Da Henki Kolstad og Wenche Foss kunne fronte et datablad

«Databaser i USA», Tande-P-humor, Jon Bing-spådommer og andre høydepunkter fra det første nummeret av Hjemmedata – fra 1983.

Hvordan selge et flunka nytt datablad i 1983? Hjemmedata løste det med Henki Kolstad og Wenche Foss på forsida! 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Hvordan selge et flunka nytt datablad i 1983? Hjemmedata løste det med Henki Kolstad og Wenche Foss på forsida! 📸: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Jeg samler på gamle datablader, og selve juvelen i samlinga er det aller første nummeret av Hjemmedata, fra 1983.

Bladet kosta 14 kroner, hadde Henki Kolstad og Wenche Foss på forsida og er så proppa full av gull at jeg vokter det som mitt eget arvesølv.

«Spiser datamaskinene opp jobbene i Norge? Er det utviklende å spille dataspill? Kan en maskin noengang bli like glup som deg? Er det egentlig vanskelig å lage spill til maskinen?» nevner Hjemmedata som problemstillinger de skal ta opp, og de tar gjerne i mot flere gjennom «telefoner og brev».

Å ta ut høydepunkter av dette bladet er omtrent som å be om én favorittepisode av Seinfeld. Men vi gjør et forsøk likevel.

Hjemmedatas forside i 1983. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Hjemmedatas forside i 1983. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#1: Norges beste forside

kode24 kårer herved forsida til det første Hjemmedata-bladet til Norges desidert beste forside gjennom tidene. Gratulerer!

Henki Kolstad, aka Skomaker Andersen, sitter med bunke digre disketter på fanget, og viser stolt fram én av dem til fotografen. Wenche Foss, aka Norges aller største diva, sitter med en splitter ny Commodore 64, som ikke er plugga i noe som helst, og vinker til en usynlig mann.

Bak dem står en ung kvinne som tilsynelatende prøver å stanse Kolstad fra å ødelegge diskettene hennes, mens en oppgitt, ung kar sitter ved siden av dem og sukker tungt med jojoen sin.

Historien ser ut til å være at barnebarna har tatt med datamaskiner til besteforeldrene sine, og at det ikke går så bra. Uansett: Terningkast tusen.

Hjemmedata var spent på salgstallene til Commodore 64. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Hjemmedata var spent på salgstallene til Commodore 64. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#2: Commodore 64-tro

Det er neppe tilfeldig at det er en Commodore 64 Wenche Foss sitter med på fanget. «Commodore 64 – Den nye markedslederen?» er nemlig toppsaken i nummeret, som tar for seg hvordan maskinen overgår sin lillebror VIC 20.

Kort oppsummert skriver Hjemmedata at Commodore 64 var «en helt ny datamaskin med en annen og bedre mikroprosessor, mye større hukommelse og med utvidede og nye muligheter. Vi vil fremheve mulighetene for syntetisk musikk, høyoppløslig grafikk og bevegelige grafikkfigurer».

VIC 20 skal ha solgt rundt 2.500 maskiner på et halvt år i Norge, ifølge bladet, og Hjemmedata spår at Commodore 64 vil gjøre det enda bedre. Mye på grunn av prisen: Commodore 64 skal da ha kostet 2.730 kroner i Norge, tilsvarende nesten 7.500 kroner i dag, som skal ha vært langt mindre enn hva VIC 20 kostet ny.

Hjemmedata var imponert over CompuServe i USA. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Hjemmedata var imponert over CompuServe i USA. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#3: Internett i 1983

Mye av poenget med Hjemmedata var å vise hva man kunne bruke datamaskiner til. Og de innrømmer at ikke privatbudsjett, organisering av platesamlinger og lagring av telefonnummer er nok i det lange løp.

«Dermed får du tilgang til nær sagt ubegrensede mengder med informasjon.»

Derfor har de undersøkt «Databaser i USA», som artikkelen heter. De spår at dette kommer til å bli en revolusjon, også i Norge.

