver maskinen som en "bærbar tekst-terminal med innebygget telekommunikasjonsmodem" fra Tandy/Radio Shack, med en vekt på 1,36 kilo, som "får plass i en stresskoffert uten problemer".
Mikrodata PC tester den ved å plugge et akustisk modem, som er tilleggsutstyr, til telefonrøret i en telefonkiosk. Ah, 1984, ass.
Nøyaktig hvor lang tid det tar rapporteres ikke, men det norske telenettet skulle takle hastigheter på 300 baud. Det tilsvarer 300 bit per sekund, eller 0,04 kilobyte per sekund. Men som Mikrodata PC skriver:
"300 baud er tross alt seks ganger raskere enn en vanlig telex, som sender på 50 baud. Et A4-ark går fort unna".
#3: Data på Stortinget
I 1984 kom den første dataterminalen på Stortinget, skriver Mikrodata PC, nærmere bestemt på kontoret til Høyre-politiker Marit Løvvig.
En dag på nettet med Internet Explorer 8
Hvordan går det når man bruker Altinn, Komplett, Dagbladet, Reddit, Facebook og kode24 i fortida?
Det var et prøveprosjekt av IBM Norge, Rogalandsdata og Stortinget, og "hensikten er å prøve ut tekstbehandling og informasjonssøking i databank for folkevalgte", skriver bladet.
Løvvig var begeistret. Tidligere, om hun lurte på noe, måtte hun engasjere Stortingets trykksakekspedisjon og bibliotek, ringe og skrive brev. Nå kunne hun finne ting selv, for eksempel gjennom tjenesten med det pirrende navnet Rogalands Fylkeskommunale Databank.
- Personlig er jeg overbevist om at stadig flere representanter vil ta i bruk datateknologien etter hvert som de får øynene opp for hva den har å tilby, sier Løvvig til Mikrodata PC.
Arbeidet var allerede i gang: Stortinget hadde et anbud ute, på 260 terminaler og "et anlegg med lagringskapasitet på 50.000 sider i året".
#4: Teledata på Commodore 64
Teledata var navnet på en kommunikasjonstjeneste for nordmenn på 80-tallet. Det så ganske prikk likt ut tekst-TV, men gikk via modem og kunne kommunisere to veier.
«Gjennom Teledata vil vi få nyheter, værmelding, leksikon...»
"Gjennom Teledata vil vi få nyheter, værmelding, leksikon som alltid er ajourført, rutetabeller, forbrukertester, valutakurser og rubrikkannonser" hevder Mikrodata PC.
Det var flere veier ut på Teledata-nettet; man kunne for eksempel kjøpe en boks å koble til TV-en, eller man kunne koble seg på via datamaskinen.
Mikrodata PC valgte den billigste måten de fant: Teledata-kassetten til Commodore 64, til 580 kroner. Pluss prisen for et modem, da, og tellerskritt.
"Uten problem og lange prosedyrer koblet vi oss inn på Televerks forsøksdatabase. Både menysøking, direkte valg til en side og stikkordsøking gikk som det skulle" melder bladet.
Tjenesten skal aldri ha blitt noen voldsom suksess, og ble lagt ned i Norge i 1995. Da det faktiske internettet kom for alvor.
Takk og lov.
Jeg har sett på min 20 år gamle kode, og gremmes 🙈
Grove variabelnavn, uforståelige kommentarer og milevis med README.TXT. Jeg håper noen kjenner seg igjen.