Bjørn Stærk slakter web3 og blokkjede: - Dette bør ikke vi utviklere være med på!

- Vi i IT-bransjen har et ansvar for å ta et oppgjør med det som skjer nå, sier forfatteren og utvikleren.

Blokkjedeteknologi er en hemsko som hindrer bransjen i å fungere ordentlig, mener utvikler og forfatter Bjørn Stærk. 📸: Thea Rosef
Blokkjedeteknologi er en hemsko som hindrer bransjen i å fungere ordentlig, mener utvikler og forfatter Bjørn Stærk. 📸: Thea Rosef Vis mer

- Blokkjedeteknologi er en hemsko som hindrer bransjen i å fungere ordentlig. Heldigvis, for det de egentlig ønsker er å gjøre mer av livene våre til finansielle instrumenter. Finne opp digitale eiendeler og gjøre dem til spekulative investeringer, sier Bjørn Gregory Stærk, utvikler, forfatter og samfunnsdebattant, til kode24.

"Det finnes to typer programmerere: De som har så stor tro på sitt eget fagfelt at de vil la programvare styre så mye som mulig, og de som synes det er et mirakel når programmer fungerer, så la oss for guds skyld ikke gi dem enda mer makt enn i dag", skrev Stærk nylig i Morgenbladet og la til:

"Vi som tilhører sistnevnte gruppe, finner rikelig med stoff til marerittene våre i blokkjeden Ethereum".

Til kode24 tar Stærk et kraftig oppgjør med web3 og blokkjedeteknologi, som han hevder først og fremst er styrt av ideologi og pengeinteresser.

Blokkjede full av hull

Stærk, som selv har vært utvikler i rundt 20 år, peker på at det alltid er hull i all kode.

- Min holdning er derfor at det er et mirakel at noe funger i det hele tatt - hvis du tenker på alt som kan gå galt. Jeg tror mange i bransjen synes at koding er så gøy at alt bør bli kode. Dette er et tegn på overmot. Vi bør ikke kode mer enn nødvendig, sier han.

Han legger til at for å bøte opp mot de menneskelige feilene, har utviklere verktøy som hjelper dem til å gjøre en god jobb.

- Det skjer ikke med blokkjedeteknologien. Å bygge et system som dette, som forvalter så store verdier på et generelt språk som er inspirert av JavaScript, har tydeligvis ikke fungert så bra. Hele systemet virker veldig skjørt, sier Stærk, og viser blant annet til hackingen av NFT-spillet Axie Infinity der bakmennene stakk av med over fem milliarder kroner.

«Jeg tror mange i bransjen synes at koding er så gøy at alt bør bli kode.»

"Liberalistisk prosjekt"

En av sidene ved blokkjedeteknologi som bekymrer Stærk, er de såkalt smarte kontraktene – som blant annet Ethereum benytter seg av.

Forfatteren sier at man heller kunne sett for seg et språk som var egnet til å skrive kontraktlignende programmer og hvor det var vanskelig å skyte seg selv i foten. Ifølge ham handler kontrakter mye om å beskrive rettigheter og plikter mellom parter, så kanskje språket kunne vært særlig egnet til det.

- Med Ethereum prøver man på noe mer generelt. Da blir det vanskeligere å få det riktig, og så kommer noen og stjeler verdiene. Da jeg satt meg inn i Ethereum ble jeg overrasket over at det bare var brukt JavaScript-lignende teknologi. Utviklerne bak har ikke forsøkt å gjøre språket så presist som mulig, men enkelt, slik at det er lett å skrive ny kode, sier han.

Utvikleren er redd for en framtid der smarte kontrakter «fulle av hull» dominerer. Stærk sier at mange av pådriverne bak blokkjeden dyrker en liberalistisk ideologi som først og fremst handler om å bygge ned staten - andre ønsker å vinne kjappe penger på spekulasjon.

- Det meste av det som foregår innenfor web3-verdenen handler om et liberalistisk prosjekt. Det er bra hvis du er liberalist, men jeg synes egentlig ikke at det er det. Jeg er litt på vakt mot det man prøver å få til, sier han.

Frykter kontrakter med hull

Ifølge Stærk handler mye av blokkjedeteknologien om å flytte ting som i dag er under kritisk kontroll og en del av offentlighetens demokratiske funksjoner inn i en ren digital kontraktverden.

- Jeg tror ikke det er bra for noen. Det blir også skummelt når det er programmeringsfeil i kontraktene. Vi som jobber i IT-bransjen, har en tradisjon for ikke å tenke gjennom konsekvensen av koden vi skriver. Dermed har vi fått IT-giganter som masseovervåker oss og manipulerer offentligheten.

Stærk mener at web3 egentlig bare er en ny variant av den samme monopolutfordringen som vi står overfor i dag med selskaper som Twitter, Google og Facebook, bare med andre aktører som plasserer seg i maktens sentrum.

- Blokkjede er bare desentralisert i teorien, men i praksis er den avhengig av store aktører og tjenester som styrer markedet i stor grad, sier han.

Forfatteren legger til at hele web3 egentlig bare handler om folk som har lyst til å tjene penger og samtidig få andre til å betale regningen.

- Her har vi i IT-bransjen et ansvar for å ta et oppgjør med det som skjer. Dette bør ikke vi være med på.

«Vi som jobber i IT-bransjen har en tradisjon for ikke å tenke gjennom konsekvensen av koden vi skriver.»

Bare mening som cyberliberalisme

- Men i en verden der tekgiganter får stadig mer makt over internett, samtidig som det samme nettet blir hakket i stykker av stater som Kina og Russland, er ikke desentralisering og blokkjede en nødvendig vei å gå for å sikre et fritt, desentralisert internett?

- Blokkjedeteknologien gir ikke mening ut fra annen grunn enn ideologi. Hvis ideologien din er en variant av cyberliberalisme, gir det mening. Men du kan desentralisere på så mange andre måter. For eksempel ved å lage desentraliserte alternativer til sosiale medier, sier han.

Stærk tar i stedet til orde for politiske grep mot teknologigigantene. Dette kan være å slå ned på "monopoltendensene" hos tekgigantene, samt i større grad lage desentraliserte tjenester og eierskap til egne data og identitet.

- Hvis man går denne veien ville det bidratt til ekte desentralisering, men dette krever at staten blir endel av løsningen, sier han.

- For mange i den liberalistiske leiren er staten alltid problemet. Og de satser derfor på blokkjeder.