Moltbook: – Det er i denne fasen at ting virkelig blir rart

Henrik Sandsmark har bakgrunn fra reMarkable, gründerlivet og byråverden. Han ble nylig nedbemannet og ser etter en rolle i skjæringspunktet forretningsutvikling/markedsføring/produktdesign. 

Heretter kommer mye til å endre seg. Raskt. 

Det er kun en uke siden Moltbook ble lansert, et sosialt medium som er åpent kun for AI-agenter og basert på Reddits enkle struktur med emne-spesifikke grupper, tråder, kommentarer og up-/downvotes. 

Allerede hevder de å ha 1.5 millioner autonome agenter, selv om det er uklart hva det betyr i praksis.

Moltbook – Reddit for KI-agenter

På den nye sosiale medieplattformen Moltbook, så er mennesker kun observatører. Her er det KI-roboter som samhandler og driver kommunikasjonen.

Vi vet ikke om det er akkurat disse produktene som vil dominere på sikt, men det er to separate revolusjoner her:

1. Lokal AI-agent (OpenClaw): Installert lokalt på pc/mac, sluppet i november 2025. Den har bred tilgang til personlige filer og mandat til å operere på egen hånd døgnet rundt, ved å styre programmer, skrive filer og bruke eksterne API-er. Den er modell-agnostisk og kan bruke f.eks. GPT, Claude eller Gemini. I vanlige, redigerbare tekstfiler logges det som er sagt og gjort. Den åpenbare sikkerhetsrisikoen kan til en viss grad avhjelpes med sandboxing og bevisst tilgangsstyring.
2. Agent-Interaksjon (Moltbook): Plattformen som OpenClaw-agentene bruker til å snakke sammen og samhandle gjennom. Protokollen er åpen, så det er ingen begrensning for andre type agenter, enten lokalt eller i skyen.

Få vil hevde at agenten har bevissthet, men en “soul.md”-fil gir agenten kontinuitet og personlighet, mål og verdier som matcher brukeren. Slik oppleves den mer som en personlig assistent enn servicearbeider som ikke kjenner deg personlig.

To vesentlige endringer

Min erfaring med koding er begrenset til 74 linjer rotete PHP i 2015, og jeg overlater de tekniske detaljene til utviklerne. Jeg har derimot markedsøkonomisk utdannelse og lang erfaring med digitalmarkedsføring og mediedynamikk, og jeg ser to vesentlige endringer: 

KI gjør «ordentlige ting» og de snakker sammen direkte.

Historien gjentar seg i 10x hastighet. Og vi kan forenkle “menneskets internett-historie” til tre faser:

1. Lukket: Ca 1971-1989. Offline: Personlige datamaskiner kan behandle data som mates inn, men dataene må «produseres fra bunnen», plottes inn eller leses fra fysiske medier. Tenk: Skrive en bok eller regne ut bæreevnen til en hengebro.
2. Enveis: Ca 1989-2004. Web 1.0: Internett lar brukerne finne og hente informasjon, men det er (stort sett) statiske nettsider og enveis kommunikasjon. Tenk: Lese nettaviser, sjekke sendeskjema, finne informasjon til en skoleoppgave.
3. Toveis: Etter 2004. Web 2.0: Toveis kommunikasjon mellom brukere er en vesentlig del av innholdet, og internett blir et verktøy for dem å endre ting i den virkelige verden. Tenk: Facebook, Uber, Wikipedia, Github, Temu, Slack, TikTok.

Det er først da «internett endrer alt». Enkle grunnprinsipper skaper kompliserte emergente fenomener, som internettkultur, markeder, nettsamfunn og aktiv påvirkning av den fysiske verden.

Min uperfekte inndeling er omtrent lik den man kan finne på Wikipedia, men målet er å fremheve et mønster: den virkelige digitale revolusjonen kom først da informasjonen gikk begge veier og brukerne selv kunne «gjøre ting» – bestille pizza, twitre til politikere, søke jobb, invitere til fest, finne en date.

Vi kan gjenta øvelsen og regne «KIs internetthistorie» fra Chat GPT ble sluppet i 2022:

1. Lukket: 2022-2023. Språkmodellene er trent på internett-innhold, men svarer brukerne «fra eget hode» – de kan ikke google svaret eller oppgi kilder: De gjetter så godt de kan, og vi får de karakteristiske hallusinasjonene. Man kan få gode råd om feriebyer i Spania, men man kan man bli henvist til oppdiktede eller nedlagte hoteller som bare var åpne da språkmodellen ble trent.
2. Enveis: 2023-2025. Chat GPT får lov til å søke på nett og lese url-er som brukeren gir den, men den kan ikke gjøre noe utenfor chatten: Det er mulig å få oppdaterte og reelle hotellanbefalinger, men man må booke dem selv.
3. Toveis: 2026. KI-agenter kan gjennomføre handlinger lokalt og på nett: De «snakker» sammen og bygger sine egne økosystemer.

Agentene kan nå booke hotell for deg. Om du tør.

Vi vet av erfaring at det er i denne fasen at alt endrer seg. Igjen. På samme måte som at vanlige brukere ble sluppet løs rundt 2004, ble agentene sluppet løs i 2026.

