Dette trodde NRK om fremtidens teknologi, i 1978.

De traff forbausende godt på flere ting.

NRK-serien Blindpassasjer - om reisende på stjerneskipet Marco Polo - traff godt på en del fremtidsspådom. 📸: NRK
NRK-serien Blindpassasjer - om reisende på stjerneskipet Marco Polo - traff godt på en del fremtidsspådom. 📸: NRKVis mer

Noen trofaste NRK-seere satt nok fredagstacoen i halsen fredag 27. oktober 1978, da Blindpassasjer debuterte i detektimen på NRK.

OK, så var nok dette minst 20 år før «fredagstacoen» dominerte norske hjem. Men det ble garantert sølt et par terteskjell med hvit saus og reker. gammel er den første science fiction-serien som ble lagd for norsk TV.

Blindpassasjer er en skrekk / thriller-historie om romfarerne på stjerneskipet Marco Polo. Etter et rutineoppdrag til den snedige planeten Rossum blir mannskapet vekket fra dyp søvn av en alarm. På overvåkingssystemet ser de en blindpassasjer ombord!

Introsekvensen til Blindpassasjer hadde nok et science fiction-aktig preg i 1978. I dag er den et snodig klenodium fra fortidens digitale videoteknologi. 📸: NRK
Introsekvensen til Blindpassasjer hadde nok et science fiction-aktig preg i 1978. I dag er den et snodig klenodium fra fortidens digitale videoteknologi. 📸: NRK Vis mer

Unikt i Norge

Blindpassasjer ble produsert av NRK selv, og skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. I dag er Jon Bing død, og Tor Åge Bringsværd er kanskje mest kjent for barneserien Karsten og Petra. Men på 60- og 70-tallet var Bing og Bringsværd en høyt annerkjent science fiction-duo.

Det er mange snedige duppeditter på romskipet Marco Polo. Her fra avfalls-sjakten i kantina.
    📸: NRK
Det er mange snedige duppeditter på romskipet Marco Polo. Her fra avfalls-sjakten i kantina.
📸: NRK Vis mer

Blindpassasjer kom ut i science fiction-sjangerens gullalder på film mot slutten av 70-tallet - bare ett år etter Star Wars, og året før den første Alien-filmen.

Serien er delt opp i tre avsnitt, og kan sees i sin helhet i NRK sitt nett-arkiv. Og har du ikke sett den før, er det bare å sette i gang å «binge»!

Det som virkelig gjør Blindpassasjer unik er hvor den ble produsert. Alt av kulisser ble nemlig snekret sammen i studio 2 på NRK Marienlyst - hvor alle scener også ble filmet. Dette er altså en av de ytterst få - hvis ikke den eneste - helnorske fremtidsvisjonen på film.

I serien finner man alt fra; fremtidskjøkken, fremtidssoverom og botaniske hager, til kontrollpaneler og fremtidsrettede duppedingser. Men hvor godt traff de egentlig? Vi har satt sammen en liste av det som absolutt er i bruk i dag - 40 år etter Blindpassasjer skremte rekene av terteskallet til mor i 1978.

Bjørn Floberg spiller Akeron - datamaskinistansvarlig for informasjonssystemer - her snakker han med skipets datamaskin via talestying. 📸: NRK
Bjørn Floberg spiller Akeron - datamaskinistansvarlig for informasjonssystemer - her snakker han med skipets datamaskin via talestying. 📸: NRK Vis mer

#1 - Stemmestyrte tjenester 🔊

I en av de første scenene i Blindpassasjer har mannskapet akkurat blitt vekket av romskipets alarmsystem. «Datamaskinist-ansvarlig» Akeron - spilt at Bjørn Floberg - reiser seg opp og vandrer bort til et datakontroll-panel.

Men istedenfor å trykke på taster begynner han heller å snakke til datamaskinen. Maskinen svarer ikke verbalt, men skriver heller ut en statusmelding på en veggmontert skjerm.

Ikke helt Hal i 2001: en romodyssé altså, men et dugelig forsøk. I dag krangler Siri, Google Home, Kortana og Alexa om oppmerksomheten vår. De stemmestyrte tjenestene som var science fiction for TV-titterne i 1978, er altså helt vanlige i 2018.

Trini Lund spiller Elis - økologiansvarlig for økosystemer. På armen bærer hun noe som kan minne om en moderne Apple Watch. 📸NRK
Trini Lund spiller Elis - økologiansvarlig for økosystemer. På armen bærer hun noe som kan minne om en moderne Apple Watch. 📸NRK Vis mer

#2 - Smartklokker ⌚️

Alle ombord på romskipet Marco Polo bærer identiske klokker med store sorte skjermer på armen. De kan til forveksling minne om en moderne Apple Watch. Funksjonaliteten til klokkene i Blindpassasjer virker riktignok å være mer begrenset. Beboerne på romskipet bruker dem hovedsakelig til å åpne dører - gjerne ved hjelp av koder som de taster inn på klokka.

