Slik var nettet i Norge, før internett

Teledata på Commodore 64, oppkobling fra telefonkiosker, databaser med nyheter - Norge var på sporet i 1984.

Her ser du hvordan bladhyllene i Norge så ut i 1984, fra en artikkel i Mikrodata PC om bladutvalget. Interessen for allverdens datamaskiner var høy, men et reelt problem for mange var nøyaktig hva de skulle bruke den til. Forløperne til internett ble svaret for mange. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC
Her ser du hvordan bladhyllene i Norge så ut i 1984, fra en artikkel i Mikrodata PC om bladutvalget. Interessen for allverdens datamaskiner var høy, men et reelt problem for mange var nøyaktig hva de skulle bruke den til. Forløperne til internett ble svaret for mange. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PCVis mer

Fem år før Tim Berners-Lee "fant opp internett", og samme år som George Orwells framtidsdystopi 1984, kom den første utgaven av bladet Mikrodata PC ut i norske bladhyller.

«Hva skal vi egentlig bruke denne datamaskinen til?»

Temaet: ...vel, jeg er frista til å si internett, men det var det ikke.

Det var ikke én bestemt tjeneste, heller, men diverse måter å frakte data gjennom telefonlinja. Forløpere til internett, altså, og noe vi for enkelhets skyld kan kalle "nettet".

"Allverdens informasjoner inn på PC-skjermen via telefonlinjene? Det høres ut som fremtidsmusikk - men muligheten eksisterer i dag og gir et av de beste svarene på usikre databrukeres standardspørsmål: Hva skal vi egentlig bruke denne datamaskinen til?" skriver bladet.

Her er 4 ting nordmenn kunne, eller ville, bruke telefonlinjer og datamaskiner til for 35 år siden.

NTB skulle åpne det de kalte Pressens Nyhetsbank. En slags nettavis, altså. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC
NTB skulle åpne det de kalte Pressens Nyhetsbank. En slags nettavis, altså. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC Vis mer

#1: Døgnåpen nyhetsbank

Er det noe journalister og utviklere har til felles, er det at de elsker å google. Så begge yrker må ha vært en utfordring på 80-tallet.

"For øyeblikket er det ingen tilgjengelige databaser for almenheten i Norge" skriver Mikrodata PC.

Men blant annet mange aviser hadde starta jobben med å lage databaser for eget bruk. NTBs plan var å lansere det de kalte "Pressens Nyhetsbank" i 1988, som skulle gjøre alle "avisklippene" fra mange databaser tilgjengelige fra én, mot betaling. Og alt skulle bli, hold deg fast, tilgjengelig hele døgnet.

"Arbeidsmiljølov og åpningstider tar datateknikken ikke noe hensyn til. Sitter vi med en hovedfagsoppgave klokken tolv på natten er opplysningene fullt gilgjengelige på det tidspunktet" spår Mikrodata PC.

Her kobler man en TRS-80 Modell 100 til telefonkiosken for å sende tekst over telenettet. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC
Her kobler man en TRS-80 Modell 100 til telefonkiosken for å sende tekst over telenettet. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC Vis mer

#2: Sende tekst fra telefonkiosk

Å sende tekst fra én datamaskin til en annen var ikke barnemat i 1984, og Mikrodata PC tester en ny løsning fra Televerket: Deres maskin TRS-80 Modell 100, levert med en bruksanvisning på 130 sider.

Om du var i tvil om de faktisk var i en telefonkiosk. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC
Om du var i tvil om de faktisk var i en telefonkiosk. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC Vis mer

Bladet beskriver maskinen som en "bærbar tekst-terminal med innebygget telekommunikasjonsmodem" fra Tandy/Radio Shack, med en vekt på 1,36 kilo, som "får plass i en stresskoffert uten problemer".

Mikrodata PC tester den ved å plugge et akustisk modem, som er tilleggsutstyr, til telefonrøret i en telefonkiosk. Ah, 1984, ass.

Nøyaktig hvor lang tid det tar rapporteres ikke, men det norske telenettet skulle takle hastigheter på 300 baud. Det tilsvarer 300 bit per sekund, eller 0,04 kilobyte per sekund. Men som Mikrodata PC skriver:

"300 baud er tross alt seks ganger raskere enn en vanlig telex, som sender på 50 baud. Et A4-ark går fort unna".

Det kom ikke datamaskiner inn på Stortinget før i 1984. Det syntes mange var på høy tid. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC
Det kom ikke datamaskiner inn på Stortinget før i 1984. Det syntes mange var på høy tid. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC Vis mer

#3: Data på Stortinget

I 1984 kom den første dataterminalen på Stortinget, skriver Mikrodata PC, nærmere bestemt på kontoret til Høyre-politiker Marit Løvvig.

Det var et prøveprosjekt av IBM Norge, Rogalandsdata og Stortinget, og "hensikten er å prøve ut tekstbehandling og informasjonssøking i databank for folkevalgte", skriver bladet.

Løvvig var begeistret. Tidligere, om hun lurte på noe, måtte hun engasjere Stortingets trykksakekspedisjon og bibliotek, ringe og skrive brev. Nå kunne hun finne ting selv, for eksempel gjennom tjenesten med det pirrende navnet Rogalands Fylkeskommunale Databank.

- Personlig er jeg overbevist om at stadig flere representanter vil ta i bruk datateknologien etter hvert som de får øynene opp for hva den har å tilby, sier Løvvig til Mikrodata PC.

Arbeidet var allerede i gang: Stortinget hadde et anbud ute, på 260 terminaler og "et anlegg med lagringskapasitet på 50.000 sider i året".

Man kunne koble seg på Teledata via Commodore 64, og få opp noe som ligna mye på, men ikke var det samme som, tekst-TV. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC
Man kunne koble seg på Teledata via Commodore 64, og få opp noe som ligna mye på, men ikke var det samme som, tekst-TV. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke / Mikrodata PC Vis mer

#4: Teledata på Commodore 64

Teledata var navnet på en kommunikasjonstjeneste for nordmenn på 80-tallet. Det så ganske prikk likt ut tekst-TV, men gikk via modem og kunne kommunisere to veier.

«Gjennom Teledata vil vi få nyheter, værmelding, leksikon...»

"Gjennom Teledata vil vi få nyheter, værmelding, leksikon som alltid er ajourført, rutetabeller, forbrukertester, valutakurser og rubrikkannonser" hevder Mikrodata PC.

Det var flere veier ut på Teledata-nettet; man kunne for eksempel kjøpe en boks å koble til TV-en, eller man kunne koble seg på via datamaskinen.

Mikrodata PC valgte den billigste måten de fant: Teledata-kassetten til Commodore 64, til 580 kroner. Pluss prisen for et modem, da, og tellerskritt.

"Uten problem og lange prosedyrer koblet vi oss inn på Televerks forsøksdatabase. Både menysøking, direkte valg til en side og stikkordsøking gikk som det skulle" melder bladet.

Tjenesten skal aldri ha blitt noen voldsom suksess, og ble lagt ned i Norge i 1995. Da det faktiske internettet kom for alvor.

Takk og lov.