– Presset var stort, og imposter-syndromet traff hardt
Da Nina Andal Aarvik fikk utviklerjobb blant utviklere med mye mer erfaring enn seg selv, gikk det kraftig ut over selvtilliten. – Overgangen ble ganske brutal, sier Ukas koder.
Hvorfor ble du utvikler? 👶
Pappa har alltid ønsket at jeg skulle bli sivilingeniør – så som den klassiske, små-rebelliske tenåringen jeg var, ble det selvfølgelig helt uaktuelt. I stedet begynte jeg å studere biologi på NTNU i Trondheim.
Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke ville jobbe som biolog, men jeg visste fortsatt ikke helt hva jeg faktisk ville. Siste året på bacheloren dro jeg på utveksling og tok en del siving-fag på DTU. Der oppdaget jeg fort at jeg trivdes overraskende godt med koding. Så da måtte jeg – litt motvillig – innrømme at pappa kanskje hadde hatt et poeng likevel, og jeg begynte på en integrert master i Datateknologi.
Jeg oppdaget fort at jeg trivdes overraskende godt med koding. Så da måtte jeg – litt motvillig – innrømme at pappa kanskje hadde hatt et poeng likevel.
Da jeg var ferdig utdannet og startet som konsulent, følte jeg egentlig ikke at jeg kunne så mye om frontend-utvikling. Heldigvis møtte jeg flinke og rause folk som ga meg både motivasjon og veiledning – spesielt Helene Grini (shoutout!) som var en mentor og et veldig godt forbilde!
Så læringskurven var bratt, men jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp, og at jeg i dag får jobbe med noe jeg virkelig trives med.
Hva jobber du med? 💪
I det siste har jeg jobbet mye med Folio-appen. Da jeg startet i Folio, hadde jeg egentlig aldri jobbet med apputvikling, men jeg var så heldig å komme til et sted med stor tillit, frie tøyler og kort vei fra idé til ferdig feature. Det har gjort at jeg har lært ekstremt mye på veldig kort tid.
Det er også utrolig gøy å kunne komme med egne idéer, jobbe med dem – og så se dem i produksjon allerede dagen etter!
Hvordan ser uka ut for deg? 📆
Jeg har mulighet til å jobbe hjemmefra, men trives så godt med folkene og samarbeidet at jeg stort sett er på kontoret hver dag – med mindre jeg tar en uke på hytta, da.
Dagen starter med en morgentur med hundene og en kopp kaffe hjemme, kombinert med litt hjemmekontor før jeg drar inn. Etter at jeg fikk meg en valp i oktober, har jeg hatt behov for ekstra fleksibilitet i hverdagen – og akkurat der har Folio virkelig vært helt fantastiske.
Jeg bor bare en liten gåtur unna kontoret, så det er enkelt å løpe hjem og lufte valpen, og hvis det kniper, er det stor oppfordring fra de andre ansatte å ta med hundene på jobb!
Arbeidsdagene mine er ellers ganske frie. Det er en kultur for å tilrettelegge for at folk skal få hverdagen til å fungere, og det merkes. Vi har en flat struktur, få møter og mye frihet til å styre dagene våre selv. Med mindre det skjer noe spesielt, har vi faktisk bare to faste møter i uka – og begge er på tirsdager.
Hva er det neste du har lyst til å lære deg eller bli bedre på? 🧠
Jeg har fått det for meg at jeg skal lære spansk. Enn så lenge kan jeg bare noen fraser, så vi får se om det faktisk blir noe av – eller om det bare blir med tanken, som det ofte gjør.
Hva synes du er mest krevende ved å være utvikler? 👀
Etter bare et par måneder som konsulent søkte jeg jobb hos et større inhouse-selskap, og var så heldig at de ønsket å ta sjansen på meg. De hadde aldri ansatt en så fersk utvikler før, så jeg visste at det kom til å bli krevende – men det ble enda tøffere enn jeg hadde sett for meg.
Utviklerne der er noen av de dyktigste jeg vet om, og tempoet der er høyt. For meg ble overgangen ganske brutal - presset var stort, og imposter-syndromet traff hardt. Selv om jeg lærte enormt mye og jobbet med flinke og fine folk, ble erfaringsforskjellen mellom meg og resten av teamet for stor – kombinert med at teamet var spredt over hele verden og all kommunikasjon foregikk digitalt.
Selv om jeg lærte enormt mye og jobbet med flinke og fine folk, ble erfaringsforskjellen mellom meg og resten av teamet for stor.
Til slutt gikk det ut over selvtilliten, og jeg kjente at det ikke var bærekraftig for meg. Likevel er jeg evig takknemlig for muligheten og alt jeg fikk med meg. Det ble en viktig påminnelse:
En arbeidsplass kan være helt fantastisk, men det må også være riktig match for deg. Og det er helt lov å «velge feil». Men jeg fortsetter å heie på dem fra sidelinja!
Hva ser du på som bransjens største utfordring akkurat nå? 🔭
Dette har jeg tenkt en del på siden jeg fikk spørsmålene, og kanskje sier det noe at jeg sliter litt med å peke på én konkret ting.
Men noe jeg kan trekke frem fra egen erfaring, er hvor store forskjeller det ofte kan være i erfaring innad i et team – og hvor viktig det er med god støtte og oppfølging for å redusere det gapet.
Mange arbeidsplasser mangler strukturer for å følge opp juniorer, og da kan starten på karrieren bli unødvendig tøff.
Det gjør en enorm forskjell å ha andre på samme nivå rundt seg, så man slipper å føle seg alene eller stadig bakpå. Å ansette juniorer er kjempebra og viktig, men da må man også ha kapasitet til å følge dem opp – spesielt i miljøer med høyt tempo og mye ansvar.
Hva er ditt beste tips til andre utviklere? 🤖
Streb etter å finne flinke, motiverende og pedagogiske folk på arbeidsplassen – særlig om du er nyutdannet.
Det er helt normalt å føle seg usikker i starten, og da er det gull verdt å ha folk rundt deg som gjør det trygt å stille spørsmål og dele kunnskap. Det er ikke nødvendigvis de som kan mest, som er best å lære av – men de som får deg til å kjenne på mestring.
Og husk: Du er ikke alene om å tenke at «alle andre kan mer enn meg» – men ikke gi opp. Gi det tid, tør å feile og være fersk, så knekker du kode-koden til slutt!