«Det hele går ut på at du, via din telefon, blir i stand til å koble din hjemmemaskin sammen med en datasentral. Dermed får du tilgang til nær sagt ubegrensede mengder med informasjon, lagt inn på såkalte databaser. Og muligheten til å sende meldinger inn til sentralen åpner for kommunikasjon med andre brukere».

Høres det kjent ut? Jada; det er internett. Bare i 1983; 11 år før NRK viste fram konseptet i beste sendetid.

Tande-P skriver om sin første datamaskin i Hjemmedata. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Tande-P skriver om sin første datamaskin i Hjemmedata. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#4: Tande-P prøver data

kode24 har allerede vist hvordan det gikk da Tande-P viste internett til Norge i 1994. I Hjemmedata, altså i 1983, forteller han om da han kjøpte sin aller datamaskin – i artikkelen «Æ e i EDB æ å».

Tande-P skulle egentlig bare kjøpe nye batterier til høreapparatet sitt, men ble overbevist av «rypa bak disken». Så satt han i gang: «Jeg programmerte inn både batterier og regninger og hva jeg hadde i frysern og...» – ja, han fortsetter ekstremt lenge.

Poenget er kjent også i dag: Tante-P ble avhengig av sin nye, digitale hjelper. Til det skadelige:

«Til slutt ble det sånn, at før jeg dro på jobben om mårran – så måtte jeg spørre datamaskina: "Har jeg bil?" "Se under løsøre" svarte den. Åsså kom jeg for sent på jobben, for først under L fant jeg den: "Lada 1300, gått 114.000, ta heller bussen!"».

Jon Bing med novellen «Den beste meningens navn» i Hjemmedata. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Jon Bing med novellen «Den beste meningens navn» i Hjemmedata. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#5: Jon Bing spår framtida

Om det var noen tvil; kode24 elsker Jon Bing. Og han fikk en dobbeltside i Hjemmedata til å spå framtida – akkurat slik vi liker det.

Novellen tar for seg journalisten Anders G. Nielsen, bare kalt AGN, som ser tilbake på sine artikler om stadig økende overvåkning i det norske samfunnet.

Kampen mot narkotika gjorde at det norske samfunnet krevde mer og mer rapportering, fra både arbeidsgivere og banker. Under et besøk hos politiets nye operasjonssentral fikk han se hvor langt det hadde gått:

«Ved å taste inn navnet til en person, kunne man få opplysningene frem på skjermen» skriver Bing, som så for seg kart hvor informasjon fra blant annet hoteller, trafikkovervåkning, telefonsentraler og grensestasjoner viste hvor folk befant seg til enhver tid.

«Signaturen AGN trakk betalingskortet ut av fjernsynsapparatet, og tenkte at også seervanene hans ble registert et sted... og at hadde noe gått tapt, i den beste meningens navn, så hadde kanskje det noe med frihet å gjøre?».

Hjemmedata ber leserne skrive av koden nederst til venstre. Lykke til uten Supermann-syn. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Hjemmedata ber leserne skrive av koden nederst til venstre. Lykke til uten Supermann-syn. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#6: Skrive av programmer

Det å skrive av kode fra datablader var helt vanlig gjennom 80-tallet, og Hjemmedata hadde selvfølgelig noen kodesnutter å by på.

«Har du noen gang opplevd at Commodores diskettstasjon har svart DISK ID MISMATCH når du har villet lese en fil?» spør Hjemmedata, og byr på løsningen.

Spesielt enkel er den ikke; for her gjelder det å finne fram lupa og skrive av rundt 50 linjer kode, fullstappet av spesielle tegn og tall.

«Skriv inn programmet og lagre det. Du vil helt sikkert få bruk for det» lover Hjemmedata.

Har du lyst på mer? Da har du flaks: Stein Eikesdal har nemlig scannet alle utgavene av Hjemmedata, og delt dem på stone-oakvalley-studios.com!