– Norske virksomheter står nå overfor et reelt veivalg

For norske virksomheter er ikke den største barrieren lenger mangel på ambisjon eller kompetanse. Den er langt mer konkret enn som så. Det handler om kapasitet. Ikke i hodene, men i maskinene.

KI-bølgen treffer nemlig en fysisk virkelighet. Datasentre som går varme, leverandørkjeder som ikke henger med, og maskinvare som både er dyrere og vanskeligere å få tak i. 

Samtidig vokser datamengdene i et tempo få var forberedt på, drevet av det som nå kalles agentisk KI, systemer som ikke bare analyserer, men handler på egen hånd. Jo mer intelligent teknologien blir, desto mer krevende blir infrastrukturen den er avhengig av.

Tidligere har virksomheter kunnet løse vekst ved å kjøpe mer kapasitet. I dag er ikke det lenger like enkelt. Tilgangen på kritiske komponenter er begrenset, prisene presses opp, og leveringstider strekker seg. 

Samtidig er forventningen klar. KI skal tas i bruk raskt og i stor skala. Det skaper en ny type press, der utfordringen ikke nødvendigvis er teknologien i seg selv, men rammebetingelsene rundt den. 

Acos går til oppsigelser for å «modernisere arbeidsmetoder»

Selskapet vil ikke opplyse hvor mange ansatte de kvitter seg med for å gå «AI native».

Bygget for gårsdagens behov

Mange opplever nå at plattformene de bygget for gårsdagens behov, ikke strekker til. Klassiske virtualiseringsløsninger og etablerte skystrategier håndterer ikke kompleksiteten, fleksibiliteten eller ytelseskravene som følger med moderne KI-bruk.

Det er ikke fordi løsningene var feil da de ble valgt, men fordi virkeligheten har endret seg raskere enn arkitekturen.

I en slik situasjon blir handlingsrom det viktigste en virksomhet kan ha. Evnen til å flytte arbeidslaster dit det til enhver tid gir mest mening. Muligheten til å utnytte maskinvaren man allerede har bedre. Friheten til å velge flere leverandører, og til å endre kurs uten å måtte bygge alt på nytt. Dette er ikke lenger tekniske preferanser. Det er strategiske forutsetninger.

– Norsk tek-bransje er ikke så internasjonal som den liker å tro

Kvinner med internasjonal bakgrunn begrenses systematisk av norske tek-selskaper, mener Neda Maria Kaizumi. – De møter to barrierer, ikke én, skriver hun.

Fleksibilitet er en form for kontroll

For når kostnader øker og tilgangen på ressurser er usikker, blir fleksibilitet en form for kontroll. Virksomheter som låser seg til én modell eller én leverandør, risikerer å bli sittende igjen med regningen når forutsetningene endrer seg. De som bygger for valgfrihet, står langt sterkere når neste bølge treffer.

Det vi ser nå, er begynnelsen på et skifte i hvordan IT-infrastruktur må tenkes. KI-arbeidslaster er annerledes enn det vi er vant til. De krever tett samspill mellom beregning, lagring og nettverk, og de må kunne kjøres der dataene faktisk befinner seg. 

For mange norske virksomheter er det heller ikke et alternativ å flytte sensitiv informasjon ut av landet eller inn i åpne skyløsninger. Da må infrastrukturen kunne håndtere begge deler, uten at kompleksiteten løper løpsk.

Kravene til sikkerhet og kontroll øker

Samtidig øker kravene til sikkerhet og kontroll. Ikke bare fordi trusselbildet er skjerpet, men fordi regulatoriske krav og forventninger til databehandling er i endring. Det gjør behovet for oversikt og styring enda viktigere, særlig i miljøer som er isolerte eller spesielt beskyttede.

Alt dette peker i samme retning. Fremtidens plattformer må være bygget for en hybrid virkelighet, ikke som et kompromiss, men som en forutsetning. De må gjøre det enklere å kombinere egne datasentre med ulike skyleverandører, og gi virksomheter muligheten til å tilpasse seg raskt uten å miste kontroll.

KI er ikke lenger et eksperiment. Det er i ferd med å bli en operasjonell nødvendighet. Men overgangen fra pilotprosjekter til reell verdiskaping skjer ikke av seg selv. Den krever en infrastruktur som faktisk tåler belastningen, både teknisk og økonomisk.

Mener KI ikke er en trussel

Erik Edin er ikke bekymret for KI og bruker mange verktøy på jobb. – Vi bruker GitHub Copilot for det meste siden det er der vi har lisens.

Står overfor et reelt veivalg

Derfor handler ikke den neste fasen om hvem som har de mest avanserte modellene. Den handler om hvem som klarer å bruke dem i praksis. På en måte som er skalerbar, sikker og bærekraftig over tid.

Norske virksomheter står nå overfor et reelt veivalg. Man kan fortsette å bygge videre på løsninger som gradvis mister relevans, eller man kan ta et steg tilbake og bygge en arkitektur som er tilpasset den virkeligheten vi er på vei inn i. En virkelighet der KI er en integrert del av virksomheten, der kapasitet ikke er ubegrenset, og der fleksibilitet ikke lenger er en fordel, men en nødvendighet. 

Det er i dette landskapet de viktigste teknologivalgene tas nå. Ikke som et spørsmål om hva som er mest innovativt, men om hva som faktisk fungerer når det gjelder.