Norge. Vakker natur, sol hele døgnet, en hel haug engelske ord og uttrykk vi ikke helt vet hvordan vi skal oversette.📸: Mikita Karasiou / Unsplash
Norge. Vakker natur, sol hele døgnet, en hel haug engelske ord og uttrykk vi ikke helt vet hvordan vi skal oversette.📸: Mikita Karasiou / UnsplashVis mer

Du «flikker» på «klientdelen» av en «plattform­avhengig app»

Språkrådet har noen råd til hva utviklere skal kalle ting. Så voldsomt gode, er de ikke.

Har du noen gang prøvd å drive en norsk nettavis for en bransje som praktisk talt snakker engelsk?

Det har jeg. Og det byr på trøbbel. For i løpet av de få ukene vi kode24 vært på lufta, har vi allerede hatt flere titalls heftige diskusjoner om språk.

Er skedulering faktisk et norsk ord? Kan vi oversette styling til stiling? Og hvordan bøyer man chatbot?

Det er bare én man kan ringe når man får slikt trøbbel: Språkrådet! De skal gi råd, om språk, og har til og med en egen liste over dataord. Eller datatermar, som den nynorske sida kaller det.

Vi tok en titt. Og kommer ikke til å be Språkrådet om så mange flere råd.

En kvinne flikker litt på mobilen sin. 📷: Becca Tapert / Unsplash
En kvinne flikker litt på mobilen sin. 📷: Becca Tapert / Unsplash Vis mer

Kniping og flikking

Det var tydeligvis en hos Språkrådet som nettopp hadde fått seg ny mobil da ordlista deres ble skrevet. For den er stappa full av merkelige begreper om hva en finger kan gjøre på en flertrykkskjerm. Som det visstnok heter.

Språkrådet foreslår og forklarer blant annet (her lar vi bare Språkrådets egne, nynorske ord snakke sitt tydelige språk):

  • Flikke (flick): «Rask rørsle med éin finger for å bla på ein trykkskjerm».
  • Knipe (pinch): «Rørsle der ein plasserer to fingrar på ein trykkskjerm og drar dei mot kvarandre».
  • Panorere (pan): «Rørsle der ein drar éin finger frå side til side på ein trykkskjerm».
  • Rulle (scroll): «Rørsle der ein beveger biletet på ein skjerm i ønskt retning med fingrar eller mus».
  • Spre (spread): «Rørsle der ein plasserer to fingrar på ein trykkskjerm og drar dei frå kvarandre».
En mann nettprater med noen gjennom en sørver. 📷: Avi Richards / Unsplash
En mann nettprater med noen gjennom en sørver. 📷: Avi Richards / Unsplash Vis mer

Nettfletting på verdensveven

Debatten om internett skrives med stor eller liten forbokstav håper jeg vi har lagt død nå. La oss heller diskutere om vi skal kalle det noe helt annet! For det kan vi.

Språkrådet har ikke småtteri å by når det kommer til norske oversettelser:

  • «Web page»: Språksrådet tillater nettside, men tipser også om vebbside og faktisk den herlig engelsknorske webside. Må ikke forveksles med oversettelsen av «web site», som de mener er nettsted, vebbområde eller webområde.
  • «World Wide Web»: Å bare si nettet blir for lite spesifikt for Språkrådet. De råder deg til å heller si weben, vebben eller, hold deg fast, verdensveven.
  • «Chat»: Ifølge Språkrådet så nettprater du med noen. I en nettprat. Dermed er det også nærliggende å tro at jeg nylig burde ha skrevet nettpratrobot i stedet for chatbot. Det er notert.
  • «Server»: Du kan få lov til å si server, kort og greit. Men de tipser også om tjener eller den spreke fornorskingen sørver. Ja; med Ø.
  • «Mashup»: Vi vet ærlig talt ikke helt hva Språkrådet sikter til, men de mener dette begrepet brukes på en «vebbapplikasjon som sammenstiller data fra flere forskjellige kilder». Og de oversetter det til nettfletting. Bare sånn i tilfelle du noen sinne trenger det begrepet, mener jeg.
En gjeng lager sørverdelen av en programvare som tjeneste-tjeneste. 📷: Annie Spratt / Unsplash
En gjeng lager sørverdelen av en programvare som tjeneste-tjeneste. 📷: Annie Spratt / Unsplash Vis mer

Massedata på tjenerdelen

Språkrådet har også en haug uttrykk som går overraskende detaljert til verks for oss kodere.

  • «Front end» og «back end»: Front end heter klientdel, mens back end heter tjenerdel, serverdel eller sørverdel. Og vi ender da, så langt vi kan forstå, med uttrykk som klientdelutvikler og sørverdelutvikler.
  • «Native app»: En overraskende spesifikk greie for Språkrådet å bry seg om, men de har bestemt at native apper bør hete plattformavhengig app på norsk. Greit.
  • «Cloud computing»: Nettsky. Språkrådet foreslår nettsky. «Det er ikke i bruk noe verbalsubstantiv som svarer til det engelske "computing", men nettsky kombineres med ulike verb, for eksempel "lagre i nettskyen", "legge på nettskyen", "arbeide i nettskyen"» tipser Språkrådet.
  • «Software-as-a-service»: Språkrådet ser ikke noen grunn til å ha noe eget ord for dette, per se, men foreslår å bare si programvare som tjeneste. Greit nok.
  • «Big data»: Massedata. Ikke store data, altså, men masse. Massedata.
  • «Pull technology» / «push technology»: Bruken av push og pull på nøyaktig denne måten er kanskje ikke megavanlig, men Språkrådet gjør det uansett enkelt for oss. De foreslår at du sier pullteknologi og pushteknologi.

Synes du det var litt for få uttrykk her, av en eller annen merkelig årsak, er det enda flere hos Språkrådet, altså. Og rådet påpeker at:

«Lista er ikkje uttømmande, og ho vil bli oppdatert etter kvart som arbeidet til datatermgruppa skrir fram.»