DN Magasinet hadde forrige helg en reportasje om Carrie Grace som i et åpent brev i januar 2018 ga sin oppsigelse i protest.
Hun hadde da oppdaget at hun tjente 50% av det hennes mannlige kollega med tilsvarende ansvar gjorde.
Etter et halvt år med forhandlinger kom de til enighet hvor hun fikk full tilbakebetaling og anerkjennelse av at jobben hun gjorde var tilsvarende som hennes kollega.
I artikkelen utdypes også lønnsgapet mellom kvinner og menn, og hvordan det i stor grad ikke kan forklares. Selv bet jeg meg merke i følgende sitat:
«Mangel på informasjon er et stort problem. Hvis vi ikke vet hva kollegene tjener og hvorfor, så kan man ikke sammenligne. Her må tabuer til livs og fakta frem i lyset.» Carrie Grace
Derav tittelen på denne bloggposten. Jeg påstår at en åpen lønnspolicy — altså en selskapspolicy om at alle har tilgang til å se alles lønn — kanskje er den beste starten på hvordan man kan fjerne lønnsgapet.
Vi vet at dagens standard — hemmelighold — forsterker og muliggjør diskriminering, bevisst eller ubevisst. Vi vet at man som ledelse tar bedre beslutninger når åpenhet gjør at man også må forsvare de samme beslutningene.
Gjennom likestillingslovens §32 gis arbeidstakere i Norge som mener seg diskriminert rett til innsyn i andre ansattes lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn. Samtidig gjør hemmelighold av lønn det vanskeligere for en ansatt å både vite og å vise hvordan en selv er offer for diskriminering.
«From a worker’s perspective, without accurate information about peer compensation, they may not know when they’re being underpaid.» Emiliano Huet-Vaughn, UCLA
Dette mener jeg taler for at norske arbeidsgivere bør være modigere og vise større åpenhet om lønn.
Om dette ikke er nok, så er åpenhet også bra for bunnlinjen. Utover Huet-Vaughn som nevnt over, er det gjort flere studier som tilsier at åpen lønn fører til mer fornøyde ansatte, økt produktivitet og økt vilje til samarbeid.
Se hvor norske utviklere tjener mest
250.000 kroner skiller det best betalte fylket fra det verste.
Når lønnsgapet oppstår
Lønnsgapet er selvfølgelig et komplekst og sammensatt fenomen, og jeg skal ikke forsøke meg på en forenklet forklaring. Personlig tror jeg lønnsgapet sjelden kommer av systematiske og bevisste angrep på kvinner eller andre grupper, men trolig oppstår gjennom en lang rekke underbevisste oppfatninger og grep.
Blir for eksempel likestillingsloven §33 overholdt fullt ut? Altså at personer i foreldrepermisjon skal behandles likt som andre — også med tanke på lønnsforhøyelse og forfremmelser? Kvinner har i snitt lengre foreldrepermisjoner enn menn og er således mer utsatte dersom lovverket ikke følges. Om enn ubevisst.
Vi vet at kvinner som ber om lønnsforhøyelse blir dårligere likt enn menn som gjør det samme og har heller ikke like høy sannsynlighet for å få det samme påslaget. Universums undersøkelse fra 2018 viser også at nye mannlige ingeniører forventer 10% høyere lønn enn de kvinnelige.
«By keeping compensation secret, we might obscure structural inequalities and enable inequalities to persist.» Morela Hernandez, University of Virginia
Disse og mange flere små, ubevisste handlinger påvirker selvfølgelig lønn over tid — uavhengig om de er rettet mot kjønn, religion, etnisitet eller annet.
Det ironiske i slike diskusjoner er at de som stiller seg mest uforstående til at de har slike ubevisste fordommer også er de som diskriminerer mest.
En studie gjort av forskere ved Universitetet i Exeter viste at 44 prosent av deltakerne mente kjønnsdiskriminering ikke lenger var relevant. I studien skulle arbeidsgivere evaluere veterinærer for ansettelse: «Mark» og «Elizabeth». Eksakt like profiler hvor bare navnet var forskjellig. De 44 prosentene som mente kjønnsdiskriminering ikke lenger var et problem tilbød ikke bare «Mark» langt høyere lønn, men betraktet ham også som mer kompetent.
Disse utviklerne tjener best i Norge
Stor forskjell mellom frontend, backend og fullstack - og én type utvikler tjener bedre enn alle andre.
Arbeidsgivere er med andre ord ofte ikke oppmerksomme på problemstillingen — nettopp siden det er slik ubevisste oppfatninger, forutinntattheter og fordommer opptrer.
Det store bildet
Flere land har allerede innført lovverk for å tvinge arbeidsgiverne i denne retningen. 1. januar 2018 ble det på Island ulovlig å betale en mann høyere lønn enn en kvinne som har den samme jobben. Ifølge SVT håper islendingene at loven skal fjerne lønnsforskjeller mellom kjønn iløpet av neste år. Dette er i tråd med forskning fra USA som viser hvordan lønnsgapet ble redusert i stater som innførte lovverk mot hemmelighold av lønn.
I Norge er det som tidligere nevnt mulig å be om informasjon om andres lønn. Samtidig er poenget at det ofte først er når man ser på helheten at man kan se hvordan små fordommer og fenomener fører til lønnsgap. Som arbeidsgiver skjuler man strukturelle ulikheter med en drøss ulike forklaringer.
Kanskje også for seg selv.
Et utgangspunkt for videre arbeid
Mange liker ikke å snakke om lønn, men som Carre Gracie uttaler i intervjuet med DN: «Jo mer du snakker om det, jo lettere blir det».
Åpen lønn vil ikke løse problemet, men det er kanskje det vi trenger for å kunne starte arbeidet med å redusere lønnsgapet og i større grad fjerne ubevisste, strukturelle forskjeller mellom ansatte. Dette er nøyaktig hva som skjedde hos Buffer som, etter de innførte åpen lønn, fant et strukturelt lønnsgap som selvfølgelig også har blitt fjernet.
Med åpne lønnsbøker er det vanskeligere å skjule sannheten.
Og om din arbeidsgiver ikke er villig til å gjøre jobben — gjør den selv! La deg inspirere av Erica Baker fra Google, som opprettet et delt regneark for å dele lønninger. Send det til kollegaer og be dem om å dele videre.
Slik kan vi sammen bidra til å endre bransjen.
– Det er vanskelig å sette riktig lønn!
Blank-sjefen forteller hvordan de gikk fram for å gi utviklere sine lønnen de fortjente.