Dette trodde Norge om kunstig intelligens i 1992

Skulle designe kjøkken, men aldri kjøre bil i Oslo. 🤖

Forskeren Mette Kloster ved Senter for industriforskning i full sving med Noremas kjøkkendesigner, som lot datamaskinen selv lage planløsninger ved hjelp av datidens kunstige intelligens. 📸: NRK
Forskeren Mette Kloster ved Senter for industriforskning i full sving med Noremas kjøkkendesigner, som lot datamaskinen selv lage planløsninger ved hjelp av datidens kunstige intelligens. 📸: NRK Vis mer

Ett av tipsene vi i kode24 oftest får fra familie og venner, utenfor bransjen, er å skrive mer om hvordan kunstig intelligens snart tar fullstendig av. Kanskje fordi Siri i går kveld kunne fortelle dem nøyaktig hvor gammel Erna Solberg var.

Bransjen selv virker å ha et noe mer blanda forhold til kunstig intelligens - ofte forkorta AI for artificial intelligence.

Samtidig som utviklere lager nevrale nettverk for alt fra kaffebrygging til bilkjøring for tida, florerer det av humor rundt hvordan all AI i bunn og grunn bare er tusenvis av if-setninger.

Og i 2019 er plutselig alt et dataprogram gjør av seg selv "kunstig intelligens" - hva nå enn det innebærer.

Så la oss spole tilbake til 1992. Året Super Mario Kart kom ut på SNES, sånn i tilfelle du trodde det bare var et par år sida.

For 27 år siden kjørte nemlig NRK TV-serien "Tankens hjelpere", hvor ett av programmene tok for seg nettopp kunstig intelligens.

Så hvor var egentlig den syntetiske tankekraften for 27 år siden? Og hvor trodde vi den skulle?

TV-programmet starter med disse skumle robotene, som fikler med det som ser ut som en tredje robot med store helseproblemer. 📸: NRK
TV-programmet starter med disse skumle robotene, som fikler med det som ser ut som en tredje robot med store helseproblemer. 📸: NRK Vis mer

#1: AI tar over

- Å lage maskiner som kan erstatte mennesker er en gammel drøm. Med utviklingen av datamaskinen er dette i ferd med å bli virkelighet, forteller programlederen Bjørn Vassnes i starten, mens to roboter ser ut til å operere en tredje, med Kraftwerk-klingende musikk i bakgrunnen.

«Spørsmålet er ikke lenger om datahjerner kan erstatte menneskehjerner.»

Er det AI-er som vedlikeholder seg selv? Roboter som bygger nye roboter? Vi aner ikke. Men det er litt skummelt.

- Spørsmålet er ikke lenger om datahjerner kan erstatte menneskehjerner. Spørsmålet er hva som skjer med oss når mer og mer av vår kommunikasjon skjer med maskiner, og vi overlater stadig mer av tenkingen til dem. Gjør vi oss selv overflødige? spør han videre.

Svaret er nei. Både i 1992 og i 2019. Men mer om det senere.

Her ser du kjøkkendesigneren i aksjon. Hvor håndkleskapet, vinreolen og kosteskapet skal stå skulle datamaskinen selv bestemme. 📸: NRK
Her ser du kjøkkendesigneren i aksjon. Hvor håndkleskapet, vinreolen og kosteskapet skal stå skulle datamaskinen selv bestemme. 📸: NRK Vis mer

#2: AI lager kjøkken

Å finne praktiske eksempler på hva kunstig intelligens ble brukt til i 1992 var ikke veldig enkelt. Men de fant ett; planløsninger for kjøkkenprodusenten Norema.

Forskeren Mette Kloster ved Senter for industriforskning, senere en del av SINTEF, stod bak. Kunden kunne velge front, håndtak og benkeplate, så var det bare for operatøren å tegne opp veggene, og vipps så tegna datamaskinen opp kjøkkenet. Som i at datamaskinen tegnet firkanter langs veggene, tilsynelatende.

- Ekspertise på boks! kalte programlederen det.

Datasettet var timesvis med intervjuer av kjøkkendesignere, av kjøtt og blod, og Norema trengte fortsatt noen mennesker ute i butikkene, også.

- Den knotten der, prøv å ta litt på den. Den er veldig god å ta i, sier en midt på treet engasjert butikkansatt til en kjøkkenkjøper.