HP 01-LED-kalkulatorklokka blir brukt av mannskapet på Marco Polo for å låse opp dører på romskipet. 📸: CC BY-SA 3.0 Stahlkocher
HP 01-LED-kalkulatorklokka blir brukt av mannskapet på Marco Polo for å låse opp dører på romskipet. 📸: CC BY-SA 3.0 Stahlkocher Vis mer

Klokken ble riktignok ikke laget på rekvisitten hos NRK. Det er en HP 01-LED-kalkulatorklokke - som faktisk kom på markedet i 1977.

På 70-tallet kostet én av disse klokkene 550 dollar, som tilsvarer nesten 20.000 norske kroner i dag.

Med klokken fulgte en stylus-pen som var ment å brukes for å treffe tastene. Den dukker aldri opp i Blindpassasjer.

Marit Østbye som spiller Gaia - biologansvarlig for biosystemer - snakker med en karakter som kalles Byråkraten, på rombasen Nexus. 📸: NRK
Marit Østbye som spiller Gaia - biologansvarlig for biosystemer - snakker med en karakter som kalles Byråkraten, på rombasen Nexus. 📸: NRK Vis mer

#3 - Videosamtaler

På slutten av 70-tallet var fortsatt videosamtaler over lufta science fiction for folk flest. AT&T hadde riktignok demonstrert en rådyr bildetelefon, men det var ingenting tilgjengelig for folk flest.

Nå om dagen er videosamtaler så vanlig at ingen tenker særlig over det. Vi bruker det til møter, samtaler med famile og venner og til og med legetimer.

Foreløpig bruker vi det riktignok ikke til interplanetære samtaler med rombaser. Men det finnes en video av Will Smith som snakker superhøyt med astronauter via en ordinær iPhone, i det minste.

Skuespiller Ola B. Johannessen spiler Jason, som er sosiolog og lingvist ombord på skipet. Her bruker han en primitiv touch-basert maskin for å skru på vann i springen. 📸: NRK
Skuespiller Ola B. Johannessen spiler Jason, som er sosiolog og lingvist ombord på skipet. Her bruker han en primitiv touch-basert maskin for å skru på vann i springen. 📸: NRK Vis mer

#4 - Vask med touch

Har du opplevd å holde hendene foran vasken etter et toalettbesøk uten å få vann? Bare for å oppdage - etter et par sekunder - at man faktisk må styre vannet selv?

Så vanlig har det blitt med baderoms-servanter som aktiverer seg selv - at vi tar det for gitt. Gjengen på Marco Polo ville nok oppført seg likt - for i kantina på skipet er det lignende touch-teknologi. Karakteren Jason, spilt av Ola B. Johannessen spankulerer nemlig tankefritt bort til kjøkkenvasken i en scene, og sveiper taktfast opp på et sidepanel for å få vann i springen.

Teknologien var derimot ikke så «science fiction» som én skulle tro i 1978. I hvert fall ikke hvis man arbeidet som kirurg.

Rekvisitør på Blindpassasjer, Sigurd Slembe, forteller i et intervju med NRK Beta at det vi ser i kantina på Marco Polo var siste nytt i sykehusindustrien på slutten av 70-tallet. Kirurgene trengte nemlig en måte å starte en vannstråle via en fotocelle - antakeligvis for å unngå bakterier under operasjoner. NRK kjøpte teknologien og monterte den i Studio 2.

Bjørn Floberg slapper av med et parti datasjakk på en primitiv datamaskin i kantina på romskipet Marco Polo. 📸: NRK
Bjørn Floberg slapper av med et parti datasjakk på en primitiv datamaskin i kantina på romskipet Marco Polo. 📸: NRK Vis mer

#5 - Datasjakk

Jada, folk spilte sjakk på slutten av 70-tallet også. Men via en datamaskin? Neppe.

For folk flest var personlige datamaskiner i seg selv fremmed. At man skulle bruke dem til å spille sjakk i et grafisk grensesnitt lå definitivt langt inn i fremtiden.

På 70-tallet bodde de fleste versjoner av datasjakk i store maskiner på universiteter, slik som Chess på Northwestern University i USA.

Riktignok hadde verdens første kommersielle sjakkprogram for data, Microchess, blitt lansert to år tidligere. Mannen bak var Peter R. Jennings - og pengene fra Microchess brukte til å lage programmet Visicalc. Verdens første regneark-program.

Blindpassasjer kunne neppe forutse at vi 40 år senere skulle få en gigantisk sjakk-bølge, ledet an av Magnus Carlsen i Norge. Men at folk spiller sjakk på nettet, og ikke minst via telefonene sine mot kunstig intelligens i dag, det er det liten tvil om.