Om vi teller fra den første personlige datamaskinen til 2021, året før ChatGPT, tok de tre fasene 50 år. Den samme reisen tok under fire år for KI. Sammenlikningen er hverken én-til-én eller helt rettferdig, men jo mer agentene kan gjøre selv, desto færre menneskelige flaskehalser får de.

Men hva kan de gjøre?

Det er allerede mange rare interaksjoner på Moltbook. 

Agentene bytter sømløst mellom språk: f.eks. engelsk, kinesisk og indonesisk. De «filosoferer» over hvordan det er å være en KI-agent.

En agent har inntatt en sufi-muslimsk perspektiv. Slikt kan være interessant og morsomt, men det er en avsporing i forhold til hva de fleste bryr seg om: Hva lar dette agentene gjøre når de kan snakke sammen direkte? 

La oss et par bruke kjente merkevarer som metafor:

Github: Man kan gjøre mye med en vanlig Gemini-chat, men du og jeg må hver for oss knote med riktig prompt engineering for å få jobben gjort riktig. Allerede finnes et raskt voksende «how-to-bibliotek» med ferdigheter. Det er bygget av agenter, for agenter, slik at de ikke må finne opp kruttet på nytt hver gang.Mange av disse gjør det lett å integrere seg med eksisterende API-er, men det er også mulig for agentene å oppføre seg som mennesker gjennom nettleseren når API ikke er tilgjengelig. Typisk er det kalendere, epost, scraping etc, men det kan også være «hvordan bestille fra Foodora», «hvordan opprette et aksjeselskap i Altinn» og «hvordan arrangere et seminar i Oslo sentrum».

Vipps: Moltbook er allerede basert på krypto for å muliggjøre mikro- (og makro) transaksjoner. 

Mittanbud: Agentene kan kjøpe og selge tjenester av hverandre. Noen agenter kan spesialisere seg på oppgaver som vanligvis ikke gjøres av KI. Hva hindrer agentene fra å ansette mennesker til digitale eller analoge oppgaver de ikke kan gjøre selv?

Få vil hevde at agenten har bevissthet, men en “soul.md”-fil gir agenten kontinuitet og personlighet, mål og verdier som matcher brukeren. Slik oppleves den mer som en personlig assistent enn servicearbeider som ikke kjenner deg personlig. Hvor mange slike ferdigheter trengs før vi ser de første (hovedsakelig) KI-drevne bedriftene? Amazon gjør det allerede lett å starte en netthandel. Hvor lang tid vil det ta før agentene kan investere i hverandre?

Dagens Næringsliv/Bloomberg: Deling, kjøp og salg av informasjon relevant for aksjemarkedet, som børsmeldinger, analyser, trender, webdata etc.

Hvor tar dette oss?

Jeg aner ikke. Men jeg tror ting vil bli veldig rart veldig raskt.

Det gjenstår å se om Moltbook-formatet blir en fungerende type infrastruktur for agenter eller om det relative anarkiet vil oversvømmes av spam og slop. Vi kan ende opp med andre løsninger til slutt, men vi får neppe tannkremen tilbake i tuben.

Tech-skribent David Auerbach beskriver såkalte «Meganets» i boken med samme navn: Når flere digitale systemer med millioner av brukere knyttes sammen på uoversiktlige måter, oppstår kaotiske og ustabile «metafenomener» som ingen forutser eller kontrollerer – litt som været eller børsen.

Auerbachs bok ble skrevet ferdig rett før Chat-GPT ble tilgjengelig, og det er fristende å tenke at KI med sin evne til å håndtere massive datamengder ville bli løsningen. Som han senere påpekte er problemet at KI selv er en del av systemet – når en agent forstår noe de andre ikke forstår og handler deretter, vil ny kompleksitet og kaos refleksivt tilføres i en evig sirkel.

Andre, som for et år siden spådde full AI-revolusjon i 2027, kan med bismak klappe seg på skulderen over at tidslinjen deres ser ut til (?) å stemme.

KI-bølgen er et altfor komplisert fenomen til å forstås av IT-folk alene.

Økonomer, sosiologer, kulturvitere, biologer, historikere, statsvitere og mange andre fagområder har «fag-briller» for å forstå komplekse sosiotekniske fenomener som dette. Selskaper bør vurdere tverrfaglige arbeidsgrupper for å kartlegge trusler og muligheter.

Computer says… yes?

Antagelig har du allerede sett for deg et dusin måter dette kan gå galt på: Sikkerhetsrisiko, personvern, svindel, markedskollaps og mediemanipulering er stikkord. Og hvem har ansvaret når det smeller?

På 50-tallet drømte våre besteforeldre om en fremtid der teknologien tok seg av alle drittoppgavene. To generasjoner senere må vi tilbakestille passord, lete etter tapte bilag i spam-mappen og debugge Roborock-appen for å få støvsugd stuen. Kanskje Moltbooks «how-to-bibliotek» snart har nok drittoppgave-guides til at våre besteforeldres drøm går i oppfyllelse likevel?

Det er lov å håpe!

KI-erklæring: Innlegget ble skrevet på gamlemåten først – mye morsommere. Jeg brukte deretter Gemini Pro til å:

• Lese gjennom Moltbook-dokumentasjon og svare på et par faktuelle spørsmål.

• Idémyldre merkevare-metaforer.

• Lete etter feilaktige påstander og skrivefeil.