PST advarer: Algoritmer eksponerer unge for høyreekstremisme

– Høyreekstremismen har utviklet seg fra tidligere å være fysisk og sosial til å bli transnasjonal og digital, sier Caroline Iwarsson til kode24. 

Hun er seniorrådgiver i kontraterroravdelingen i PST. 

15 år siden terroren rammet Norge og tok livet av 77 personer, flesteparten barn, vokser det opp en ny generasjon uten egne minner om hva som skjedde.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ser en markant økning i antallet gutter mellom 12 og 17 år som radikaliseres til høyreekstremisme, ifølge en ny rapport. 

De rekrutteres som regel i sosiale medier. TikTok og Telegram er mest brukt. 

– Algoritmer på sosiale medier er en av faktorene som bidrar til å tilgjengeliggjøre innhold på nett og eksponere slikt innhold til de som i utgangspunktet ikke søkte etter det, sier Iwarsson til kode24,

Har advart lenge

I en intern undersøkelse hos AUF oppgir én av fire at de har opplevd å få Breivik-hyllester rettet mot seg selv eller noen de kjenner.

– Vi har advart mot dette i lang tid. Jeg frykter at det i verste fall vil føre til vold, dersom vi ikke løfter samtalen om hva som radikaliserer våre unge, sier AUF-leder Gaute Skjervø til NTB.

Terroristen Anders Behring Breivik har fått «helgenstatus» i digitale høyreekstreme miljøer de siste årene, opplyser seniorrådgiver Caroline Iwarsson i PSTs kontraterroravdeling til Aftenposten.

– Dette er et internettfenomen. Ingen tolvåringer våkner opp og er plutselig blitt høyreekstremister. De er blitt radikalisert gjennom de største sosiale mediene, og veldig få voksne får det med seg mens det skjer, sier Skjervø.

– Dagens ungdommer bruker gjerne et sted mellom seks til åtte timer i sosiale medier hver dag. Det er på tide å rope et varsko om hva som faktisk foregår på Tiktok, der både Breivik, Hitler og Quisling hylles.

Støre er bekymra 

Statsministeren deler sin partifelles bekymringer.

– Det er vondt å se at terroren 22. juli og tankegodset bak handlingene i økende grad brukes og deles av høyreekstreme i mørke rom på nettet og i sosiale medier, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Før trodde statsministeren at debattene og kommisjonene ville sette grenser for de ekstreme ytringene. I dag er han ikke like sikker.

– Tvert imot har algoritmene og det som favoriserer polariserende budskap, blitt forsterket. Det er nettmiljøer som systematisk fôrer konspirasjonsteorier og alminneliggjør dem.

– Voksne har svikta

Ifølge Iwarsson og PST ser det ut til at avstanden i tid fra 22. juli 2011 gjør at mange unge har et avstumpet forhold til det som skjedde. Det overrasker ikke Skjervø.

– En tolv år gammel gutt er ikke i stand til å forstå at han blir utsatt for påvirkningsforsøk. Disse barna har verken kunnskapen eller den mentale forståelsen til å kunne motsette seg disse påvirkningsoperasjonene som de utsettes for, mener Skjervø.

Videre viser PST-rapporten at ungdommene ofte har sårbarheter, som skilte, fraværende, psykisk syke eller kriminelle foreldre, og en fascinasjon for vold. 

– Vi som voksne har svikta når vi har «outsourca» oppdragelsen til sosiale medier. Samtidig er det for mye å be om at hver enkelt forelder skal kunne forstå kompleksiteten i påvirkningen fra Big Tech. Dette må løses politisk, fortsetter han.

– Vi lever i en alder der sterke krefter har gjort det til et ytringsfrihetsprosjekt å la barn være i sosiale medier. Da er konsekvensen at vi får tolv år gamle gutter som hyller høyreekstremistisk terror. Disse ungene er også ofre. Ofre i en voksen verden som ikke beskytter dem.

Et konkret politisk tiltak som har blitt diskutert mye denne våren, er aldersgrense for tenåringer i sosiale medier, noe Frankrikes nasjonalforsamling tirsdag vedtok å innføre.

Frankrike innfører 15-års aldersgrense for sosiale medier

Frankrike blir i september trolig det første landet i Europa som innfører 15-års aldersgrense for sosiale medier. Det har de folkevalgte i Paris bestemt.

Motorvei til radikalisering

– Hva er det som skjer når en ungdom heng på TikTok og blir radikalisert, Iwarsson? 

– Sosiale medier, som TikTok, kan fungere som en motorvei til radikalisering i 2026. Åpne plattformer brukes til å spre propaganda og til at likesinnede får knyttet kontakt, sier seniorrådgiveren i PST, og utdyper:

– Det er mange innganger til radikalisering i dagens landskap, noen trekkes til ekstremt innhold basert på det estetiske og visuelle uttrykket. Andre er ideologisk nysgjerrige. Noen er på søken etter et sosialt fellesskap, mens andre igjen trekkes til ekstremt innhold grunnet den politisk ukorrekte og grenseoverskridende sjargongen. Fra åpne plattformer kan man så finne veien til mer lukkede og krypterte ekstreme nettverk, som på eksempelvis Telegram, sier Iwarsson til kode24. 

Til spørsmål om hvordan den tekniske infrastrukturen for radikalisering har endret seg mellom 2011 og 2026, peker hun på at digitale plattformer gjør det lett å knytte kontakt, hente inspirasjon og spre ekstremistisk innhold. 

– Den digitale infrastrukturen er videre med på å bidra til at høyreekstremismen i 2026 i stor grad er transnasjonal – innhold og materiale spres enkelt på tvers av landegrenser på digitale plattformer, sier Iwarsson. 

Krever at tek-selskapene bekjemper kriminalitet

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener teknologigigantene må ta grep mot organisert kriminalitet.