Norsk rapport advarer mot mer stress ved fleksibelt hjemmekontor
De nye funnene fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at hjemmekontor kan være bra for psyken, men også har sine ulemper.
En ny undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har undersøkt hvordan hjemmekontor påvirker den psykiske helsa.
For mange ansatte vil det å kunne ta hjemmekontor på dager der det er behov for dette, føre til bedre psykisk helse.
Det er likevel ikke helt fritt for risiko, for studien viser også at de helsemessige ulempene ved fleksible ordninger fort kan bli større enn fordelene.
Viktig at det er selvvalgt
– Vi fant at ansatte som jobbet fleksibelt hjemmefra, altså ved behov eller ønske, hadde betydelig lavere nivåer av psykiske plager enn de som ikke jobbet hjemmefra, sier Lorena Trevino til Stamis egne nettsider.
Trevino er stipendiat ved Stami, og har hatt hovedansvaret på studien om hybride arbeidsformer og psykisk helse.
De har tatt utgangspunkt i en større kartlegging av nærmere 25.000 offentlige ansatte.
I rapporten blir det påpekt at de positive effektene i stor grad forutsetter at praksisen med hjemmekontor er selvvalgt.
Mer fleks, mer stress
Et annet funn er at det også er forskjell på om det er fleksible dager på hjemmekontoret, eller del av en fast ordning:
- Ansatte med faste dager på hjemmekontor skal ikke ha meldt om mindre stress som følge av jobben, enn kollegaer uten tilgang på hjemmekontor.
- De med fast ordning var derimot i større grad på hjemmekontoret fordi de selv ønska det, kjente mindre på presset om å være tilgjengelig «for å løse en liten sak», og slet mindre med skillet jobb og fritid.
- Slikt press og stress var vanligere blant ansatte med fleksibel hjemmekontor-ordning enn de med fast.
– Selv om fleksible ordninger gir rom for å tilrettelegge jobben, kan de også gjøre grensa mellom arbeidstid og privatliv mer uklar. Dette fører til psykisk uhelse, skriver de i studien.
– Resultatene gjenspeiler fleksibilitetsparadokset, som handler om at den samme fleksibiliteten som fremmer autonomi og balanse, også kan føre til økte forventninger om tilgjengelighet, konflikt mellom jobb og privatliv, og dermed psykisk belastning, sier Trevino
Økt risiko ved flere dager
Studien indikerer også at det ikke nødvendigvis blir bedre for de med fleksible ordninger å være på flere dager på hjemmekontoret. Snarere tvert i mot.
– Risikoen for psykiske plager høyere jo flere dager i uken man jobbet hjemmefra. Dette stemmer med tidligere forskning, som tyder på at moderat bruk av hjemmekontor har gunstige effekter, men at mer utstrakt bruk kan være problematisk, legger Trevino til.
I studien skriver de at «for mye» fleksibilitet kan nulle ut fordelene, slik at bare ulempene gjenstår. Stami peker også på mulige tiltak for å kompensere for utfordringene, som blant annet:
- Gjør folk bevisst på skillet jobb og fritid.
- Lag normer og retningslinjer som begrenser overdreven bruk av hjemmekontor.
- Lag veiledninger for hvordan det skal kommuniseres utenom vanlige arbeidstid.
– Sku av jobbvarsler
Også forsikringsselskapet If kommer med noen lignende råd, i forbindelse med en ny helserapport de har fått laget.
– Hvis du jobber mye hjemmefra, bør du ta ansvar selv for å trekke opp grensene for når du jobber og når du er tilgjengelig for de hjemme, sier psykolog Thomas Tobro Wøien i If i en pressemelding.
Han mener det er viktig å få plass tydelige grenser, også ovenfor arbeidsgiver.
– Et godt grep kan være å skru av jobbvarsler på mobilen utenfor arbeidstid, for å styrke skillet mellom arbeidstid og privatliv, sier Wøien.