Henrik Sinding-Larsen ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd kjemper mot datamaskinen i sjakk. Men nekter for at den har fantasi. Dessverre. 📸: NRK
Henrik Sinding-Larsen ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd kjemper mot datamaskinen i sjakk. Men nekter for at den har fantasi. Dessverre. 📸: NRK Vis mer

#3: AI spiller sjakk

Ah, sjakk. Om du møter AI-skeptikere er det bare å vise dem hvor flink AI er til å spille sjakk. Dette gjaldt i aller høyeste også på det tidlige 90-tall.

«Da må vel datamaskinene kunne tenke og ha fantasi for å være gode sjakkspillere?»

Henrik Sinding-Larsen ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd, senere Norges forskningsråd, viste fram hvor flink datamaskinen hans var til å spille, og nikket bekreftende på spørsmål om ikke sjakk krever både tenking og fantasi.

- Da må vel datamaskinene kunne tenke og ha fantasi for å være gode sjakkspillere? spør journalisten.

- Nei, svarer Sinding-Larsen, og forklarer hvorfor.

- Men når datamaskiner kan hanskes med et så komplisert og mangfoldig spill som sjakk, skulle man tro at man kunne få datamaskiner til å gjøre det meste? fortsetter journalisten optimistisk.

Sinding-Larsen må nok en gang skuffe NRKs utsendte.

Datamaskiner som kjører bil gjennom Oslo-trafikken var en fjern drøm i 1992. Her kjører de forbi rådhuset, på det som da var en svært så trafikkert gate. 📸: NRK
Datamaskiner som kjører bil gjennom Oslo-trafikken var en fjern drøm i 1992. Her kjører de forbi rådhuset, på det som da var en svært så trafikkert gate. 📸: NRK Vis mer

#4: AI kjører ikke bil

Apropos at kunstig intelligens aldri har vært spesielt fantasifullt, snakker de også om hva datamaskiner ikke egner seg til.

Interessant nok er et av eksemplene bilkjøring - noe som i dag er selve kroneksempelet på hva AI skal brukes til framover.

- Det er utenkelig å lage en datamaskin som skal kjøre en bil gjennom Oslo-trafikken, forteller professor Herman Ruge Jervell ved Universitetet i Oslo.

- Det er hinsides hva de kan gjøre. Det er et mylder av informasjoner, man får det rett og slett ikke til.

Igjen ser man hvordan framtidsvisjoner av og til er for optimistiske, andre ganger for pessimistiske. Samtidig forstod de hva som gjenstod; det forskerne kalte mønstergjennkjennelse, noe datidens maskiner ikke hadde kraft til.

Her er roboten Sam på Bell Labs. Han har funnet noe han ikke aner hva er. 📸: NRK
Her er roboten Sam på Bell Labs. Han har funnet noe han ikke aner hva er. 📸: NRK Vis mer

#5: AI kjenner på ting

Høydepunktet i dokumentaren må være når NRK besøker selveste Bell Labs i New Jersey. Om noen hadde kommet langt på kunstig intelligens og roboter i 1992, burde det være her.

Men det var ikke veldig imponerende å se roboten deres Sam, "Speech Activated Manipulator", i aksjon.

«I HAVE FOUND SOMETHING. SO FAR I KNOW IT IS A RED, SHORT, HARD, ROUND OBJECT. PLEASE TELL ME WHAT IT IS.»

- I HAVE FOUND SOMETHING. SO FAR I KNOW IT IS A RED, SHORT, HARD, ROUND OBJECT. PLEASE TELL ME WHAT IT IS, sier Sam.

Han som ser ut som en robotarm med en klo og et kamera i enden, som kunne føle, se og prate. Til visse grader.

- This is a red beaker, sier en tekniker til Sam, gjennom en telefon fra rommet ved siden av.

- I DO NOT KNOW THE WORD "BEAKER". IS IT A NOUN, AN ADJECTIVE, AN ADVERB, OR SHOULD I IGNORE THIS SENTENCE? spør Sam.

- Noun, svarer teknikeren.

- I WILL REMEMBER, svarer Sam fornøyd.

Senere i reportasjen sliter Sam med å komme til et annet beger, fordi en flaske står i veien. Så knuser han et kremmerhus, mens teknikerne river seg i håret. Programlederen oppsummerer det greit:

- Selv om Sam drives av åtte datamaskiner, går det ofte galt.