Bjørn Stærk gikk til hardt angrep på Web3 nylig.
Som kryptoutvikler i Yatima Inc merker jeg en polarisering rundt krypto som gjør det både mindre trivelig, og gjør at vi går glipp av en bedre diskusjon der vi finner løsninger på problemer.
Men er denne avfeiingen og demoniseringen et resultat av teknologiens natur, eller et resultat av at samfunnet ikke har lært seg hvordan man skal forholde seg til teknologien på en ansvarlig måte?
Bjørn Stærk slakter web3 og blokkjede: - Dette bør ikke vi utviklere være med på!
Det sentrale verdien i blokkjeden, en av kjernekomponentene i kryptovaluta og web3, er muligheten til å ha distribuert konsensus. En åpen distribuert database med immuterbar historikk som alle kan verifisere er gyldig.
Det er ineffektivt å lagre data direkte på blokkjeden så man refererer gjerne heller med en hash til et desentralisert nettverk som IPFS. I tillegg kan man bruke Zero Knowledge Proofs for å gjøre verifiserbare beregninger der man kan holde sensitive opplysninger hemmelige.
Energiforbruket til web3 har også blitt kritisert. Krytovalutautvinning som er basert på konsensusprotokollen “Proof of Work” bruker enorme mengder energi og er dermed ikke bra for hverken klima eller strømpriser.
Løsningen på dette er å bruke varianter av konsensusprotokollen “Proof of Stake” som ivaretar sikkerheten uten å kreve mer energi enn vanlig internettbruk. Å bytte til denne protokollen kan være kjipt for de som allerede har investert i miningutstyr, men det burde være i alles interesse på lengre sikt at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget vårt.
Sikkerhetshull kan garanteres bort med matematiske bevis
Et poeng mot smartkontrakter er at de kan inneholde sikkerhetshull. Dette er forøvrig ikke akseptabelt i annen programvare heller. Løsningen på dette er å bruke typesikre matematisk verifiserbare kontrakter. Dette er løsningen vi jobber med i Yatima Inc og språket Lean.
Lean er et bevisspråk som er basert på en typeteori kalt Calculus of Inductive Constructions. Dette sammen med Curry-Howard-isomorfismen gjør at man kan bevise alle matematiske teoremer med språket.
Man kan for eksempel bevise at en sorteringsalgoritme faktisk returnerer en sortert liste.
Med en slik typesikring kan man garantere for at kontraktene gjør det de lover og ikke noe annet. Man kan bygge opp operativsystemer fra bunnen av som er bevisbart fri for sikkerhetshull og man kan gjøre det mye lettere å koble samme forskjellige programmer fordi man kan eksakt matematisk spesifisere forventet og lovlig oppførsel til et program.
Disser NFT i musikkvideo han selger som NFT: - Tror ikke dette er løsningen
Svindler kan håndteres med “Due diligence”
At det er svindler innen web3 og krypto er ikke et unikt problem for denne teknologien. Men som med alle svindler så er løsningen å ikke være naiv. Man trenger å gjøre grundige undersøkelser gjerne av flere uavhengige parter. Dette er informasjon som kan festes til blokkjedehistorikken slik at man kan være trygg på at ikke informasjonen blir endret på eller fjernet.
Selv om smartkontrakter blir fremstilt som “tillitsløse” så er det fortsatt alltid et menneskelig element i en handel.
Smartkontraktene kan ivareta reglene på en gjennomsiktig og utvetydig måte. Dermed kan det skape mer tillit mellom mennesker fordi man kan være sikker på at reglene i smartkontraktene blir ivaretatt og at man ikke trenger å gjøre dyre søksmål for å håndheve dem.
Man kan også ha egne smartkontrakter som har innebygde tvisthåndteringsmekanismer. Slik at hvis man blir uenige om en handel kan man ha systemer for å forhandle sammen med en tredjepart eller ta det videre til en domstol.
«Etter at Edward Snowden avslørte i 2013 at NSA og andre drev med massiv ulovlig overvåkning av vanlige innbyggere, skjedde det noe merkelig.»
Vil blokkjeden ødelegge staten med sin “liberale” ideologi?
Det er en ganske dristig påstand at blokkjeden skal kunne knuse og erstatte staten. Sist jeg sjekket så var det ingen trussel mot samfunnssikkerheten at staten ikke hadde total mulighet til å overvåke og kontrollere snarere tvert imot. Blokkjedeteknologi legger opp til et system der vi kan ha mye større tillit til hverandre fordi man har en grunnleggende sikkerhet i smartkontraktene.
Etter at Edward Snowden avslørte i 2013 at NSA og andre drev med massiv ulovlig overvåkning av vanlige innbyggere, skjedde det noe merkelig: Ettersom folk ble fortalt at dette kunne bli brukt til å stoppe terrorisme og kriminalitet, så begynte å tilsynelatende akseptere at privatlivets tid var over.
Det ignorerer helt at det var fullt mulig å etterforske slike ting før man hadde muligheten til total overvåkning av vanlige borgere og at lugubre typer har flust av måter å unngå det på.
Apputvikler: - Viktig at norske utviklere bryr oss om metaverset
Men retten til privatliv burde man ikke ta for gitt - selv om man ikke har noe å skjule for øyeblikket. Mange blokkjeder har i prinsippet helt åpen historikk som vil gjøre det mye lettere å etterforske for eksempel skatteunndragelser, hvitvasking og terrorfinansiering enn i dagens system. Blokkjeder som Dash og Monero har ekstra anonymiseringslag som gjør at man kan holde transaksjonshistorikken hemmelig selv om man deler adressen sin. Et system der man kan ivareta både etterforskningsmuligheter og privatliv er å foretrekke.
Aktivitet og handel på blokkjeden kan bli organisert i desentraliserte organisasjoner (DAO-er). Dette er smartkontrakter som man kan bruke til å organisere og styre en organisasjon. Inkludert valg. Man kan selv velge hvilket system man vil ha i en slik organisasjon og man kan samle inn medlemskontingenter automatisk.
Kan Web3 og blokkjede gjøre noe som er bra?
Blokkjeden kan for eksempel sørge for transparente og verifiserbare forsyningslinjer som kan gjøre det lettere å ivareta menneskerettigheter og bærekraft. Man kan holde sensitive opplysninger hemmelige samtidig som historikken er sikret verifiserbar. Når det er basert på en blokkjede er det mye vanskeligere å forfalske slike sporingsdata.
Man kan ha innebygget borgerlønn (UBI) på blokkjeden. Med smartkontrakter kan man lage et system slik at alle personer som vil registrere seg kan få et fast beløp utbetalt hver måned, som man kan bruke internt eller veksle inn i andre valutaer.
Etter hvert som nok folk bruker valutaen til handel, vil det drive opp prisen slik at alle kan dekke sine grunnbehov med de månedlige utbetalingene.
Nå snuser norske utviklere på web3: - Vil lære meg å lage dapps i 2022
Web3 er det desentraliserte nettverket der man fratar de store techselskapene monopolet, og gjør det lettere for alle å kontrollere sine digitale liv, ideelt sett. Man beholder kontroll over dataene sine og bruker åpne protokoller slik at man får full frihet til å velge de tekniske løsningene og programmene som passer for deg.
Så kan Web3 føre til noe bra? Ja, hvis vi fortsetter å tenke kritisk, diskutere, avdekker problemer og komme med nye løsninger. Avgjørelser vi tar i dag kan ha store ringvirkninger i fremtiden, så det er viktig at vi tenker over hvordan teknologien kan bli brukt og misbrukt.